Selv om Akira Toriyama tragisk gikk bort tidligere i år er det ingenting som tyder på at hans ettermæle viser tegn til å sette på bremsene med det første. Tidligere i år fikk Sand Land både sin første filmatisering og spill. Her forleden fikk vi en helt ny Dragon Ball TV-serie som var ført i pennen av Toriyama selv før hans bortgang og nå, hele sytten år etter forrige tilskudd fikk vi en oppfølger til slåssespillserien Dragon Ball: Budokai Tenkaichi, eller Sparking! som den heter i hjemlandet.

Men først må vi holde tungen rett i munnen, for her kommer det til å fly mange fremmedord. Og takket være lokalisering og kyniske internasjonale utgivere med dollartegn i øynene er det litt vanskelig å holde styr på hvilket spill som hører til i hvilken serie.

Dragon Ball: Sparking! Zero er som nevnt en oppfølger til Dragon Ball: Budokai Tenkaichi serien som var en 3D Arena slåssespill serie som først kom ut på PlayStation 2 i 2005 og var utviklet av Spike Chunsoft.

Verken Sparking! Zero eller Budokai Tenkaichi har noe som helst, bortsett fra å også være slåssespill basert på Dragon Ball, å gjøre med Dragon Ball: Budokai serien fra 2002 som var utviklet av Dimps som også var gitt ut på PlayStation 2, men som var mer som et tradisjonelt tre-dimensjonelt slåssespill sett fra siden, mer i stilen av spill som Dead or Alive eller Tekken.

Budokai Tenkaichi serien er kjent for sitt tredjepersons over skulderen perspektiv hvor du i beveger deg rundt i en arena hvor motstanderen din også befinner seg og kampene fremstår mye mer som de gjør i tegneserien. Komplett med lynrask slåssing, plutselige teleporteringer bak fienden, kasting av energikuler, opplading av energi, skriking og forvandling til høyere former av karakterene du spiller som. Altså langt fra det man tenker som tradisjonelt for slåssespill, men godt innafor det vi forventer av Dragon Ball.

Sparking! Zero gjør alt dette og mer til med over 182 forskjellige karakterer å spille som. Vel å si forskjellige er gjerne å tøye strikken litt når 21 av dem er variasjoner av Son Goku, men alle er forskjellige på sin måte.

Det er så mange intrikate og kompliserte mekanikker som ligger til grunn i kampsystemet i Sparking! Zero at jeg kunne brukt hele anmeldelsen på å kun snakke om det, men det skal jeg heller spare dere for. Med det sagt så vil jeg poengtere at hadde det ikke vært for at det er så pass skreddersydd for nettopp slåssingen vi er vant til å se på skjermen eller på sidene i tegneseriene våre, så hadde det ikke fungert på nært så bra som det gjør.

Alt Sparking! Zero gjør er ut av kjærlighet til hvor det hele kommer fra og det lyser gjennom. Men det gjør nok også sitt for å holde utenforstående på avstand. Dette er ikke et spill du plukker opp for første gang og gir juling til en som har spilt det mye, for å si det sånn.

«Previously on Dragon Ball Z: Kai»

Siden Sparking! Zero er det første nye spillet i serien siden 2007 så er det altså det første som har kunne tatt høyde for ting som har skjedd etter at Toriyama igjen tok opp pennen etter å ha latt Dragon Ball ligge siden slutten av Buu sagaen i 1995. Det vil si at karakterer fra Dragon Ball Super tegneserien og Dragon Ball Super: Broly filmen fra 2018 også dukker opp, mens Dragon Ball GT, som den ikke-kanoniske fortsettelsen det er, fortsatt er med, men har blitt nedgradert i seriens øyemed.

Fremtidig nedlastbart innhold vil også ta med karakterer fra Dragon Ball Super: Super Hero filmen fra 2022 og karakterer fra den brå ferske Dragon Ball Daima serien som kommer på Netflix på fredag.

Episode Battle er det nærmeste spillet kommer til en hovedmodus å regne. Her får du muligheten til å spille gjennom historiene i Dragon Ball, fra Dragon Ball Z og utover, sett fra øynene til karakteren du velger å spille som. Først er det kun Goku du kan velge som men etterhvert så låses også Vegeta, Gohan, Piccolo, Future Trunks, Frieza, Goku Black og Jiren opp.

Budokai Tenkaichi serien har lenge hatt såkalte «What If» elementer som tar for seg hva som ville gått annerledes om forutsetningene i historien var annerledes, og det har Sparking! Zero også tatt med seg, men gjort en litt annerledes vri på.

Underveis i historien vil spilleren bli gitt valg som for eksempel når Radditz først ankommer jorden så kan spilleren som Goku velge om man skal slå seg sammen med den tidligre erkefienden Piccolo, slik som skjedde i serien, eller om man skal takke nei og heller ta med seg vennene sine i møte med Radditz. Ved første øyekast har gjerne ikke dette så mye å si til eller fra, da det bare betyr at du har med deg en annen karakter enn du ellers ville hatt, men herfra eskalerer det raskt.

