Som blodfan av Total War-serien siden 2005 har jeg aktivt vært med på utviklingen av denne episke historien som har utfoldet seg i realistiske strategispill. Fra Romerrikets vekst og fall til Japans samuraier og videre til Napoleons historiske felttog har The Creative Assembly gang på gang gjort historien mer levende for hver gang. Med nøye studier i oldtidens kultur, militær tradisjon og politiske virksomhet har Total War serien igjen blitt reist til sin tidligere storhet.
Total War: Attila følger Europas historie rundt år 400. Etter kirkemøtet i Nikea år 381 ble Europa forført av en sterk kristen radikalisering. Dette som følge av at Romerriket innfører kristendommen som statsreligion. Forskjellige konfesjonelle retninger ønsker å øke sin innflytelse i det politiske maktspillet, samtidig som nye religioner springer ut.
Du som strategisk leder velger å lede en av ti forskjellige nasjoner fordelt på fem kulturer. Alle med sine individuelle problemer og mål. Den første perioden går ut på å forberede seg mot stormen som vil komme. Hunerne med den nådeløse Attila har blitt drevet mot Europa lokket av dets skatter og fruktbarhet. Andre stammer blir presset innover i Europa som følge av hunernes forfølgelse. Disse stammene finner også muligheter for nytt land i det splittede Romerriket. Som keiser av enten det østlige eller vestlige Romerriket må du håndtere alle disse inntrengerne på ulike måter, samtidig som det indre politiske spillet fører til splittelse og maktkamp. Teft og nøye strategisk planlegging er nødvendig, for kun den sterkeste vil overleve denne blodige stormen.
For den som er ny til strategiserien Total War er det flere ting å ta tak i. Som leder for en valgt fraksjon må du sørge for både stabilitet innad i landet med adelen og folket, samtidig som du skal holde forholdet til andre land så stabilt eller ustabilt som mulig, etter ønske. En krig vil åpne for angrep, men også muligheter for territorial utvidelse. Har fraksjonen du ønsker å angripe allierte vil dette naturligvis få konsekvenser. Samtidig som det politiske og militære skal fokuseres vil du også vise vei for fraksjonens kulturelle utvidelse gjennom et teknologisk utviklingssystem. Ønsker du store palasser eller veltrente hærer?
Mange vil se på Total War: Attila som en DLC til Rome II, men flere ting tyder på noe annet. Riktignok er romerne med, igjen med sine intriger og indre maktkamper, men derimot er fokuset flyttet mer rundt selve sivilisasjonens kamp for overlevelse. Vil du se overmakten og undertrykkerne falle til jorden for rå makt, eller ønsker du å holde fast ved riket det tok flere hundre år å bygge? Det blir som The Empire, eller Stormcloaks i The Elder Scrolls V: Skyrim. Begge har sine grunner og du vil aldri helt være sikker på hvem som representerer det gode eller onde. Og nettopp dette gjør at du selv som spiller så innlevende tar del i dette episke felttoget med helsa og søvnen på spill. Bokstavelig talt. Du må skape din egen rettferdighet og sørge for fraksjonens overlevelse.
Et nytt nomadesystem gjør spillet også svært interessant hvor fraksjonen din som nomadefolk ikke trenger å være avhengig av å eie landområder. Du bærer rundt på din egen lille by i hver individuelle hær. Oppgraderinger for hærstyrker samt inntekter fra håndverk og dyr kan oppnås gjennom investeringer i forskjellige leirer.
Spillet rent mekanisk flyter lett uten problemer og presterer utmerket innenfor grafisk skala. Byer rikt utsmykket i stor historisk skala og displayet for militære enheter er mer oversiktlig (ingen tegninger). Musikken blender godt inn, men er noe repeterende og lyden kan ha problemer dersom flere enheter skal flyttes samtidig. Blant soldatene oppstår det små dialoger til tider som får deg til å dra på smilebåndet. ”This place is a good place to die”, ”You say that everytime”. Likevel savner jeg hærførernes legendariske taler fra det originale Rome Total War. Hvor generalen kunne si ”Some call me a philosopher, they ask me: Why are we here? Often the answer is complicated, but today we are here to kill all those bastards!”
Konklusjonen er at spillet som fritt fra Rome II er vel verdt prisen på 299 kroner, spesielt om du ikke eier Rome II fra før av. Fritt fra problematiske systemfeil, nydelig grafisk design og god kunstig intelligens gir meg mulighet til å gi med stor glede terningkast fem for et fremragende arbeid, og til å glede meg stort til fremtidige tilskudd i Total War-serien.