Gran Turismo Sport (GTS) er en snodig sak. Spillet vil utvilsomt sette smil rundt munnen på mange av seriens dedikerte fans, men samtidig mangler følelsen av fremskritt. Spillet er den syvende utgivelsen i den høyt elskede Gran Turisim-serien, og nummer 15 hvis man regner med spinoffs og småtitler.  Gran Turisimo har gjennom 20 år servert oss med realistiske kjøreopplevelser, nydelig grafikk og ikke minst, et lass med biler og baner å utforske. Gran Turismo Sport er den første GT utgivelsen til PS4 og har vert ønsket svært lenge. Men innfrir spillet?

Grafisk sett er det ikke mye å si. Bilene ser ok ut, men er ikke helt imponerende. Det samme gjelder omgivelsene man kjører i. Det er en del å utsette på grafikken og på fargegjengivelsen som gjør at jeg ikke blir helt frelst av virkelighetsfølelsen spillet forsøker å gi. Banene i seg selv ser bra ut, men med en gang man velger å kikke på trærne eller fokusere på de andre bilene blir man raskt påminnet at man spiller et spill og ikke kjører en ekte bil. På en skala fra wienerpølse til biff leverer GTS en litt tørr hamburger på dette feltet. Når det er sagt, motorlydene og dekkene som hyler mens de spinner sidelengs i en sving, høres utrolig bra ut. Det samme kan man si om musikken mellom kjøreseksjonene. Variert bra musikk og lydeffekter i menyene gjør at lastetider ikke føles for lange.

Kjøreopplevelsen er der spillet virkelig skinner. Gran Turismo har alltid levert solide og ikke minst realistiske kjøreopplevelser men på en måte har det aldri føltes spennende å suse gjennom svinger i 250 kmt. Det gjør det i aller høyeste grad nå. Jeg tar megselv i å lene meg i sofaen for å klare en sving uten å kjøre ut. Og det er ikke bare enkelt. Hver bil føles forskjellig fra de andre, og jeg kan bare anta (siden jeg aldri har kjørt en Bugatti eller en Ferrari) at de er ganske like på sine virkelige motstykker. AI-sjåførene virker også mer ekte, mer motiverte nå enn før. De vil virkelig vinne og kjører aggresivt for å oppnå dette. De kjører smart og det hjelper betydelig på helhetsinntrykket av enspillerdelen. 

Det at smarte AI-sjåfører hjelper på helhetsinntrykket av enspillerdelen er godt. For den er ganske svak i utgangspunktet. Det er mye av den, men kjøreskolen og de diverse utfordringene man kan begi seg ut på på egenhånd føles repeterende og blir fort kjedelige. «Driving School», «Circuit Experience», «Mission Challenge» og «Racing Etiquette» er kategoriene man blir presentert i enspillerdelen.  Og for å spille noe av det, må man i tillegg ha internett. Hvis ikke sitter man igjen med «Arcade». Arcade er enkle løp mot AI. Et løp av gangen, ingen cup eller noenting. Enspillerdelen har med andre ord krympet betraktelig i forhold til GT5 og 6. Antall biler også har blitt redusert betraktelig fra over 1200 i 6’eren til 163 i GTS. Antall baner er også bare en brøkdel av forgjengerne. Dette kan i og for seg rettferdigjøres, til en viss grad, med at utviklerne har tenkt kvalitet over kvantiet. Men i en spillserie som GT vil vi ha begge deler. De to hovedkonkurrentene til Gran Turismo sport, Project Cars 2 og Forza Motorsport 7, tilbyr langt flere baner og biler. Det må nevnes at GTS tilbyr splitscreen (også offline), noe som varmer mitt hjerte.

Med en såpass svak enspillerdel, har utviklerne Polyphony Digital lagt nesten alle eggene i en  kurv; Onlinedelen. Det faktum at selve kjøreopplevelsen er bedre hjelper sevlsagt også online. Man kan melde seg opp til planlagte løp, som går ca. Hvert 20 minutt. Mens man venter kan man kvalifisere seg slik at man havner med motstandere tilpasset eget ferdighetsnivå. Dette er en fiffig måte å garantere at man alltid kjører på fulle baner med opp til 20 motstandere. Følelsen av å delta i planlagte hendelser og kvalifisere seg osv. er ganske bra. Jeg er ikke veldig glad i å konkurrere i spill, da jeg spiller mest for moro, men i GT Sport er det faktisk moro å kjøre i et kompetetivt miljø. Det å klatre i gradene å kjøre mot andre er betraktelig mye gøyere enn å kjøre mot AI, uansett hvor bra AI’en måtte være.

Det er også et ekstremt fokus på «sportmanship» i GTS. Man må se gjennom to filmsnutter om hvordan man skal oppføre seg på banen før man i det hele tatt får gå online. Når man er på banen blir man trukket i poeng og blir ganske hardt straffet hvis man bestemmer seg for å gå fullstending Vettel og kjøre som en drittsekk. Dette systemet hjelper godt, men er langt fra feilfritt. Er man med i en kolisjon, blir man straffet uansett om man er skyld i den eller ikke. Noe som er EKSTREMT frustrerende. Hvis man har uflaks og blir rævkjørt hvert løp vil man få dårligere og dårligere score og til slutt bare få kjøre med folk som gjør dette med vilje.

Konklusjon:

Gran Turismo Sport har sine mangler og er langt ifra et perfekt bilspill, men der det skinner, der skinner det virkelig. Er du ute etter å konkurrere online i noe som føles mer som en bilsimulator enn et spill, er dette spillet perfekt. Hungrer du etter ekte kjøreopplevelse og fartsfylt konkurranse er dette spillet for deg! Er du derimot ute etter å kose seg med en stor enspillerdel og samle biler og baner du kan briefe med, ville jeg heller gått for et annet bilspill. Alt i alt sitter jeg med blandende følelser, men onlinedelen og kjøreopplevelsen veier opp for kjedelig grafikk, få biler og kjedelig enspiller. Jeg kan ikke helt komme unna tanken om at dette hadde vert en sykt bra utvidelse til GT6, og ikke et eget spill.