Da de lanserte Xenoblade Chronicles 2 la ikke Nintendo noen skjul på at det skulle komme mye DLC til spillet. Veldig mye, ser det ut til. I min anmeldelse for snart ett år siden, kalte jeg Xenoblade Chronicles 2 både større og bedre enn de to som kom før. Denne gangen skal jeg hevde at den største av DLC-pakkene er nesten bedre enn spillet det hører til.

Selv om Torna: The Golden Country opprinnelig er en DLC-Pakke til Xenoblade Chronicles 2, er det stort nok til at Nintendo bestemte seg for å selge det separat også. I den separate pakken får man med koden til ekspansjonspakken. Torna står på rimelig bar bakke om vi ser på det som kun et grunnspill, siden det er mye du ikke vil forstå. Som et lite bonusspill til Xenoblade Chronicles 2 er det derimot veldig bra.

STERK BEKJENTSKAP: Hovedkarakteren Lora blir man godt kjent med

I Torna skal vi reise hele 500 år tilbake i tid. Vi møter Bladen Jin – en av hovedskurkene fra originalen – og karakteren Lora, som fungerer som hovedperson gjennom spillet. Torna forklarer en del om hvordan Jin falt til mørket. I det originale Xenoblade Chronicles 2  var Torna kjent som verdenen under skyene, og her får vi vite akkurat hva som skjedde med Titanen Torna som gjorde at verdenen døde. Historien er cirka 25 timer lang, så etter JRPG-standard er det ganske kort, selv om det har en del sideoppdrag og samleobjekter å lete etter.

Må du ha spilt Xenoblade Chronicles 2 for å få en glede ut av Torna? Ja. Dessverre gir Torna pakken veldig lite forklaring og bakgrunn på karakterer og verdenen, og mye av den kunnskapen får du fra Xenoblade Chronicles 2. Spiller du Torna før Xenoblade Chronicles 2, kan du derfor komme til å føle deg en smule forvirret.

SKUMMEL AURA: Jin er utrolig skummel i Xenoblade Chronicles 2, og i Torna får man innsikt i hvorfor

Siden jeg har spilt Xenoblade Chronicles 2 relativt mye, var det utrolig mye i historien som traff meg midt i hjertet. Jin er i mine øyne en av de beste JRPG-skurkene noensinne, og det å se ham falle fra en sterk helt til den psykopaten han er i hovedspillet, viser sterk karakterutvikling.

DLCen byr også på mange tørre vitser – dette er tross alt et japansk rollespill – men de føles i blant litt påtvunget. Stemmeskuespillet er veldig bra i JRPG standard, men de sliter likevel en del med lip-sync.

Med en litt jazzy groove, passer også musikken godt til historien, selv om mange av komposisjonene er hentet fra originalspillet.

MYK OG GLATT: Forholdet mellom Lora og Jin utbroderer karakterene, og er et av høydepunktene i historien.

Verdenen, Torna, er en splitter ny titan med plenty av ting å undersøke. Interessante åpne verdener er hva Monolith Software gjør best, og med Torna leverer de nok en gang. Verdenen er stor og detaljert, karakterene er veldig enkle å like og de har gjort en del forandringer som gjør det lettere å utforske den åpne verdenen.

Når det gjelder gameplayet, har de gjort et par store endringer. Først og fremst i at du kan skifte mellom Blades og Drivers midt i slåsskamper. Dette gjør at karakterene kan helbrede litt helse, og lade opp spesialangrep. Dette er med på å skape balanse i kampsystemet.

KONGELIG: Keiser Hugo er en av de mer viktige karakterene du møter i Torna

Fiendene er også lettere å ta ut. I Xenoblade Chronicles 2 var mange av de sterkeste fiendene veldig seiglivede. Her er kampene kortere, og resultatet er at det føles langt mer intenst.

Som i alle JRPGer, må du forvente å grinde ganske mye. Heldigvis er det nok av fiender å bekjempe, og siden flyten i gameplayet er bedre enn i Xenoblade Chronicles 2, er det lettere å sette seg inn i for folk som ikke har alt for mye JRPG-erfaring.

Det er ingen tvil om at Torna er stor til en DLC-pakke å være, og selv om det ikke helt holder mål som solospill, er det morsomt for samlere å ha i samlingen sin. Torna leverer en typisk JRPG-historie, og finpusser litt her og der på gameplayet som gjorde Xenoblade Chronicles 2 til ett av tidenes beste JRPG-spill.