Spill.no har vært hos Electronic Arts i Stockholm, blant annet for å spillet Need for Speed: Most Wanted og snakke med spillets produsent Matt Webster.

Dramatisk forskjellig

Etter tre-fire timer med intervjuer og testing av Medal of Honor: Warfighter, går turen endelig til Need for Speed-rommet. Jeg sier endelig, for Need for Speed: Hot Pursuit fra 2010, også fra Criterion, er et av mine favoritt-kjørespill. Og det lille jeg har sett av det kommende Most Wanted ser fantastisk ut.

Det vil si, det ser veldig ut som Hot Pursuit, men plassert i en åpen verden, som i Burnout Paradise. Ingen nedsettende sammenligning akkurat, men produsent Matt Webster, som har vært med Criterion siden starten, er ikke helt enig:

– Det er dramatisk forskjellig. Veinettet er bare toppen av isberget. Det er mye, mye, mye mer spillbarhet å finne i dette spillet. Men vi er selvfølgelig inspirert av spill vi har laget og spilt tidligere, og Most Wanted hadde aldri blitt laget om ikke Burnout Paradise  og Hot Pursuit hadde kommet først. Men for oss er de helt forskjellige ting, forklarer han.

– Du bestemmer

Uten noen særlige instruksjoner fra Criterion-gutta, blir vi sendt ut i Most Wanteds særdeles åpne verden, og vi begynner umiddelbart å tråle den sedvanlig imponerende spillervennlige menyen. Å kjøre rundt i byen mens man navigerer menyene føles helt naturlig, og ved hjelp av noen få knappetrykk kan jeg hoppe inn i et knippe biler spilleren før meg hadde åpnet opp.

Over alt i byen står det kjørbare biler parkert, og det er opp til meg å finne dem, og dermed åpne dem opp i menyen. Neste gang er de umiddelbart tilgjengelige.

– Sønnene mine på fem og syv år, liker å bare kjøre rundt og finne biler. Når de kommer over en ny, hopper de inn i den, og drar på leting etter politibiler de kan stikke av fra. Det er du selv som bestemmer hvordan du vil spillet Most Wanted, forteller Webster.

Distraherende åpent

Åpenheten i spillbarheten er slående. Jeg kan fokusere på å samle biler, jeg kan finne reklameplakater og hoppe så langt jeg kan gjennom dem, oppdage snarveier eller slå fartsrekorder. Eller finne meg et kappløp. Det føles som hvert bidige lyskryss har en ny utfordring å by på, og hver gang jeg snur meg, ser jeg en ny ting å finne på.

– Poenget er å la seg distrahere. Tenk deg at du er på vei til et startstreken i et kappløp, og så ser du en bil i nærheten. Og så ser du en reklameplakat. 15 minutter senere har du fremdeles ikke dukket opp til kappløpet. Og det er det som er så vakkert med dette spillet. For mye valgfrihet kan paradoksalt føre til at man blir helt paralysert, så vi har lagt inn et system som foreslår hva du kan finne på.

Autolog 2.0

Systemet han snakker om, er en forbedret utgave av den revolusjonerende Autolog fra Hot Pursuit. Her får man i sanntid beskjed når venner slår deg på bestemte strekninger eller tar rekordene dine andre steder, og lar deg utfordre disse med et velrettet knappetrykk. Denne nye utgaven er enda mer omfattende, og avhengig av hvilken bil jeg til en hver tid sitter i, kommer den med et utvalg forslag til aktiviterer.

Autolog bød imidlertid på litt problemer i Hot Pursuit for min del. Jeg ble for oppslukt i å holde rekordene mine, og endte opp med å aldri kjøre nye baner, fordi Autolog til stadighet rapporterte om gamle rekorder som var slått. Webster kjenner seg igjen i problematikken, men tar det ikke for tungt.

