Det var med blandede følelser jeg logget meg inn på Uplay for å spille The Division. Jeg gledet meg til et nytt storspill fra Ubisoft som ikke handlet om en snikmorder med skjulte knivblad i ermet, og et storspill som ikke er nummer X i en spillserie som stadig synker i kvalitet. Et MMORPG spill med leveling, modifisering av utstyr og basebygging satt i en nær fremtid med et realistisk preg. Det MÅ jo bli bra. På en annen side var jeg redd for at det skulle gå slik som med Watch Dogs, at jeg hadde for høye forventninger til spillet og at skuffelsen bare var noen timer med spilletid unna. Etter en utrolig episk intro, som forteller meg at Manhattan er avgrenset fra resten av verden og  overlatt til hordene pga. en pandemi, setter agent «Kennelol» (herregud jeg skulle ønske jeg hadde et fetere PSN nick)  i gang med prosessen av å ta tilbake Manhattan og gjeninnføre ro og orden. Nå, etter 25ish timer spilltid, sitter jeg enda med ganske blandede følelser. 

Gameplayet er dritkult. Det er utrolig tilfredsstillende og gjemme seg bak en bil, røyke ut fienden som gjør det samme, for å så blaffe dem ned med en modifisert SMG og en stasjonær selvstyrt drapsmaskin av et maskingevær. Jeg smiler også bredt når jeg treffer perfekt med klistergranatkasteren min, (midt i panna på en fiende omringet av sine egne) og ser stakkaren vifte febrilsk  med armene før jeg trigger den og ser alt rundt blir blåst himmelhøyt (muhahahaha!!!).  Jeg blir imidlertid grepet av småpanikk når jeg hører de sinnsyke brølene til en kar jeg vet har et balltre og null dødsforakt. Denne typene fiende er nemlig brukt for å få meg frem fra det «trygge» skjulestedet mitt bak den lille muren, slik at de gjøre hodet mitt om til en shiskebab. Hele det taktiske aspektet med kampene er svært godt gjennomført. Det er imidlertid en god del grinding og oppdragene er ikke akkurat supervarierte(jeg kommer tilbake til det senere) men fiendene er akkurat nok varierte med flammekastere, balltre, hagler, granater og ulike typer rifler til at kampene føles friske.

Utseendemessig er det dødsbra, selv om det forventes av et AAA-spill fra Ubisoft. Grafikken flyter bra, lite popins og det ser lekkert ut. To år etter jeg selv satte mine ben i New York og beså meg rundt i denne kolossen av en by mener jeg at jeg fortsatt husker en del, og mannskapet i Ubisoft har virkelig klart å gjenskape New York på mesterlig vis. Biler over alt, høye bygninger og folk som enten er redd for deg, tigger eller ønsker deg fjernet fra jordas overflate.  Været er dynamisk og endres tidvis, dette kan være utrolig irriterende da det plutselig kan være tåke og man kan knapt se 20m foran seg. Men det er da realistisk og det bidrar til en liten ekstra variasjonsfølelse.

Operasjonssentralen din har tre vinger. Sikkerhet, Teknologi og Medisin. Hver av disse tre vingene har 10 oppgraderinger som fikser dem opp og gir deg ulike fordeler og ferdigheter. Det er noe veldig motiverende med å se basen sin vokse og å jakte på oppgraderinger. Dette gjør at jeg vil komme tilbake til spillet. Oppgraderinger kan innebære at man får økt XP når man treffer noen i pannebrasken og ferdigheter varierer med klisterbomber, mobile helsestasjoner, sensorer osv. Å prøve å finne ut hvilken kombinasjon av ferdigheter som passer best sammen og til min spillestil er svært moro, da det ikke finne noe som er klart best eller dårligst. Om man liker å kaste granater eller sette opp “turrets” så finnes det opgraderinger for det meste. Når det kommer til å modifisere våpen derimot, må man riktignok velge beste mods til hvert enkelt våpen. Kikkerter til sniksytterrifler og stabilisator til maskingevær osv. Men jeg blir ikke helt grepet av det. Noen prosenter ekstra headshotskade eller en smule forbedret sikte er ganske «meh», i hvert fall når våpenet ikke ser noe spesielt kulere ut en gang. Crafting systemet virker ganske slapt gjennomført og er ganske kjedelig å holde på med. Det går ikke an å øke ferdiheten sin (slik som på Skyrim, WoW, you name it), man kan sjelden lage noe bra, og det tar for laaaang tid å finne materialer. Det virker litt som at det er med fordi det er forventet at et slik spill skal ha et craftingsystem. 

