Hva er det egentlig som skiller et middelmådig spill fra et godt, eller til og med fantastisk spill? Ofte kan det bunne ut i hvordan gode ideer implementeres i spillmekanikker. Empyreal er et spill fullt av gode ideer.

På en ukjent planet har en gruppe forskere funnet en enorm struktur formet som en monolitt, «The Ziggurat». Inne i monolitten finnes det skatter og teknologi man aldri før har sett, men i sin iver etter å finne mer har man vekket til live monolittens forsvarsmekanismer. Det er her du kommer inn i bildet. En leiesoldat som skal prøve å løse monolittens hemmeligheter, der mange før deg har mislyktes.

Ekspedisjonens gjenlevende medlemmer har ingen tro på at du skal lykkes og et par et til og med beint fram fiendtlige ovenfor deg.

Kamper og loot

Empyreal er strukturert med to hoveddeler – the hub hvor du forbereder deg til å teleportere inn i monolitten. Her velger du for eksempel velge våpen, utstyr og egenskaper du skal ha med deg, kan oppgradere disse, snakke med andre karakterer og plukke opp oppdrag fra disse og trene.

Den andre delen er inne i Ziggurat, hvor du utforsker/slåss deg gjennom ulike dungeons fylt opp av fiender og gjenstander. Og det er her spillets hovedfokus ligger. På kamper og å finne loot.

Kampsystemet i Empyreal er interessant hvor grunnideen handler om presisjon. Du må ha riktig timing på angrep, pareringer og unnvikelse. Samtidig er synergier mellom egenskaper, våpen og utstyr viktig. Du kan bygge noen virkelig kraftige sett.

Tre hovedvåpen

Du starter spillet med å tilpasse karakteren din gjennom utseende og bakgrunn. Hva slags bakgrunn du velger har litt å si for karakterens egenskaper, men det kan endre seg fort ut ifra utstyr og våpenvalg. Gjennom spillet har du tre våpentyper å velge blant, som gir deg ulike angrep og egenskaper.

Hvis du foretrekker raske angrep så går du for et glavin (glaive), kanonen gir deg muligheter for mer taktisk kamp fra avstand, mens skjold og morgenstjernen gir deg en spillestil som handler mer om defensive kvaliteter og styrke.

Alt av våpen, egenskaper og utstyr kan også modifiseres for å endre spillestil, så valgmulighetene er enorme. Det er imidlertid ikke alltid du finner det ideelle utstyret eller våpenmodifikasjonen til å passe den spillestilen du ønsker. Da må du kanskje tilpasse deg for å komme deg gjennom den kvadranten.

Ensformig

På papiret så virker alt dette utrolig spennende og interessant, men her kommer vi tilbake til innledningen. På tross av potensialet er ikke kampene særlig gøy i lengden. Det er faktisk vanskelig å sette helt fingeren på hvorfor. Det kan være uforklarlige vanskelighetsgradshopp underveis. Det kan være at kampsystemet ikke flyter så godt som det burde med alle mekanikkene i spill. Eller så er det rett og slett at, til tross for et stort spenn av spillestiler, så føles det ensformig.

Historien er dessuten ikke noe som driver deg fremover. Hemmelighetene rundt monolitten er ikke interessante nok og karakterene du møtes er ganske generiske. Det samme kan sies om innpakningen – altså det visuelle.

Jeg ser imidlertid ikke bort ifra at flere vil finne mye glede i Empyreal. Er du glad i action RPG-er med vanvittige mengder med loot og stadig optimalisering av våpen, utstyr og egenskaper så vil du finne en god del timer med underholdning her. For min del skulle jeg ønske at historien var mer engasjerende og at kampene fløt bedre.