– Poenget er at du har det morsomt. Jeg kan ikke noe for at du er perfeksjonist. Vi kommer til å anerkjenne denne typen spillere ved å belønne grundig samling, men vi kan aldri forutse hvordan folk skal spille spillet. Alternativet hadde vært å gi spillerne en helt lineær opplevelse, men det er platt og kjedelig. La oss ha et åpent spill i en åpen verden, og la deg spille som du føler for. Vi stiller kun med forslag om hva du skal gjøre, og jeg synes det er slik det bør være, sier han.

Venner er alt

Etter å ha bekreftet at kjørekontrollene så å si er identiske med de fra Hot Pursuit, med boost-meter som lades opp via risikofylt kjøring og bensinstasjoner som reparerer og omlakkerer biler på flukt fra politiet, setter vi i gang med flerspillerbiten. Rosinen i pølsa, skal vi tro Webster:

– Det handler alltid om vennene dine. Når vi sier at spill er morsommere med venner, kommer det fra hjertet. Å koble opp vennenettverket er ekstremt viktig. Det er mange spill som kaller seg sosiale, men jeg synes ikke å overflomme Facebook-forsiden til vennene sine er særlig sosialt. Et sosialt spill fungerer når det engasjerer vennene dine til å spille. Og det er det Autolog-systemet gjør.

Spill.no-seier

Vi blir delt opp i to grupper, hver med sin gruppeleder. Han setter opp en spilleliste av konkurransegrener han enten har definert selv, eller plukket fra en liste. Og vi åtte skal spille gjennom hele listen sammen. Og før hver nye lek, handler det om å kappe til startstreken for ekstrapoeng.

Den første utfordringen er å hoppe opp på taket av en nærliggende bygning. Jeg finner kjapt veien til en diger skulptur, som jeg oppdager at kan fungere som rampe. Et par sekunder etter, krysses jeg av på laglisten, og kan kjøre rundt i byen og gjøre andre ting mens jeg venter på at de andre skal oppfylle kravet. Når det er over, kåres en rundevinner, og veien til neste startstrek er i gang. 

Denne gangen er det et krav å kjøre racerbil, og oppgaven er temmelig simpel: I et bestemt geografisk område skal laget gjennomføre et visst antall hopp over andre biler. Både de som står under hoppet og de som hopper blir belønnet likt. Vi samarbeider selv om det til syvende og sist handler om å samle mest poeng. Jeg rekker så vidt å juble over seieren, før det bærer videre til et kappløp fra en fjernliggende startstrek.

Og slik fortsetter det. Vi både konkurrerer og samarbeider oss gjennom ti slike minispill, før en endelig vinner blir kåret basert på sammenlagte poeng. Vinneren ble selvsagt undertegnede. Men gleden var kort. For det tok ikke lang tid før jeg prøvde å overtale de andre til å kjøre en runde til. Med nye spillelister av minispill.

Sømløst og åpent

Forskjellen mellom flerspiller og enspiller er minimal. Det vil si, den oppleves ikke i det hele tatt. Og hvis du syntes Burnout Paradise var åpent, har du mye å se frem til i Most Wanted. For det er så nær man kommer en sandkasse for bilentusiaster. Det handler om kappløp, fartsrekorder og bortgjemte hemmeligheter for de konvensjonelle spillerne, og en hel haug med muligheter til kreativ lek for de som har lyst til å slå seg løs. Å kjøre rundt i flokk og konkurrere om andres spillelister var helt klart et høydepunkt, og ved hjelp av de fantastiske menyene er man alltid kun et knappetrykk unna en annen utfordring.

Mens resten av årets bilspill fortoner seg noenlunde likt, er Most Wanted tittelen som virkelig tar sjangeren videre til nye høyder, og tillater bilentusiaster den samme friheten actionsjangeren har nytt i en årrekke. Som Webster selv forklarer det: Å ikke spille spillet er det spillet handler om.

Need for Speed: Most Wanted utvikles av Criterion Games og utgis av Electronic Arts for Xbox 360, Playstation 3, Vita og PC. Spillet slippes 1. november. Turen til Stockholm ble dekket av Electronic Arts.