Det er kanskje tidenes sommer for dere på Østlandet, men her i vest har det regnet nå i to uker, og i min gamle landsdel Nord-Norge har det vært mer høst enn sommer den siste måneden. Men for meg spiller det liten rolle, det meste av ferien har jeg tilbrakt på øya Pi’illo sammen med Mario og Luigi.

Drømmeferie

Det som begynte som et vågalt eksperiment med Square i 1996 i spillet Super Mario RPG: Legend of the Seven Stars har videreutviklet seg til å bli to unike rollespillserier. Paper Mario-serien på stasjonære konsoller og Mario & Luigi-serien på håndholdte plattformer. Sistnevnte har briljert på Game Boy Advance, DS og nå 3DS.

I motsetning til nye Paper Mario på 3DS som bevegde seg bort fra rollespillrøttene og ble et mer oppstykket nivåbasert actionevntyr holder Mario & Luigi: Dream Team Bros. seg tett til rollespillrøttene sine. Her samler de to brødrene erfaringspoeng og går opp i nivåer mens de gradvis får nytt utstyr, nye klær og nye ferdigheter. Tall og statistikk ligger hele tiden i bakgrunnen, men er balansert mot spillerens egne prestasjoner, nettopp nøkkelen til at spillserien alltid har vært så fengende.

Vi befinner oss på øya Pi’illio, på overflaten et ferieparadis bygd på gamle ruiner. Det viser seg at en gammel rase med putevesener skjuler seg under overflaten, og når prinsessen har blitt utsatt for det obligatoriske kidnappingsnummeret begir de to brødrene seg ut på et eventyr der prinsessen skal reddes og putevesener skal gjenopplives.

Utviklerne i Alphadream er eksperter på å skape sine egne absurde og troverdige små miniuniverser i Mario & Luigi-spillene. Pi’illio er befolket med en bisarr samling minneverdige klossevesener. Dialogen og den engelske oversettelsen er som alltid på topp, korrekt grammatikk ofres for fonetiske dialekter, noe som gir ekstra personlighet til mange av spillfigurene man møter.

Perfekt balanse

Tempoet og balansen imponerer også. Kort fortalt er Mario & Luigi: Dream Team Bros. delt opp i tre deler, utforsking, kamp og drømmesekvenser. I utforskingssekvensene går de to brødrene rundt på Pi’illio mens de snakker med folk og løser oppgaver. Øya er svær, med masse å utforske og oppdage. Alphadream har vært flinke til å slenge inn nye elementer som bringer et nytt aspekt til utforskingen med jevne mellomrom, slik at man aldri rekker å gå lei før hver tomme av spillverdenen er finkjemmet for magiske bønner og myntblokker.

Her og der på øya møter man fiender som skal bekjempes. I sedvanlig stil lønner det seg å være den aggressive parten og hoppe eller slå disse først for å få et ekstra angrep i kampsekvensen. Kampscenene ser ut som tradisjonelle rollespill der fiendene er oppstilt på høyre side og Mario og Luigi på venstre side, men den finurlige vrien er at man må trykke til riktig tid for å gjøre ekstra skade eller unngå å bli skadet av fiendens angrep. Trykker man på angrepsknappen når Mario lander på fiendens hode får man et ekstra hopp som gjør ekstra skade og kommer fienden mot en må man beregne riktig tidspunkt for å å hoppe eller svinge hammeren for å unngå angrepet eller utføre et motangrep.

Det bringer et actionelement inn i et tradisjonelt kampsystem som i andre rollespill ofte blir litt for statisk og passivt. Man må konstant være på tå hev og lære seg de ulike fiendenes adferd for å lykkes. Lange rekker med treffsikre suksesser i kamp fører også til belønninger, noe som gir et ekstra insentiv for å være på hugget i kampene.

Spillets siste del er drømmesekvensene, der Luigi finner en magisk pute han sovner på og Mario forsvinner inn i hans livlige drømmer – todimensjonale plattformspillsekvenser der man skal løse oppgaver og vekke putevesener som har sovnet. Disse gir et artig avbrekk til det vanlige verdenskartet, spesielt siden man befinner seg i Luigis underbevisthet og kan skape reaksjoner på spillbrettet ved å interagere med fjeset hans på den trykksensitive skjermen.

3D

Jeg synes også 3D-grafikken er verdt å nevne. Det er ikke ofte jeg orker å spille 3DS-spill med 3D-grafikken på, men i Mario & Luigi gjør jeg et hederlig unntak. Spesielt drømmesekvensene blir ekstra surrealistiske og vakre med 3D-grafikken aktivert, men også kampscenene – som er ganske oppstilte og teatralske i utgangspunktet – gjør seg godt i 3D-grafikk.

Som veteran av Mario & Luigi-spillene kjenner jeg meg umiddelbart igjen. Kanskje er rammene litt for komfortable, det er nemlig ikke til å stikke under en stol at Dream Team Bros. gjentar mye fra tidligere spill i serien. Alt fra spesialbevegelsene til de to brødrene når de utforsker til samarbeidsangrepene i kampsystemet har vi sett mye av dette før, uten at det plager meg nevneverdig.

Mario & Luigi: Dream Team Bros. er nemlig nok en komplett rollespillopplevelse fra Alphadream. Det finnes ingen rollespillserier som ligner på dette, med den samme bisarre humoren og kombinasjonen av plattformaction og utforsking. Sommerferien 2013 har jeg tilbrakt på Pi’illo med to gode venner, det er en sommerferie jeg kommer til å huske lenge.

Se flere bilder fra spillet på neste side!

Mario & Luigi: Dream Team Bros. er utviklet av Alphadream og utgitt av Nintendo. Spillet er lansert på Nintendo 3DS.