Før jeg starter med anmeldelsen vil jeg veldig gjerne forklare litt om min bakgrunn innenfor strategispill-sjangeren. For det første har jeg aldri vært noe spesielt stor fan av sjangeren og jeg har derfor heller aldri satt meg virkelig inn i den. Jeg har riktignok brukt utallige timer på å spille diverse strategispill, som «Command & Conquer: Red Alert 2» og «Warcraft III», med venner i små samlinger og på større datafester. Derimot er det lenge siden jeg har funnet både tid og interesse til den slags og jeg har derfor falt helt av strategispill-vognen. Jeg har faktisk ikke rørt et sanntids-strategispill siden «Command & Conquer: Generals – Zero Hour» i 2003.

Det er med andre ord ikke den mest egnete personen som nå anmelder tidenes mest etterlengtede strategispill. Det har seg bare sånn at vi ikke kunne finne noen andre til å ta seg av spillet og jeg måtte derfor ta det på min kappe. Jeg vil selvfølgelig prøve, så godt jeg kan, å se spillet med den oppmerksomheten det fortjener, men jeg vil ikke gå så altfor langt ned i dypet av spillmekanikker eller det konkurransedyktige nettsamfunnet. Jeg håper dere kan vise forståelse for dette og at dere likevel får noe ut av anmeldelsen.

Midt i en trehodet konflikt

«StarCraft II: Wings of Liberty» er oppfølgeren til Blizzard Entertainments prisvinnende «StarCraft» fra 1998. Spillet er et såkalt sanntids-strategispill eller RTS (Real Time Strategy) satt til det 26. århundret. Det har gått fire år siden hendelsene i «StarCraft: Brood War», og vi følger nå Jim Raynor og hans opprørerstyrke Raynor’s Raiders i deres kamp mot keiseren Mengsk og hans undertrykkende regime. Det hele blir videre tilspisset når de insektlignende Zerg-vesene igjen invaderer, som igjen gjør at de mystiske Protoss-kreftene også tar opp kampen. Jim Raynor og hans Raiders må altså kjempe i en krig med fiender på alle kanter samtidig som de prøver å forstå seg på de forskjellige maktenes mål og begrunnelser.

Det er en ganske dyp historie med mange nyanser og undertoner og det føles hele tiden som om du er på randen av å oppdage noe stort. Handlingen er fylt med et bredt spekter av spennende karakterer og fans av serien vil umiddelbart gjenkjenne mange av dem, det gjør dem derimot ikke noe mindre interessante for oss som ikke er så kjent med dem. De som gleder seg til å oppleve spillets handling fra Zerg og Protoss sine perspektiver, må derimot være forebredt på enda litt ventetid. Blizzard Entertainment har nemlig valgt å fokusere «StarCraft II: Wings of Liberty» på Terran (menneskerasen) sin historie, mens de kommende utvidelsespakkene «Heart of the Swarm» og «Legacy of the Void» vil fokusere på Zerg og Protoss-kampanjene. Flerspillerdelen vil selvfølgelig være åpen for alle tre rasene fra start av.

Anmeldelsen fortsetter på neste side.

Mye atmosfære, men lite nytt

Rent spillmessig har det skjedd lite på tolv år. «StarCraft II: Wings of Liberty» fungerer veldig likt forgjengeren og folk som er vant med sanntids-strategispill vil føle seg hjemme med en gang. Det er forsåvidt ikke noe feil i det og man kan jo ikke forvente at Blizzard Entertainment skal gjenoppfinne hjulet. Særlig ikke når hjulet allerede regnes blant de ypperste i sin sjanger. Blizzard Entertainment har derimot gjort mye for å hjelpe både innlevelse og lærekurve når det kommer til hvordan de har bygget opp spillets kampanjemodus. For det første fungerer spillets innledende oppdrag godt til å introdusere de forskjellige enhetenes styrker, svakheter og mulige strategier. I tillegg til dette introduserer de fleste oppdragene unike kriterier, noe som skaper både variasjon og spennende situasjoner.

