Etter en viss svenske lanserte et lite spill som etterhvert skulle vokse seg til å bli et kulturfenomen av  en nesten ufattelig størrelse med Minecraft, var det egentlig bare et spørsmål om tid til noen tok en real titt på det, for så å si: «Du, Det der skal vi kunne gjøre bedre ass». Og mens det er mange som har kommet og gått, både prøvd og feilet, er det ingen etter min mening som kom så nær som Square Enix kom med Dragon Quest Builders fra 2016.

De fleste kjenner nok Dragon Quest som en av Final Fantasy seriens argeste konkurrenter før rollespill gigantene Square og Enix slo seg sammen. Her i vesten var det vel egentlig aldri noen tvil om hvilken serie som var størst, men i seriens hjemland var historien en helt annen.

Uten å spore for mye av fra temaet til denne anmeldelsen, hører det med til seriens historie at selv om lanseringsdagen for spill i Japan tradisjonelt sett har vært lagt til torsdag, ble det gjort unntak for Dragon Quest serien, da såpass mange elever og arbeidstakere pleide å ta ut sykemelding for å spille hvert nye spill i serien på lanseringsdagen. Et unntak som fortsatt blir gjort til den dag i dag da det nyeste spillet i kjerne serien, Dragon Quest XI: Echoes of an Elusive Age, også ble lansert på en lørdag.

Konseptet til det første Dragon Quest Builders var på mange måter så fortreffelig likt Minecraft, at det nesten kunne virke som om Square Enix hadde sneket seg inn hjemme hos sötabror utstyrt med matpapir og en kullstift for å kopiere designpapirene deres. Men som det oftest er i “klone” bransjen var det i måten Dragon Quest Builders klarte å skille seg fra spillet det søkte å kopiere som gjorde det til noe virkelig spesielt.

Ved siden av de åpenbare likhetene til Minecraft hvor du knuser blokker for så å bygge noe med det du får fra de blokkene, fant Dragon Quest Builders veien til  hjertet mitt med å være mer strukturert gjennom å ha en historiedrevet gulerot som drev meg fremover hver gang jeg kom til den delen av spillet hvor jeg tradisjonelt sett ville valgt å hoppe av såkalte Sandbox Survival spill.

I Dragon Quest Builders besto spill-loopen av å reise rundt i en post-apokalyptisk verden hvor helten fra Dragon Warrior (det første spillet i Dragon Quest serien) hadde tatt parti med spillets skurk og brakt mørke over verdenen. Som en profetert frelser i en verden som hadde glemt kunsten av å bygge falt det til deg å hjelpe innbyggerne med å gjenoppbygge sivilisasjonen ved å finne opp forskjellige ting som kunne bedre hverdagen deres, hjelpe dem forstå at de var undertrykket og ledet et opprør mot de som ville holde dem nede.

Spillet tok ikke seg selv for høytidelig, og det hjalp selvfølgelig også at Dragon Quest Builders nærmest rant over med sjarmen originalserien har vært kjent for, komplett med Akira Toriyama’s fantastiske figurdesign, velmenende stereotypiske karakteriseringen av de forskjellige folkene du må hjelpe underveis og en god dose jovial humor.

Grunnen til at jeg går så langt som å nesten oppsummere alt hva det første Dragon Quest Builders spillet gjorde riktig er fordi det samme kan i stor grad sies om dette spillet. Dragon Quest Builders 2 er nemlig den typen oppfølger som beholder det som funket, samtidig som det prøver å fikse flere av ankepunktene jeg hadde etter å spilt gjennom det første spillet.

Spillet er satt i etterdønningene av nok en apokalypse, som denne gangen forekom som et resultat av at forsmådde følgere av Hargon, skurken fra Dragon Quest 2, har bestemt seg for å kvitte seg med alle av verdenens byggere og samtidig påtvinge folket en streng religiøs doktrine som sier at å skape noe er synd, men å ødelegge vil lede til frelse. Banalt som dette plotte gjerne høres, er det opp til deg, den siste byggeren i live, å nok en gang gi sivilisasjonen sparket bak det trenger for å løfte seg fra asken og stå opp mot bøllene som kaller seg The Children of Hargon.

