Det er noe eget med Ninja Theory’s spill. Noe seriøst, en slags overordnet tanke, som andre spillutviklere mangler. Etter to timer med «Enslaved: Odyssey to the West» har jeg troen på at utvikleren vil gi oss et balansert og spennende actionspill i starten av oktober. Og hvis historien fortsetter like bra som den begynner, snakker vi potensielt om et av årets største spill.

Drama

Selv om det Playstation 3-eksklusive «Heavenly Sword» ikke innfridde de skyhøye forventningene fansen hadde, var det noe forfriskende over Ninja Theorys tilnærmingsmåte ovenfor actionspillsjangeren. Der andre actionspillutviklere fokuserer utelukkende på beinharde actionscener når de skal presentere spillene sine, har Ninja Theory klokketro på spillfigurene og handlingen. Actionscenene i både «Heavenly Sword» og «Enslaved: Odyssey to the West» står ikke tilbake for konkurrerende spill i sjangeren, men det er likevel det å fortelle en god historie som er fokuset til Ninja Theory.

Og da snakker vi ikke om å fortelle en historie gjennom eviglange mellomsekvenser. «Enslaved: Odyssey to the West» begynner ombord i en diger flymaskin. Et slaveskip fra et eller annet ondt imperium, med en fersk ladning slaver ombord. Jeg er Monkey, en smidig, hissig og brutal slåsskjempe, og ved hjelp av lekre Trip slipper han ut av cella si, og må forsøke å komme seg av skipet og vekk fra slavedriverne.

Har du spilt «Uncharted 2» er sjansen stor for at du husker den dramatiske starten på spillet der Nathan Drake forsøker å komme seg av et havarert tog som henger utfor et stup. Starten på «Enslaved: Odyssey to the West» minner mye om Nathans eventyr, bare enda mer actionfylt. Trip forsøker å komme seg av flyet, Monkey forsøker å følge etter, og underveis går hele flymaskinen ad undas: det brenner og smeller og nærmer seg jorda raskt og gæli.

Å komme seg av flyet i live fungerer som en bra opplæring i spillets kontrollsystem, som Monkey er jeg svært akrobatisk, og kan klatre og hoppe og svinge meg fra plattform til plattform. Manøvreringen i terrenget fungerer helt flott, og responsen på mine instrukser til Monkey er presis og kjapp. Etter mye dramatikk, akkompagnert av eksplosjoner, slåsskamper mot digre roboter og halsbrekkende hopp på flyvinger, lander Monkey og Tripp i New York via et lite rømningsfartøy mens det gigantiske lasteflyet flyr et stykke videre før det smeller ned i New Yorks overgrodde gater.

Utforsking

Det er først nå det ekte eventyret begynner. Monkey, som ble slått i svime av den harde landingen, våkner opp med et elektronisk pannebånd på seg. Et slavebånd kontrollert av Tripp, som trenger hans hjelp for å finne veien hjem. Motvillig må Monkey begi seg ut på et eventyr med en ny kompanjong.

Selv om tempoet roer seg etter den heseblesende åpningen ombord i flyet, er det ingen tvil om at «Enslaved: Odyssey to the West» først og fremst er et actionspill, med fine innslag av utforsking og oppgaveløsning. Radarparet Tripp og Monkey har fra første stund en elektrisk kjemi mellom seg, og det er nettopp dette forholdet som får meg til å spille videre.

Som Monkey klatrer og hopper jeg, åpner dører og senker bruer for Tripp, som ikke er like smidig som meg. Grafikken er som regel flott, Monkey beveger seg kjapt, men bevegelsene kan virke litt flytende av og til, som om han svever et par centimeter over bakken og moonwalker litt av og til.

Følelsen av å utforske er uansett storslagen. Et post-apokalyptisk New York har aldri sett så vakkert ut, her er storbyjungelen erstattet med ekte jungel, alt er grønt og overgrodd, og innimellom skumle ruiner lurer dødelige roboter.

Kampsystemet fortjener å nevnes, det er nemlig akkurat så smidig og presist som jeg hadde håpet på. Jeg lærer meg fort å parere, kaste meg unna, og ulike angrepstyper, og det dynamiske kameraet gjør kampene ekstra intense. Etterhvert som vi kommer lenger inn i New York, lærer jeg også å skyte, og selv om disse sekvensene ikke føles så gjennomførte som nærkampsystemet, er det en viss dynamikk i hvordan man må skyte vekk skjoldet til fienden før man kan ta de på nært holdt som virker gjennomtenkt.

Gjennomtenkt

«Enslaved: Odyssey to the West» virker nemlig svært gjennomtenkt i alle ledd. Det har et dynamisk kampsystem, en engasjerende historie, en verden som kan utforskes ved hjelp av akrobatiske manøvre, og to spennende hovedpersoner. Da jeg tidligere i år snakket med Tameem Antoniades fra Ninja Theory om spillet, slo det meg at han til tross for et velfungerende actionsystem var mer opptatt av å fortelle meg en god historie om de to hovedpersonene Tripp og Monkey. Etter to timer med «Enslaved: Odyssey to the West» ser jeg allerede et lovende actionspill her, men det som virkelig kommer til å avgjøre om dette blir et bra eller meget bra spill er akkurat det Antoniades snakket om: Monkey og Tripp.

Foreløpig har jeg ikke spilt nok til å vite hvor historien egentlig er på vei, men kjemien mellom de to stemmer bra fra første stund, og jeg må innrømme at jeg er spent på å følge dem videre i den endelige versjonen av spillet.

Se flere bilder fra spillet på neste side!

«Enslaved: Odyssey to the West» utvikles av Ninja Theory og utgis av Namco-Bandai. Spillet lanseres på Playstation 3 og Xbox 360 8. oktober.