Den største og mest synlige forandringen er dog spillets mellomoppdrag-sekvenser. Her får man delvis frie tøyler over Jim Raynor ombord hans krigskip The Hyperion. Fire av skipets områder er fult generert i 3D, med karakterer, musikk og små detaljer. Det er her man utforsker karakterenes bakgrunnshistorier, oppgraderer sin hær og hyrer inn leiesoldater. Det fungerer egentlig bare som et forherliget menysystem, men klarer likevel å skape mye atmosfære samt et sterkere forhold mellom spillerne og karakterenes handlinger.

Treffende presentasjon

Blizzard Entertainment har aldri vært kjent for være på toppen av grafikkstigen. Deres fokus har isteden vært på å lage stilisert grafikk som kan kjøre på de fleste datamaskiner. Dette holder også «StarCraft II: Wings of Liberty» seg tro til, men det virker litt som om de har prøvd å nå et mellom-stadie. Spillet er faktisk ganske langt fra å være like stilisert som for eksempel Blizzard Entertainments egne «WarCraft»-serie og for strategispill å være holder det faktisk et ganske høyt nivå, med mulighet for mange av selv de nyeste grafikkteknologiene. Jeg kan tenke meg at til og med de heftigste spillmaskinene vil få problemer med å kjøre spillet på full guffe når skjermen er full av fiender. Lydbildet er derimot noe Blizzard Entertainment gjerne legger ekstra muskler bak og her er heller ikke «StarCraft II: Wings of Liberty» noe unntak. Ekstremt gode stemmeskuespillere bringer virkelig karakterene til live og enten det er atmosfærisk rockabilly-musikk eller heftige lydeffekter, er det veldig vanskelig å finne noe feil her.

Anmeldelsen fortsetter på neste side.

Hva mer?

Det må også nevnes at Blizzard Entertainment sammen med lanseringen av «StarCraft II: Wings of Liberty» også lanserte sitt nye flerspillernett kalt «Battle.net 2.0». «Battle.net 2.0» skal hjelpe spillerne til å få en mer skreddersydd opplevelse over nettet, samt åpne veien for et mer sosialt og konstruktivt nettsamfunn. Med et unikt parre-system vil «Battle.net 2.0» hele tiden prøve å sette deg opp mot spillere av samme ferdighetsnivå som deg selv og den nye RealID-funksjonen samt Facebook-funksjonen vil gjøre det lettere å holde kontakt med venner. Skal man først ta «StarCraft II: Wings of Liberty» til nettet må man likevel være forebredt på å lide litt. For selv om de fleste er hyggelige og konstruktivt hjelpsomme spillere, er det også et av de mest konkurranseivrige spillsamfunnene i verden. Her må man med andre ord virkelig vise hva man er god for.

Det er ingen tvil om at «StarCraft II: Wings of Liberty» er et spill av høy kvalitet, men når et spill har såpass høye forventninger er det dessverre dømt til å skuffe noen. For mens mange vil være glade for at «StarCraft II: Wings of Liberty» har beholdt mye av det som gjorde originalen til en såpass stor suksess, vil andre synes at det blir litt vel mye av det samme. Det er med andre ord, i kjent Blizzard-stil, et veldig polert spill, men derimot ganske fattig på nyvinninger. Mange fans av sjangeren vil nok finne en ny favoritt her og har man ambisjoner om å komme seg dypere i sjangeren er «StarCraft II: Wings of Liberty» definitivt et godt sted å starte. Handlingen og presentasjonen er veldig god og Blizzard Entertainment har gjort mye for å gi spillet mer variasjon. Derimot vil nok de som kanskje har gått lei av den stagnerte spillestilen, mest sannsynlig, fortsatt føle at dette er det samme gamle.

Se flere bilder fra «StarCraft II: Wings of Liberty» på neste side.

«StarCraft II: Wings of Liberty» finnes allerede i butikkene og kan skaffes til PC og Mac.