Selv om Dragon Quest Builders 2 ved første øyekast kan virke til forveksling likt det første spillet, gjør det likevel mange smarte grep for å fikse flere av friksjonpunktene fra det første spillet. Først, og gjerne viktigst, gjør det endringer på hvordan strukturen til historien belønner innsatsen til spilleren. Mens man i det første spillet reiste fra sted til sted med eneste mål for øye å fikse det som er galt der, for så å legge stedet man har tilbrakt 20 talls timer i å bygge opp bak seg for aldri å vende tilbake, har DQB2 en langt mer åpen struktur som tillater spillerne å besøke de forskjellige stedene man har vært med på å gjenoppreise, mens man samtidig kan høste godene av å ha fått stedet opp å gå igjen.

Man tar fortsatt for seg oppgavene spillet setter foran deg på en lineær måte, og man kan ikke reise til neste øy før man er ferdig der man er. Men bare det å kunne besøke de man har hjulpet, for å se hvordan det går med dem og det du har vært med på å bygge for dem gjorde underverker for å få meg mer investert i det spillet satt meg til å gjøre.

Foruten om øyene man besøker gjennom spillets historie har man også en egen øy som man står fritt til å gjøre som man vil med. Deler av historien tar deg, og eventuelle følgere man har plukket opp langs veien, tilbake til denne øya for å løse et par oppgaver underveis, men i all hovedsak er denne øya å regne som spillets mer frie byggemodus. Et sted hvor du kan invitere andre spillere til for å hjelpe deg eller bare for å beundre byggverket ditt gjennom spillets online flerspiller modus. 

Dragon Quest Builders 2 kvitter seg også med en del større irritasjonsmomenter fra det første spillet. De strenge begrensningene på hva man kan bære med seg til enhver tid har blitt slipt ned ved at man har en stor bag som man kan oppbevare det man ikke trenger øyeblikkelig tilgang til, samtidig som at matrialer fra kister plassert rundt om i byen automagisk blir brukt etterhvert som man trenger dem for å bygge noe på arbeidsbenken, smien eller ambolten. Våpen og verktøy har heller ingen begrenset varighet lenger, og den eneste absolutte nødvendige formen for forsyninger man bør ta med seg ut på tokt er mat og medisiner. For uten mat og drikke, duger byggeren ikke.

Det jeg savner fra spillet derimot, er en bedre grunn til å gå ut å utforske øyene annet enn å kun være i tjeneste for oppdragene vi blir gitt av innbyggerne. For alle problemene jeg har med Minecrafts manglende struktur, skal det alikevel sies at mye av spillets sjarm ligger i det å utstyre seg selv for en større utgraving, stake seg ut en kurs og bare la timene fly. I Dragon Quest Builders 2 har man så og si ingenting igjen for å spille spillet mer løssluppent enn hva spillets historie dikterer, og sett i sammenheng med andre spill i samme sjanger er dette litt skuffende.

Mens det første Dragon Quest Builders spillet kom som et friskt pust til en sjanger som hadde begynt å stagnere, kommer jeg ikke fra følelsen av at oppfølgeren gjerne burde gjort mer for å få de to ytterpunktene av denne sjangerne til møtes på midten. Dragon Quest Builders 2‘s rigide struktur, som vel og møre var svært kjærkomment i seriens første inkarnasjon, blir i mine øyne spillets egen verste fiende.

Dette fremstår ikke som et veldig stort problem sådan, for det er mer en nok innhold i spillet til å holde en underholdt i 30 – 40 timer om man vil det, om ikke mer, og mange av oss spiller spill for å bli ferdige med dem og har gjerne ikke tid til at alle spill skal vare evig. Men det er likevel en grunn til at Minecraft har holdt seg selv så relevant over årene som har gått, og i den avdelingen mangler Dragon Quest Builders 2 dessverre det lille ekstra. At spillet heller ikke har noen form for lokal flerspiller trekker opplevelsen også litt ned for meg, da dette er et spill jeg gjerne skulle ha spilt sammen med barna mine.

«Mer av det samme, men bedre« er stikkordet for hva Dragon Quest Builders 2 har å by på. Som oppfølgeren til en av de store overraskelsene fra 2016 gjør spillet veldig mye rett, og det fortjener det ros for. Men som en som hadde håpet at spillet skulle bygge videre på konseptet det la til grunn i det første spillet kan jeg ikke hjelpe for at jeg kommer fra det litt skuffet. Likevel er det mengdevis av moro å ha med Dragon Quest Builders 2, og spesielt hvis man med dette kommer til serien for aller første gang.