Oppdragene følger en ganske bestemt formel. Det finnes sideoppdrag som dukker opp rundt forbi på kartet, og disse går ut på en av de følgene: Fri gisler, beskytt  varer, drep alle, fiks antennen, finn en savnet agent eller skann etter smittekilder. Det også såkalte «encounters», disse er ikke oppdrag og de blir trigget når du går forbi. Her skal du også gjøre mer eller mindre det samme, drep en fiende, skann etter virus osv. Man får forskjellige belønninger i form av penger, ressurser til å oppgradere basen og gjenstander. Høres repetitivt ut? Ja, og det er det og. Hovedoppdragene går i stor grad ut på å oppgradere operasjonssentralen og finne ut hva som egentlig gjorde at Manhattan gikk til helvete. Disse fungerer som instanser. Type Destiny. Man kan gjøre dem alene, eller sammen med andre. Her anbefaler jeg på det sterkeste å gjøre det med andre, ellers mister man hele magien ved å taktisk slå ut fienden. Riktig nok MÅ man ha PSplus for å matchmake, ellers må man lete etter andre å spille med i «safezones», og sjansen er veldig liten for at du «fysisk» finner noen som vil gjøre akkurat det samme som deg på samme tid. I disse oppdragene skal man finne et eller annet eller skru noe på, mens man skyter seg gjennom horder av fiender og til slutt ender opp med en boss. Moro og mer inovativt en sideoppdragene. Det er også ganske kritikkverdig at noen av oppdragene er så godt som umulige hvis man ikke har en gruppe (som man igjen burde ha PSplus for å få).

Spillet  heter Tom Clancy`s The Divison. Det ryktes i gatene at spillet er basert på en bok som heter «The Collaps». Det kan jeg tro på. Men jeg har blitt vandt med at et Tom Clancy spill har fiender som dør etter et skudd i panna, eller en granat som går av under føttene på dem. Dette skjer ikke i The Division. Ikke i det hele tatt faktisk. En ganske stor feil i spillet er at fiendene er litt vel barske. De er som svamper for kuler. De bare suger til seg kuler og nærmest spytter dem tilbake for dobbelt så mye skade. Dette kan til en viss grad rettferdiggjøres ved at spillet handler om leveling og loot. Men jeg kjøper det ikke helt. Hadde det vert mutanter eller romvesen så hadde jeg slukt det rått. Men dette er folk! Og de gjør det ganske klart ved å gi fienden mål og mening, personligheter og motivasjoner til å være nettopp fienden din. En mann med hettegenser burde dø ganske kjapt nå fire personer fyrer av 120 skudd på trynet hans, uansett hvor barsk han er.

PVP delen kunne vert et spill alene. Det fungerer slik at ca. 25% av kartet er rødt. Og rødt betyr som alltid fare. Når som helst kan man gå inn i det som kalles «The Dark Zone». Selv om det har NULL hensikt å driste seg inn der før minimum Level 10, og da bør man være i gruppe med andre. Inne i dette området er det andre spillere på ca. samme nivå som deg. Man kan velge å stole på dem, holde seg unna dem, eller prøve å drepe dem før de dreper deg. Velger man imidlertid å drepe dem, blir man merket som «rogue» og det blir satt en pris på hodet ditt. Du blir også markert på kartet. Det er utrolig spennende og jeg får litt følelsen av «Day Z» møter Destiny på en finfin måte.

Det finnes det NPCer i The Dake Zone som er ganske mye vanskeligere enn den vanlige mannen i gata, og det er ofte flere av dem på en plass. Disse dropper selvsagt også bedre loot. Greit, skulle man driste seg inn i The Dark Zone alene så må man i det minste være maks Level i din egen levelgruppe. Da kan man ta ut noen NPCer og samtidig ikke være bekymret for å bli myrdet på verste vis av andre spillere. Når man omsider har samlet opp godsaker i dette området må man få dem ut. Man kan ikke bare ta dem i sekken å spasere ut, fordi de er kontaminerte (de bærer smittefare). Derfor må man finne et «extractionpoint», signalisere helikopter og hekte sekken sin på et tau og få tingene flydd hjem til hovedkvarteret. Når man gjør dette, blir andre spillere signalisert om at det er et helikopter på veg. Man blir også overfalt av NPCer som vil stoppe deg fra å stikke av med godsakene. Mye moro altså.

Alt i alt syntes jeg The Division er et bra spill med mange gode aspekter, men som lider av noen småfeil. Det gjøres mye rett og jeg kan absolutt se underholdningsverdien i å bygge opp basen sin, levle, finne ut taktikker osv. Det blir og litt for mye repetitiv «grinding» for min del.