Den legendariske komponisten Yuzo Koshiro og studioet hans Ancient Corps. vender tilbake til konsollen som satte dem på kartet. Earthion er en hyllest til alt som gjorde Sega Mega Drive så fantastisk, og står seg som kanskje det beste spillet som har blitt utviklet til den snart førti år gamle plattformen.

Som mange av de som kjenner meg vet er jeg en Sega-kid. Mega Drive var den første konsollen jeg og søstrene mine eide, så følgelig har det blitt til at jeg har en litt ekstra kjær plass for den første og siste spillkonsollen som kom med innebygd Blast Processing. Nettopp derfor har jeg i gjennom årenes løp hatt en ekstra interesse for konsollens brede katalog av spill, og jeg tror at selv om jeg ikke kan påstå å ha vært innom alle de 881 offisielt lanserte spillene, så har jeg i hvert fall spilt en svært stor andel av dem.

Jeg synes også det er kult når utviklere velger å utvikle et helt nytt spill til en gammel spillmaskin, og kanskje litt ekstra stas er det jo når det er til en konsoll som står så nært til mitt hjerte som nettopp Mega Drive. Det å ilegge seg tilnærmet de samme restriksjonene som utviklere fra en svunnen tid hadde forteller mye om hvor vi har vært, hva vi har lært, men også litt om hva vi har mistet underveis.

På mange måter føles det som om Earthion var lagd for meg, sett bort fra at det er i en sjanger jeg sjelden har fått meg til å sette ordentlig prs på.

Men når det kommer nye spill til Mega Drive føler jeg ofte at utviklerne ikke klarer å holde seg innenfor design-estetikken jeg personlig mener er erketypisk til konsollen, noe jeg jo syntes er litt synd. Det finnes spill som får dette til. Xeno Crisis er et eksempel på et spill som nesten føles ut som det kunne ha kommet ut på tidlig 90-tallet, om ikke det hadde vært for at det har en del nyvinninger vi gjerne assosierer mer med moderne spill.

Det er tydelig at Koshiro og Ancient Corps. hadde nettopp dette i tankene da de skulle utvikle sitt første nye Sega Mega Drive-spill siden Beyond Oasis fra 1995. Ikke bare endte de opp med å lage en av de beste spillene på i Mega Drive sin historie, de lagde også en av de beste spillene i hele 2025. Earthion simpelthen oser av energien som gjorde at Sega kunne slå seg på brystet og kalle seg den kuleste parten i krigen som definerte spillkonsollmarkedet tidlig på 90-tallet.

Earthion er et shoot-em-up spill av den horisontale varianten, som vil si at spilleren i hvert fall i dette tilfellet styrer et skip som beveger seg fra venstre mot høyre mens de skyter på fiender som dukker opp og samtidig må unngå å bli truffet av fiendtlige prosjektiler, terreng og det som ellers er satt foran spilleren for å ødelegge dagen deres.

Sega Mega Drive hadde flere slike spill: Thunder Force III og IV, Sagaia / Darius, Bio Hazard Battle og Steel Empire, bare for å neve noen. Jeg skal ærlig innrømme at selv om jeg selvfølgelig har spilt disse flere av disse spillene har jeg aldri vært noe særlig god på «shmup» sjangeren, da jeg rett og slett ikke hadde tålmodigheten til å lære meg slike spill ordentlig. Men det stoppet meg ikke for å falle pladask for Earthion.

Når Jordens ressurser nesten er brukt opp og planeten står på randen av økologisk kollaps invaderes jorden av mystiske romvesener fra den mørke siden av Månen. Vi spiller som miljøforskeren Azusa Takanashi, som etter å ha mistet familien i et angrep fra romvesenene verver seg i den nydannede koalisjonen Earthion og blir gjort til pilot av det eksperimentelle romskipet YK-IIA, utviklet fra vrakene av den høyteknologiske fiendens egne skip. Sammen tar Azusa og YK-IIA opp kampen med fienden i et desperat håp om å berge restene av menneskeheten.

Rent spillmekanisk er Earthion kanskje ikke det mest kompliserte shoot-em-up spillet på markedet, men for meg er det en god ting at Ancient Corps. har skjønt at ved å holde spillet i utgangspunktet enkelt så kan man samtidig pushe noen aspekter av spillet i en mer moderne retning uten å miste den klassiske følelsen.

Eksempelvis er våpensystemet veldig intuitivt designet. Skipet til Azusa har både Main Shot og Alternate Fire (som i dette spillet heter Special) som er relativt vanlig for sjangeren. Mens Main Shot er en veldig vanlig, rett-frem oppdelte laserskudd, kan du veksle mellom en laser stråle, en split shot, granater, missiler og lignende som Special våpen.