Hvis du da klarer å besiere Radditz uten at Goku dør, slik som skjer i tegneserien, så blir Goku heller aldri trent av King Kai, noe som gjør at han ikke lærer den svært viktige kraftforsterkende teknikken Kaioken, som du som spiller da ikke får tilgang til, så når Vegeta og Nappa kommer ett år senere så har Goku og de andre Z-Fighterene forberedt seg på andre måter, og sommerfugl-effekten er i fullsving.

Denne spesifikke «What If» forgreningen jeg har brukt som eksempel spiller seg ut helt til Frieza sagaen er over, og når du kommer så langt så har mye skjedd svært annerledes enn hva man fikk se i tegneserien. Etter det så er det tilbake til hovedhistorien slik den ble fortalt i tegne- og TV-seriene.

Noen av utfordringene du får gjennom disse forgreiningene er bortimot noe av det vanskligste jeg har spilt i nyere tid, og det er nesten helt sykt at utviklerne forventer at du skal klare det. Eksempelvis det å slåss mot Great-Ape Vegeta uten Kaioken (som i spillet er en 2,5x buff til alle angrep) tok meg sikkert 15 til tyve forsøk. Men det var SÅ verdt det når det endelig satt.

Bonus Battles er spesielt skreddersydde kamper med gitte betingelser som tar for seg ting som ikke skjedde i historien eller som skjedde før Dragon Ball Z, som for eksempel når Goku viser Master Roshi sin Stein-Saks-Papir teknikk. Gjennom Custom Battles kan spillere lage sine egne kamper med gitte betingelser og forutsetninger, og via World Library kan disse deles mellom spillere.

Jeg vet det er nerdete av meg å si, men jeg gliste fra øre til øre når jeg så at disse kampene får sin egen Episode Title stillbilde slik som alle Dragon Ball episodene har før episoden begynner. Det var bare noe veldig nostalgisk over det hele.

I Battle modusen kan man velge et lag på opptil fem fightere å slåss med enten datastyrte fiender eller mot andre spillere online på tvers av tolv forskjellige omgivelser, hvor flere av dem har forskjellige variasjoner.

Dessverre var det ikke planlagt før i siste liten å ha med split-screen flerspiller så den eneste omgivelsen man kan bruke hvis man ønsker å spille sammen lokalt er Hyperbolic Time Chamber. Den fungerer mer enn godt nok til formålet, men jeg krysser fingrene for at vi kan få flere nivåer på sikt. Uansett skal utviklerne ha skryt for å høre på spillerne som ønsket seg split-screen flerspiller.

World Tournament modusen er muligheten til å spille gjennom en av Dragon Ball seriens mange kampsport turneringer, alt fra Tenkaichi Budokai til Cell Games, Tournament of Destroyers og Yamcha Games. Spillere har også muligheten til å skreddersy og dele sine egne turneringer med andre, men egendefinerte forutsetninger og betingelser som hvilke karakterer som kan brukes, hvilke regler som skal gjelde etc.

Dragon Ball: Sparking! Zero har hatt litt oppstartsproblemer når det kommer til flerspiller serverene, og enn så lenge så har jeg slitt med å få matchmaket med andre spillere. De gangene jeg har kommet gjennom har jeg blitt så sønderknust av motstanderen at det ikke akkurat gav mersmak å vente like lenge på neste mulighet til å bli grust. Dette har også forøvrig vært tilfelle når jeg har prøvd å spille med folk utenom å gå gjennom matchmaking, så det er litt uheldig at det er sånn når spillet eller er så innmari bra gjennomført.

Musikken og presentasjonen er i særklasse i Sparking! Zero. Hele spillet er presentert i samme stil som Dragon Ball Super: Broly filmen fra 2018 og ser aldeles nydelig ut. Musikken står også i stil med både Dragon Ball Z Kai og Dragon Ball Super og bare menyene i seg selv, dog de ikke er de enkleste å ta seg rundt i, er proppfulle av nostalgiske hint og vink til seriens 40 år lange historie.

Mellomsekvensene i Episode Battles er ofte mye stillbilder men som er dubbet over, mens andre ganger er det ren tekst som man må lese. Noen ganger er mellomsekvensene også animert i spillmotoren, noe som fungerer greit nok, men du ser jo at det ikke var det spillmotoren var laget for.

Sean Schemmel og Christopher Sabat er selvfølgelig tilbake i sine roller som Goku og Vegeta, men også de andre rollene Sabat beklær som Piccolo, Yamcha, Shenron, Zarbon, Recooome, etc. Andre gjenkjennelige stemmer er Kyle Herbert som voksne Gohan, Matthew Mercer som Hit og ikke minst James “Spike fra Buffy” Marsters som Zamasu.

Dragon Ball Sparking! Zero er potensielt det siste Dragon Ball spillet vi noensinne trenger, for nå gjør det oppstillingen komplett. Sammen med spill som Dragon Ball FighterZ og Dragon Ball Z: Kakarot har vi nå full dekning over alle sjangrene. Vi har action rollespillet Kakarot, et tradisjonelt anime slåssespill for bruk i turneringer i FighterZ og nå har vi fanservice arena slåssespillet Sparking! Zero som leverer så å si på alt jeg kunne ønske meg fra en fortsettelse av spillene jeg spilte for snart tyve år siden.