Jeg svetter, er andpusten og stiv og støl. En uke med Dance Central 3 har vært utfordrende. Jeg har hatt nieser rennende på besøk, og parketten i loftstua begynner å få slitemerker etter tusenvis av dansesteg fra trente og utrente kropper. Dance Central 3 setter dype spor etter seg.

Alle gode ting er tre

“Den vanskelige tredjeplata”, sier man ofte i musikkbransjen. For Harmonix sin del har “det vanskelige tredjespillet” alltid vært en overlegen suksess. Tenk Rock Band 3. Etter å ha gått fra plastgitar til fullt band i Rock Band, forbedret de suksessoppskriften i Rock Band 2, for så å gi full pinne i Rock Band 3 – et spill som ikke bare lar deg leke musiker men også gir deg sjansen til å lære deg å spille instrumenter på ordentlig.

Det samme har Harmonix gjort med Dance Central. Fra å være et underholdende dansespill man spilte en og en i Dance Central, videreutviklet det hele seg til et festspill for to spillere i toeren, og med det tredje spillet har de brutt alle grenser og barrierer ved å la deg koreografere selv og konkurrere på helt nye måter i et fantastisk intuitivt og lettfattelig spill.

Grunnoppskriften er den samme som før. Foran deg på skjermen har du en figur som danser, og du skal herme etter bevegelsene hans. Beveger du venstre bein litt feil lyser beinet til spillfiguren rødt. På siden kommer det opp dansekort som viser navnet og en indikasjon på hvilke bevegelser som er på vei. Koreografien er profesjonell, og resultatet er et spill som faktisk lærer deg å danse.

I år har Harmonis til og med skapt en engasjerende enspillermodus. Det har alltid vært litt ork å dra frem Dance Central når man har vært alene, det har liksom ikke vært så motiverende å jakte på poeng og stjerner i låt etter låt. I Dance Central 3 kastes du inn i en historie der man reiser i tiden for å erobre dansegulv fra 80-tallet frem til i dag.

Ja, det høres tullete ut, og det er det forsåvidt også. Men det er tull med glimt i øyet, og de kler den uanstrengte og energiske holdningen til spillet godt. Det er ingen som tror på ghettoblastere med tidsreiseteknologi og dansebevegelser som er fanget i tidsepoker og må danses fri, men i Dance Central 3 har jeg ingen problemer med å la fantasien få fritt spillerom. Historiemodusen gir meg plutselig et mål med å spille alene som de tidligere spillene har manglet.

Full fest

Men det er først i spillets flerspillermodus at den briljante feststjernen Dance Central 3 egentlig er kommer til sin rett. Der man i toeren kjempet mot hverandre gjennom ulike koreografier, kan man i treeren prøve seg på noen helt nye moduser. Keep the Beat er en moduse som kvitter seg med instruksene på skjermen. I stedet skal du ganske enkelt bare danse i takt med musikken. Kinect er smart nok til å se om du beveger deg i takt med musikken, og plutselig slipper man å stresse med å holde følge med litt for avansert koreografi, i stedet kan man bare bevege seg akkurat som man selv vil.

Det vil si, for å vinne duellen må du få mer poeng enn motspilleren, og det får man ved å stjele bevegelsene til motspilleren. Det er en finurlig balansert mekanikk som til tider blir hysterisk morsom idet man forsøker å finne på trekk som motstanderen ikke klarer å kopiere samtidig som man holder takten og også holder et øye med motstanderen.

En annen modus lar deg registrere dine egne bevegelser. Her må man spille inn samme bevegelse flere ganger hver som blir registrert i egne danseinstrukskort, så gjelder det å danse mot hverandre med sine egne og motstanderens bevegelser som kommer opp på skjermen.

Det er enkle ideer, perfekt gjennomført. Ikke minst viser det en ekstrem forståelse for danseglede og hva Kinect-kameraet er godt for. Det føles aldri feil å spille Dance Central med Kinect, jeg savner aldri håndkontrollen. Det er mer enn jeg kan si i utallige andre Kinect-spill som har vært flaue eksperimenter av tradisjonelle actionspill med påtvungen bevegelseskontroll.

Dance Central 3 kunne aldri eksistert uten Kinect, og utnytter sensoren for alt det er verdt. Å la spilleren registrere egne bevegelser og danse fritt er intet mindre enn prikken over i-en som har manglet i de foregående spillene. Det eneste jeg har å utsette på spillet er et par svake låter i låtlista, men ettersom man kan importere musikken fra de to forgjengerne for 400 MS-poeng skal jeg ikke klage for høyt.

Som Kinect-spill er dette hals og hode over alt annet som er lansert. Som dansespill er dette det mest smidige, lærerike og sosiale i sin klasse. Og som dataspill er dette fantastisk underholdning.

Se flere bilder fra Dance Central 3 på neste side!

Dance Central 3 er utviklet av Harmonix og utgis av Microsoft til Xbox 360. Spillet krever Kinect for å spilles.