Ideen med å kombinere improteater og dataspill er egentlig ganske genialt. Og da spesielt med et spill som FTL. Du får en rød tråd i historien, samtidig som skuespillerne får rom til å utfolde seg og være kreative på egenhånd. Utfordringen er å finne den rette balansen mellom det som skjer i spillet, og de historiene som skuespillerne lager.

I utgangpunktet er noe helt unikt som Jo Adrian Haavind har satt opp på Det Andre Teateret med «FTL – spill til du dør». Derfor er det synd at FTL ikke fikk en større rolle i historien.

Skuespillerne starter stykket med å plukke ut en førstepilot fra publikum. Den som faktisk skal spille spillet, mens alt foregår. Med andre ord er det denne personen som driver historien framover. Og det er mye ansvar å legge på en person i publikum. Når det er sagt så fortjener de to som fikk prøve seg ros for å hoppe rett inn i rollen, og faktisk servere noen gullkorn.

At den første piloten mislyktes fullstendig i spillet gjorde historien bare bedre.

Det som fungerer aller best i «FTL – Spill til du dør» er humoren. Det er ikke alt som treffer, men som regel sitter den godt. Her er det verdt å trekke fram Mats Eldøen, som er naturlig gøyal i stort sett alt han foretar seg. I det store og hele gjør samtlige en god jobb. Synd at Veslemøy Mørkrid, som er dyktig ellers, mister fullstendig tråden i både hvem hun er og hvor hun befinner seg på slutten.

Problemet med stykket er at det føles som et hvilket som helst annet improteaterstykke. Man klarer ikke i stor nok grad å bruke det unike rammeverket som FTL er. Jeg hadde håpet på flere møter med fiendtlige skip og avgjørelser som førte til at det første mannskapet enten ble tatt til fange eller døde. Mulig at det også var meningen, men på premieren fungerte ikke dette spesielt godt.

Det ble rett og slett for lite hopping og for lite framgang i FTL. De som spiller kan med fordel få litt klarere instruksjoner, allerede før de begynner, at de må hoppe mer. For 50 minutter går fort unna. 

«FTL – Spill til du dør» fungerte godt som improteater. Det er morsomt, uten at det blir for mye fjas, i tillegg til at de klarer å få en liten dose dramatikk (som det godt kunne vært mer av) i det hele også. Dessverre blir ikke den geniale ideen utnyttet godt nok.

Spill.no var til stede på premieren. Det er nye muligheter for å få med seg stykket 31. mars, 7. april og 21. april.