Kjære Prophet. Hva er det egentlig du vil at jeg skal gjøre her i New York? Hvorfor drar du meg gjennom disse overgrodde gatene, tunnellene og ruinene? Hva er det du vil fortelle meg? Og hvorfor har du mistet all identitet og tilpassningsevne den fantastiske nanodrakten bød på i det første Crysis-spillet?

New York, New York

Det er sjelden jeg kjeder meg så mye i et spill som ser så bra ut. Men allerede i første oppdrag der vi løper gjennom et skip i en storm aner jeg konturene av at en eller annen i Crytek var så begeistret for skipsscenen i det første Modern Warfare i sin tid at de allerede da bestemte seg for å lage et lignende åpningsnivå i Crysis 3.

Og slik fortsetter Crysis 3. Gjennom trange korridorer og mer åpne miljøer vi har opplevd mange ganger før i andre spill. Borte er den åpne spillverdenen fra Far Cry og Crysis, Crysis 3 fortsetter den negative tendensen fra toeren med en mer lineær opplevelse der man reiser fra område til område og bekjemper fiendene.

Vi er tilbake i New York, en by som er fullstendig ødelagt og glasset inn. Her kjemper vi mot onde soldater fra Cell og andre uvesener. Jeg har blitt vant til å få servert sci-fi-sludder i moderne actionspill, men historien i Crysis 3 er så forelsket i sin egen mytologi og fortreffelighet at jeg følger meg fremmedgjort og isolert. Jeg klarer ikke å la meg engasjere av Prophets hevntokt og kamp mot Cell.

Som supersoldaten Prophet er vi utstyrt med nanodrakt og bue. Drakten lar oss snike usynlig eller slå på et superskjold. Vi tåler mer enn alle andre, likevel er kampene frustrerende. Det som burde vært en spektakulær oppvisning i ren overmakt fra en supersoldat er i stedet et knøvlete skytespillsystem der man panisk løper i dekning fra treffsikre motstandere som i samlet flokk umiddelbart skyter på deg om de ser så mye som lilletåa til Prophet.

Jeg føler at jeg aldri klarer å spille Crysis 3 slik utviklerne vil jeg skal spille det. Ikke har de gitt meg redskaper til å spille det slik jeg vil, og ikke forstår jeg hvordan de vil at jeg skal spille det. Crysis 3 har blitt en navlebeskuende og intern spillopplevelse, jeg satser på at det er en liten innvid gjeng som spiller det slik Crytek har utviklet det. Jeg føler meg i hvert fall ikke som en del av denne gjengen.

Klisjefylt og generisk

Selv om grafikken er en teknologisk maktdemonstrasjon, demonstrerer den ingenting annet enn rå maskinkraft. Over alle de detaljerte omgivelsene, røykskyene, lys- og partikkeleffektene ligger et klinisk slør, et plastaktig preg som gjør at jeg sjelden føler meg som en del av en virkelig verden. Det er grafikk uten kunstneriske ambisjoner, et jag etter realisme uten noen artistisk visjon bak.

Et lyspunkt er flerspillerdelen som med sitt assymetriske gameplay i Hunters-modusen byr på en intens opplevelse der en gjeng spillere må stå sammen mot kamuflerte snikmordere. Det minner mest av alt om de gamle Splinter Cell-spillenes kamp mellom vaktene og spionene, og føles balansert og givende.

Men enspillerdelen skuffer. Jo mer jeg kjemper meg gjennom kamp etter kamp desto verre blir det å motivere seg. Det er et mysterium hvordan Crytek har klart å få et skytespill til å føles så kjedelig. Jeg irriterer meg over vaktene som med sin felles bevisthet alle som en vet hvor jeg er til enhver tid når en av dem har sett meg. Våpen føles for lette og ledige, det er liten kraft i skuddene mine, og omgivelsene – i all sin teknologiske prakt – er lite verdt å utforske.

Kanskje har jeg senskader fra praktfulle Far Cry 3, men jeg savner en større dynamikk i omgivelsene. Crysis 3 byr tidvis på store områder som kan utforskes og der man kan legge sine egne taktikker mot fiendene på nivået, men det er lite gjenspillingsverdi. Der tigre og skogbranner og tilfeldige patruljer overrasket meg og tvang meg til å tilpasse spillestil og taktikker konstant i Far Cry 3 er Crysis 3 alt for statisk og gjenspillingsverdien er minimal.

Skytespillsjangeren har forlengst utviklet seg forbi det Crysis 3 representerer. Bak den storslagne fasaden finner vi et usikkert og utdatert skytespill som ikke makter å gjøre skuddvekslingene underholdende. Som teknologidemo på ditt nyinnkjøpte PC-skjermkort fungerer Crysis 3 bra, men som skytespill er det selve definisjonen på en middelmådig spillopplevelse.

Crysis 3 er utviklet av Crytek og utgitt av Electronic Arts. Spillet er lansert på Xbox 360, Playstation 3 og PC. Vi testet spillet på en high-end-PC.