Ved å ofre plassen til ett av Special-våpnene for å plukke med seg en en Adaptive Module, en gjenstand som spilleren finner på hvert nivå og må bære med seg helt til slutten uten å miste den, får man muligheten til å velge mellom flere oppgraderinger til skipet. Du kan få mer skjold og høyere skade på main shot, muligheten til å ha flere Special-våpen å veksle mellom, oppgradere Special-våpnene slik at de varer lengre eller å få tildelt et ekstra liv. Noen av disse oppgraderingene er motsetninger til hverandre, så her må man velge hvordan man ønsker å bygge skipet sitt, på noe som gir spillet litt mer dybde.

Gjennom åtte forskjellige nivåer må vi kjempe oss gjennom bølge etter bølge av fiendtlige romskip og andre utenomjordiske farer i et spill som virkelig ser ut til å presse Mega Driven til sitt ytterste både i presentasjon så vel som teknisk.

En ting jeg kanskje er spesielt imponert over at Ancient Corps. har fått med her er en slags New Game+ modus hvor spilleren gjennom passord-systemet kan få med seg oppgraderingene de gjorde i en tidligere runde når de begir seg ut på nytt. Jeg hadde nok ikke tenkt så mye over at dette var en ting om Earthion utelukkende ble gitt ut på moderne konsoller, slik som Blazing Chrome før det, men at dette systemet også fungerer på en original Sega Mega Drive finner jeg like morsomt som det er imponerende. Det er ikke sikkert at det er så vanskelig å få til, men jeg kan ikke huske å ha sett det gjort på Sega Mega Drive før.

Sega Mega Drive slo seg opp på å være særdeles god på ting som parallax scrolling, levende fargebruk og fete lydspor. Motorola 68000-prosessoren, Yamaha YM2612-lydchippen og Sega sin proprietære VDP (Video Display Processor) med hele 64 kilobyte med eget VRAM minne (tenk det!) gjorde hver sin del av arbeidet for å få en så nær-arkade lignende følelse hjemme uten at man måtte ta opp nytt huslån for å kjøpe seg en Neo-Geo.

Men Earthion gjør altså ting jeg, riktignok i min lekmanns mening, trodde var helt umulig å få til med maskinvaren. Vi ser eksempler på sprite-scaling som, til tross for å ikke være på høyde med den i Yoshi’s Island på Super Nintendo, langt overgår hva jeg hadde forventet å se fra et Mega Drive-spill. Intrikate nivådesign med heftig bruk av både forgrunn og bakgrunn til historiefortelling gjennom omgivelsene, sykt detaljerte fiendemodeller og et lydspor av en annen verden.

Earthion har fire vanskelighetsgrader. Easy, Normal, Hard og Hotshot. Her vil selvfølgelig hvor god du er i slike spill virkelig være en faktor på hvor godt du gjør det, men for undertegnede tok det over 15 timer før jeg klarte min første gjennomspilling på Normal utenom New Game+. Samtidig tar en gjennomspilling nesten uansett vanskelighetsgrad omtrent en time, noe som gjør at spillet låner seg svært godt til «pick-up and play» tilnærmingen som jeg selv liker så godt med retro-gaming.

I tillegg er spillet godt på å signalisere hvordan du kunne gjort det bedre. Det er ikke alle prosjektilene som er like lette å se, og noen ganger er det vanskelig å vurdere hvorvidt noe i terrenget er i forgrunnen, bakgrunnen eller om du kan ta skade av å kollidere med det. Men alt sånn kommer med øvelse, og akkurat der lener spillet seg til «Jeg tar en runde til, for nå tror jeg at jeg klarer det»

Som spillentusiast syntes jeg alltid det er gøy å få preferansene mine utfordret, og det fikk jeg med Earthion. Som nevnt så har jeg ikke vært den største fanen av shoot-em-up sjangeren før, men jaggu om ikke Earthion fikk meg til å kikke en ekstra gang på spill som Thunder Force IV. Men jeg tror likevel jeg kjenner min begrensning og styrer unna spill som Cotton og R-Type, i hvert fall enn så lenge.

En ting ville vært å kalle Earthion en moderne klassiker. For det ville det absolutt vært. Spillet føles som et spill som absolutt kunne ha kommet ut på slutten av Sega Mega Drive sin levetid og stått som en av de beste spillene på konsollen ved siden av Sonic The Hedgehog 2, Contra: Hard Corps og Rocket Knight Adventures. Men så er det noe så spesielt som et spill lagd til en 38 år gammel konsoll, med alle restriksjonene det bringer med seg. Går det da som en klassisk klassiker?

Uansett hva du velger å kalle det: Earthion er en av de spillene jeg har hatt det desidert mest moro med det siste året, og det skyter seg rett inn i hjertet mitt som en av favorittspillene mine til Sega Mega Drive. Det blir definitivt et kjøp av spillet på fysisk kassett når den lanseres senere i 2026.