I over ti år har Media Molecule vist oss at når det kommer til originalitet er de blant de beste studioene Sony har i sin stall. Men selv med strålende spill som LittleBigPlanet spillene og Tearaway under beltet regner jeg ikke med at jeg er helt alene i å ha tenkt at de kanskje hadde tatt seg vann over hodet med Dreams. Selv lenge etter at vi først hørte om spillet, som var helt tilbake til da Sony viste frem PlayStation 4 for aller første gang, følte jeg det var vanskelig å plassere det på en knagg. Media Molecule sa det rett ut at de skulle revolusjonere selve konseptet av å la spillere skape noe, men hva skulle det egentlig bety, og kunne det i det hele tatt la seg gjøre innenfor rammeverket av spillmediet?
Vel, etter å ha prøvd Dreams i en liten uke har Media Molecule overbevist meg. Dette er sannelig heftige greier.
Dreams er, enklest fortalt, en plattform hvor spillere kan “skape, dele og spille” alt fra små kunstverk til storslåtte opplevelser som samfunnet gjennom samarbeid og skaperglede har bidrat til å sette sammen. For abstrakt sier du? Vel, tenk de beste sidene av de brukerskapte nivåene i spill som Super Mario Maker og LittleBigPlanet, bare på en langt mer omfattende skala.
Ved hjelp av Dreams intuitive verktøy kan hvem som helst forme sine egne 3D-modeller, designe omgivelser, animere, programmere, komponere, regissere og mye, mye mer. Alt i tjeneste av å la spillerne få utfolde seg kreativt på så mange måter som overhodet mulig.
Er du som meg og gjerne ikke så kreativ av deg eller kanskje ikke har noen form for bakgrunn innen noe av dette er det likevel plenty å ta seg til med i Dreams. For det første har Media Molecule laget noen særdeles gode introduksjons videoer og oppgaver som i det minste kan gi deg en grunnleggende forståelse av hvordan verktøyene plattformen gir deg fungerer, slik at du på den måten enten har et sted å begynne eller i det minste får litt innsikt i hvordan andre lager sine skapelser.
Og for utenom å faktisk skape noe selv kan du gjennom tilbakemelding-systemene i spillet gi ros og oppmuntring, samt hjelpe utviklere med å teste skapelsene sine. Eller så kan du opptre i form av en slags kritiker/kurator/tastemaker hvor du løfter frem de opplevelsene du mener fortjener oppmerksomhet.
Gjennom Dreams er alle i stand til å bidra på sin egen måte.
I hjertet av alt dette finner vi Dreamiverse, som er et slags oppbevaringssted hvor alt som lages i Dreams kan deles med de andre skaperne, hvor da skaperen av det som deles blir akkreditert i det nye som blir laget ved hjelp av det som lånes. Nå gikk det gjerne litt raskt her: Enklere fortalt er det hele en slags kollegial produksjon hvor, la oss si for eksempel at du har et spillkonsept du ønsker å realisere, men du er hverken så god på å designe 3D modeller eller komponere musikken du hadde planlagt. Gjennom Dreamiverse kan du da finne de tingene du trenger til det du planlegger å skape, tilpasse dem til å passe sammen med din visjon, og alle involverte vil bli akkreditert for arbeidet de har puttet inn underveis.
Jeg skal ærlig innrømme at jeg er en smule svak for spill som våger å gjøre noe nytt og annerledes, og at Dreams både gjør noe nytt og annerledes er bare forbokstaven. Måten utvikler Media Molecule har klart å lage en plattform hvor så og si hvem som helst kan lære seg de grunnleggende ferdighetene som skal til for å enten lage et spill eller en annen form for interaktiv opplevelse er rett og slett forbausende.
Dreams har et helt enormt iboende potensial, og fra det jeg har sett av det så langt, ser det sannelig ut til å leve opp til det. I løpet av den lille uken jeg har hatt med spillet har jeg gått fra å være en optimistisk skeptiker til en troende mann som nesten ikke kan vente til spillet blir lansert slik at vi kan se hva slags opplevelser folk kan finne på å lage.
Gitt at dette slår i gjennom slik jeg håper og tror at det vil etter å ha spilt det, kan Dreams være starten på en helt ny måte å tenke på den typen spillutvikling vi tidligere har sett relegert til nettsamfunn som Kongregate, Newgrounds og Itch.io.
Folk som “går med en spillutvikler i magen” kan ved hjelp av spillets verktøy få utløp for sine kreative lyster, slik at spillet de gjerne har gått å tenkt på å utvikle i årevis men som de har latt være å realisere på grunn av manglende erfaring og tiden det tar å tilegne seg kunnskapen som er nødvendig, endelig kan bli en virkelighet.
Slagordet skriver seg nesten selv: Dagens Drømmere™ kan raskt bli til morgendagens Indie-utviklere