Voice of Cards The Isle Dragon Roars er en ny IP fra Square Enix laget av Drakengard utviklere som den kreative raringen Yoko Taro og står som en av årets største overraskelser. Jeg sitter med følelsen av hvorfor dette skal eksistere

La meg begynne med å gjøre en ting klinkende klart. Voice of Cards er ikke et kortspill. Det bare ser ut som et. Dette er et tradisjonelt JRPG fortalt med bruk av kort og brettspillformelen. Samtidig har du en «Gamemaster» som høres skremmende ut som Grimoire Weiss fra Nier Replicant som serverer deg halvfrekke kommentarer på alt du foretar deg. Han er den eneste som snakker i hele spillet, og det er mye dialog. Hvem andre en Yoko Taro leverer en halvroman i spillformat i 2021

Det fungerer halvveis fordi det er så enkelt.

Historien er ganske standard japanske rollespill. Det er en drage som terrorisere innbyggerne, og du har som en enkel helt blitt kalt inn av kongefamilien. Du har en stor kjærlighet for penger, er relativt arrogant, og sammen med en monster kompanjong som heter Mar setter du dermed ut for å beseire dragen selv om alle de andre kalt inn er mye sterkere enn deg.  Spillet går over ca syv kapitler og tok i underkant  av åtte timer så det er et flott lite spill å kose seg med for de spesielt interesserte. Det visuelle er det ingenting å klage på fordi det er kjempevakkert å se på.

Spillet utmerker seg skikkelig på karaktergalleriet sitt, og det er her man merker at det er en NieR og Drakengard spin off. Du møter på et galleri med kjempe sjarmerende karakterer som The Ivory Order, som er en gjeng med bøller, Bruno som er en fitness guru uten rustning som foretrekker å slå til fienden med ren vold og en merkelig skogsjente som flykter fra kreditorer. Samtidig legger man på et fenomenalt soundtrack (av NieR komponisten Keiichi Okabe) og level design akkurat slik som NieR før det.

Jeg startet med å si at Voice of Cards ikke er et kortspill, og det er det ikke, men det har et innebygd kortspill som du kan spille i hver eneste by. Det kan spilles mot AI eller i lokal multiplayer og kjennes ut som en forfriskende tiskudd med masse potensial slik som Gwent var for The Witcher 3.

Men, det er en veldig stor svakhet her som kan være litt frastøtende, Det blir veldig raskt repeterende. Det at Voice of Cards opprinnelig var ment som et mobilspill er åpenbart ganske  raskt. Utenom de spillbare karakterene er alle NPCene du møter klin like, og med et minimalt antall forskjellige fiender tar det ikke lang tid før kampene blir veldig enkle. Hver fiende har vært sitt element de er svake for, men hadde det vært mer variasjon i fiendene hadde det vært mer positivt å følge med. Du får mange forskjellige angrep du kan sette på karakterene dine og flere av de krever bruk av terning, enten tradisjonell terning eller en D10, hvor du da kan gjøre mer skade om du slår over et visst antall på terningen. Dette er med på å skape et spenningsmoment.

 Mens du beveger deg på toktet ditt, kommer du også over «Quick Time Events» men disse er også i mindretall så veldig ofte får du en og tenker. Jamen fikk jeg ikke den for tre skritt siden også?

Voice of Cards kjennes ut som et prosjekt Yoko Taro og vennene hans har laget på fritiden fordi de kjedet seg, det er mye potensial her, og alt i alt har jeg kost meg med spillet, men det kunne like gjerne vært på min iPad i stedet for min PS4 Pro da det kjennes som et mobilspill, føles som et mobilspill og spilles som et mobilspill. Eneste det mangler er mikrotransaksjonene til et mobilspill. Skal bli spennende å se om de har noen planer for å ekspandere dette universet fordi det er potensial for noe som kan bli bra her. Og Yoko Taro er jo en av de mest kreative spillutviklerne verden noensinne har sett.