Å spille et nytt Mario-spill er som å komme til en oase under en ørkenvandring. Et vannhull, en påminnelse om alt som er godt og riktig med dataspill, og et par dagers pause som oppmuntrer en til å fortsette sin vandring gjennom en dataspillørken.

Skjønnhet

Det er en indre skjønnhet i de todimensjonale Mario-spillene, så også i New Super Mario Bros. U. Skjønnheten kommer ikke fra den ytre grafikken, som til tross for at den for første gang er i HD først og fremst er funksjonabel fremfor estetisk og vakker. Det nye detaljnivået skaper mer liv i bakgrunner, mer atmosfære, mer uttrykksfulle animasjoner i fiendene, men det overskygger aldri funksjonaliteten – behovet for å oppfatte klart hva som skjer: bedømme tilløp, avstander og hastigheten til bevegelige plattformer.

Skjønnheten kommer av de enkle spillmekanikkenen. Gå mot høyre eller venstre, en knapp for å løpe, en for å hoppe, en for et spinnhopp. Det er et enkelt verktøysett – man trenger ingen opplæring på tretti minutter for å sette seg inn i kontrollsystemet – men det er alt man trenger for å skape unike utfordringer, minneverdige situasjoner og imponerende spillerprestasjoner.

Man belemres heller ikke med en tung historie. Bowser har tatt prinsessen, ferdig med det. Spar historieambisjonene til Paper Mario, fokuser på det som er viktig i plattformspillene: plattformerobring, presisjonshopping og en rendyrket ferdighetsutfordring.

Gammel formel

Formelen er intakt og stort sett uforandret på 25 år, og er du ute etter innovasjon og nytenking er du på feil sted. Et ekornkostyme som lar deg sveve og små Yoshier med unike ferdigheter er nye elementer, men ellers er alt som det har vært siden 80-tallet. Det plager meg ikke, det føles rendyrket og inspirerende. Mario er vann, og selv om det finnes vann med smakstilsetninger, mineraler og sukker, så er det ingenting som lesker like mye som rent vann.

Det fryder meg at verdenskartet fra Super Mario World er tilbake, komplett med hemmeligheter for de som gidder å lete. Og det gidder man. Å gjenbesøke nivåer er aldri et ork i New Super Mario Bros. U, enten man skal finne alle tre gullmyntene eller er på jakt etter en ny utgang fra nivået som leder til nye og ukjente områder.

Som New Super Mario Bros.-tittel føles det rett og slett som det er litt flere områder og litt mer å gjøre i New Super Mario Bros. U enn i DS-spillene og forgjengeren på Wii. Ikke minst via spillets ekstramoduser. Coin Rush er en briljant modus – spesielt når man er flere – der nivået beveger seg videre av seg selv og hastigheten øker jo flere mynter du tar. De andre utfordringene holder og på interessen. Ekstramodusene er rett og slett fine og rendyrkete ferdighetsutfordringer.

Spillet støtter fem spillere. Jeg var ikke så glad i denne modusen i New Super Mario Bros. Wii, det blir fort mye kål og kaos når man spiller historiedelen med flere. Man kræsjer i hverandre og dytter hverandre ned i lava og avgrunner, og når ungene begynner å gråte fordi far kjefter når de står i veien, merker jeg at vi kanskje bør finne et annet familiespill. I spillets ekstramoduser er flerspilleren dog briljant. Coin Rush er et herlig kaos med skjermen full av spillere som klatrer over hverandre for å henge med og overleve. Og her kjefter ikke far mer. Barn, kom tilbake, dere får være med likevel!

Som lanseringsspill til Wii U hadde jeg kanskje forventet at spillet ville vært enda mer innovativt i sin bruk av den nye håndkontrolleren. Det nøyer seg med å vise handlingen på skjermen på kontrolleren, slik at man kan spille uten å bruke TV-apparatet, samt åpner for en femte spiller i flerspilleren som plasserer ut plattformer som hjelper medspillerne.

Her har Nintendo forøvrig forspilt en gylden mulighet. Hvorfor er det ingen nivåskaper med i spillet? Den nye håndkontrolleren kunne vært et briljant verktøy for å lage sine egne Mario-nivåer for deling med venner via MiiVerse.

Mario er som vann. Leskende livnærende vann. En uforandret formel som fungerer like bra i dag som den gjorde for 25 år siden. Av og til trenger man ikke progresjon og innovasjon, av og til er grunnoppskriften så god at man kan nøye seg med litt krydder i stedet for å bytte ut hovedingredienser.

Mario-spillene er en konstant påminnelse om at spill ikke trenger å handle om fotorealisme, avansert 3D-grafikk, realistisk krigføring eller kompliserte åpne spillverdener. Det er ren og ubesudlet spilleglede, en gledesspreder av en ferdighetsprøve for nye og gamle spillere.

Se flere bilder fra New Super Mario Bros. U på neste side!

New Super Mario Bros. U er utviklet og utgitt av Nintendo og er lansert til Nintendo Wii U.