Empire of Sin
0

Empire of Sin

jan 05 Carl Fredrik  

Kriminelt middelmådig

Tidligere i år fikk jeg gleden av å sjekke ut Wasteland 3, en sjanger jeg har likt siden jeg første gang spilte XCOM engang for lenge lenge siden.

Jeg har hatt Empire of Sin på radaren i lengre tid, så når sjansen bydde seg var jeg lett å be om å skrive en omtale for spillet som var omtalt som en blanding mellom Mafia og nettopp X-Com.

Empire of Sin inneholder også flere elementer som står mitt hjerte nær: kampsystem basert på hvem sin tur det er, mafia historie, rollespill og basebygging for å bare nevne noen. Mine forventninger var kanskje litt for høye da spillet endelig kom ut.

Til å starte med kan du velge mellom hele 14 ulike sjefer og alle disse er svært så forskjellige. Kult å se så mange type bosser representert da vi får alt fra irsk, kinesisk, meksikansk og italiensk mafia for å nevne noe. Alle bosser har ulike ferdigheter i både kamp, mafia virksomhet og diplomati.

Jeg gikk for Al Capone som min karakter og etter en kort intro var jeg midt i Chicago under forbudstiden. Etter en noe lang og innviklet opplæring, skjønte jeg fort at dette var et langt mer komplekst spill enn hva jeg hadde trodd. Hvor jeg forventet X-Com fikk jeg noe like komplisert som hjernekirurgi.

Dessverre så ble opplevelsen min aldri noe bedre da det ene elementet i spillet var verre enn det andre.

Kan starte med den delen som fanget min oppmerksomhet da jeg først hørte om det, nemlig kampsystemet.

Det er lite som minner om hverken Xcom eller Wasteland når det kommer til kvaliteten over hvordan kampene går frem. Spillet er allerede fylt med bugs og nettopp kampene er kanskje det som sliter mest.

I Wasteland 3 kunne du planlegge hvor dine soldater skal stå før en kamp, men her bare starter kamper ofte uten noen form for forberedelser.

Du kan hyre et stort antall med soldater etterhvert som du spiller og alle disse kan oppgraderes med ulike ferdighetspoenger, våpen og utstyr. Ikke ulikt X-Com men uten sjarmen og følelsen av soldatene dine blir noe mektigere. Den kunstige intelligensen er fullstendig fraværende og brettene er fylt med flaskehalser, elendig layout og oppleves repeterende.

Du kan bevege deg fritt rundt i byen når du ikke er i kamp. Her er det meningen at du skal ta over ulike nabolag og bygge imperiet ditt. Alle stedene du tar over kan bli omgjort til kasinoer, bordeller, spritsjapper og jazz klubber. En overkomplisert meny med alt for mange valg gjorde alt dette både tidkrevende og uinteressant etter hvert. Ettersom du tar over nabolag, blir du også konfrontert av rivaliserende gjenger.

Hvordan du håndterer motstanderne er opp til deg, da du kan velge diplomatiske løsninger eller bare gå rett til kamp. Selv så valgte jeg det siste da det stort sett var enklest. Ikke fordi jeg nødvendigvis vil spille som en diplomatisk Capone. Alle som har sett De uberørelige vet at det ikke var Capone sin stil.

Føler at ideene i spillet i utgangspunktet er gode, men den strategiske delen av spillet imponerer like lite som kamp systemet. Musikken er tids riktig med jazz fra 1920 tallet, mens lyden på alt annet er relativt middelmådig. At Capone roper «on my way» «going» og lignende fraser for hver gang jeg klikker på et sted å gå, får det hele til å føles som et spill fra tidlig 2000 tallet.

I klassisk mafia still vil du delta i «Sit downs» med de ulike bossene. Disse cut scenene ser faktisk ganske så greie ut, men det hjelper lite da grafikken ellers er relativt midt på treet og animasjonene er stive og livløse.

Empire of Sin prøver å kombinere flere sjangere, men klarer ikke å lykkes med noen av de. Etter en time eller to har du sett alt. Fantasiløse fiender, svært repeterende interiør og kampene føles veldig like. Et kampsystem nesten tatt fra X-Com minus det taktiske. Det er også lett å lure spillet da det er så ubalansert. Innviklet meny gjør ikke ting enklere når det er mye man skal holde styr på.

Empire of Sin feiler på alle mulige måter for meg. At det til tider føles som et early access spill gjorde ikke opplevelsen min noe bedre.

Potensialet er der, men de feilet i utførelsen.

Spillet er testet på PC, finnes også på Playstation, Xbox og Switch.

About Carl Fredrik

En 40 år gammel gamer fra Trondheim som har spilt siden han var 5 år gammel. Fps, Rpg's og tredjepersons spill som spilles mest. Husker fortsatt da man kunne kjøpe ett spill som var komplett og uten mikrotransaksjoner.