Square Enix leverer sin andre sterke remake i Trials of Mana, og JRPG fans har nok å kose seg med mens verden går stille i bakgrunnen.

Her trenger vi også en liten historietime. Trials of Mana, best kjent som Seiken Densetsu 3 ble sluppet på Super Famicom 1995. Det ble aldri oversatt og sent til Europe, men fikk sitt eget liv blant de mange emulatorene som kunne spille SNES.

Nå 25 år senere har Square Enix lagd en full 3D Remake, og resultatet er ekstremt imponerende.

Jeg likte ikke 3D Remaken av Secret of Mana som kom ut for et par år siden, men her har Square levert varene. Karakterene ser vakre ut. Verdenen er utrolig detaljert og morsom å utforske. Det åpne gameplayet fungerer godt. Her er det mye  leke seg med og mye JRPG å bruke tid på.

Angela er en av de seks interessante karakterne du vil møte på din reise

Kampsystemet. Måten det fungerer på er en hurtig og velfungerende real time kampsystem. Kampene er morsomme, og bossene ser fabelaktig ut, og ofte finner man seg i å springe rundt og utforske verdenen.

Det jeg liker godt her er hvordan Square klarer å være ortodoks-tradisjonell. Da vi ser at de fleste japanske rollespill i dag drar historien i absurde retninger med så mye plot twists og science fiction elementer som bare får deg til å le. Her i Trials of Mana holder vi oss til de tradisjonelle historiegrepene som gjorde Japan til supermakten av rollespill på 90-tallet.

Her har man seks spillbare karakterer, og det første du må gjøre i spiller å velge de tre du skal spille som. Her er det allerede enorme muligheter for gjenspillingsverdi siden både første del, hovedskurken, og slutten endres på bakgrunn av hvem du velger. Mer vil jeg ikke si siden jeg ikke er fan av spoilere. 

Dette er et spill jeg føler jeg vil komme tilbake til flere ganger for å utforske og finne ting jeg mistet første gang.

Spillet er utrolig hjelpsomt, spesielt i begynnelsen. De er flinke til å forklare deg hvordan kampsystemet fungerer, hvordan karakterene dine fungerer, og hvordan du skal komme deg fra punkt a til punkt b. Jeg spilte gjennom historien på normal vanskelighetsgrad og utenom et par tunge bosskamper mot slutten var kampene helt greie, ikke vanskelige men heller ikke latterlig enkle.

Som mange JRPGS er kampsystemets store svakhet, kameraet. Når kampene flyter så lett og åpent som det gjør så setter kameraet seg ofte fast i hjørner og slik, spesielt i bosskamper er dette irriterende. Legg på at de fleste kunstige intelligensene til lagkameratene dine er kronidioter så skaper dette mer frustrasjon enn glede.

Fargerik verden og gode karakterer rundt hvert hjørne

Stemmeskuespillet er svakt, både på engelsk og japansk, og dessverre trekker ned litt. Karakterene høres livløse og kjedelige ut, og klarer liksom ikke helt å overbevise på noen av språkene at stemmeskuespillerne bryr seg i det hele tatt om jobben sin.  

Musikken er helt nydelig, og her kan man mikse mellom gammel og ny musikk og det visuelle på spillet imponerer stort. De har altså tatt et 2D SNES spill og skapt et av de peneste og mest fargerike spillene på lenge. Dette har de gjort ved å ta noen triks fra tidlig 2000 JRPGs og satset på en anime stil som ikke nødvendigvis ser så realistisk ut som andre store Square Enix RPG serier (Ja jeg ser på deg Final Fantasy VII) men som uansett er ekstremt koselig å spille.

Sulten plante

Dersom du har lyst til å prøve det er det en god demo  ute på alle plattformer også som gir deg god tilgang på første delen av spillet

Trials of Mana er et godt eksempel på hvordan man kan gjenskape et gammelt 2D RPG fra 90 tallet uten at det mister sjarmen. Det klarer å beholde alt som gjorde 2D RPG bra på 80 og 90 tallet, og oppdatere det som ikke hadde vært så bra (Kampsystem) til et veldig nostalgisk og koselig 3D JRPG. Square Enix leverer her sin andre mesterlige remake av en gammel klassiker for 2020 og i disse dager da alle sitter innendør er dette spill som passer helt perfekt og leke seg med.

(Nå Square Enix, er det ingen grunn til å ikke lage Final Fantasy VI remake også)