Syberia 3 kom til PC, Xbox One og PS4 20. april 2017, og er utviklet av Microïds som er et fransk selskap som står bak de tidligere spillene i serien. Syberia 3 er et comback for Syberia serien som var populær på begynnelsen av 2000 tallet. Spillet ble lansert til PC og senere PS2 og Xbox, men har i senere tid blitt portet til nesten alle konsoller og maskiner du kan tenke deg til. Nå er serien tilbake; er det for sent eller akkurat i tide?

I nyere tid har slike pek-og-klikk-spill blitt mer og mer populære, med titler som for eksempel Walking Dead, men fortsatt føles det nostalgisk å spille slike spill i den moderne verden som er full av FPSer og store Open-World actionspill. Denne nostalgifølelsen var riktignok ikke kraftig nok til å blinde meg for de mange og store feilene spille skulle vises seg å ha.

Hva går Syberia ut på?

Siden jeg ikke har spilt noen av de tidligere spillene så vet jeg ikke om dette spillet har en direkte sammenheng med forgjengerne, men siden et stort antall spillere der ute heller ikke har noen erfaringer med serien så går nok det greit. Du spiller som karakteren Kate Walker som er en amerikaner som har forvillet seg inn i Europa og da spesielt til den fiktive øya Syberia. I dette spillet har Kate forlatt Syberia og befinner seg på et sykehus av et slag. Jeg tror det skal forestille en slags blanding av et mentalsykehus og et helt vanlig sykehus. Hun er litt forvirret og vet ikke helt hvordan hun havnet der, og doktorene sier hun har ligget i koma en stund. Doktorene oppfører seg merkelig å du må prøve å komme deg ut av sykehuset av ulike grunner.

Dette er utgangspunktet til historien og på papiret virker det interessant, men det er ikke noe særlig godt gjennomført. Det å prate med folk er veldig kronglete og mye av dialogen er uinteressant og dårlig skrevet. Den beste egenskapen til et pek og klikk-spill er historien og måten den fortelles på, når dette ikke funker så er det liten grunn til å presse seg igjennom et spill som i bunn og grunn handler om å klikke på ting. Jeg elsker spill som befinner seg i Øst-Europa og med mye snø i bildet, men puslebitene faller bare ikke på plass. The Last Express fra 1997 gjør en bedre jobb på alle disse områdene enn Syberia 3. Det er mulig at historien hadde vært mer interessant om tempoet den ble fortalt på var hyppigere og måten man pratet med folk ikke var så knotete. 

Hvordan ser det ut?

La meg gå over til grafikken og hvordan denne mest sannsynlig ødela hele spillet. Hva mener jeg med det? Er grafikken dårlig? Nei, tvert imot, men det virker som at utviklerne har brukt mer tid på å pusse på grafikken i spillet istedenfor de andre aspektene. Det ser flott ut og det er nesten på lik linje med mange store spill, i alle fall på PC der jeg spiller det, men til hvilken pris? Det virker så de har fokusert så hardt på grafikken at alt annet er bare helt glemt, og da inkluderer jeg ikke hvor falskt det ser ut når de prater og hvor laggete grafikken føles selv om det ikke er dropp i fps. Syberia 3 er som et gammelt grovbrød dekket med glasur, det ser utrolig delikat ut, men det er helt til du setter tenna dine i det. Jeg skjønner at dagens spill har en viss standard når det kommer til grafikk og sånt, men aldri la det gå på bekostning av gameplay og story, ALDRI! Dette er et av tilfellene hvor jeg kunne vært fornøyd med PS2-grafikk så lenge gameplay og story hadde vært på plass.

Det generelle designet og atmosfæren grafikken skaper, er god og treffende. Spillet minner meg litt om Lost Horizon som også er et pek-og-klikk-spill som befinner seg i kalde omgivelser. Forskjellen er at det er et spill jeg virkelig kan anbefale fordi det ikke bare har kult design og atmosfære, men også en givende historie og gameplay. Jeg ønsker å elske dette spillet fordi det er ganske tydelig at atmosfære har vært i fokus, og jeg elsker både spill med god atmosfære pek-og-klikk-spill, men puslebitene klikker ikke helt på plass (var den tørr nok?). 

Hvordan er det å spille?

Jeg spiller på PC, og jeg må si at kontrollene er merkelig satt opp. Jeg kan ikke holde styr på hvor mange ganger jeg trykket feil fordi det var åpenbart for meg som har spilt på PC i mange år at enkelte knapper har enkelte funksjoner, men det er egentlig en liten klage sammenlignet med alt annet. Hadde man bare kunnet tilpasset kontrollene slik som man selv vil så hadde alt vært fint, men det kan man ikke. En av frihetene til PC er at man skal kunne organisere kontrollene slik man selv vil.

Alt du gjør er egentlig bare å trykke på ting og folk for å starte en samtale eller lignende, og dette har Syberia 3 gjort til en kjedelig oppgave. Menyene er uorganiserte og overraskende vanskelige å skjønne seg på. Det var flere ganger hvor jeg trykte som en gal for å få til en helt enkelt ting, og spillet har ikke så mange taster som gjør noe. Når du ikke snakker med folk eller ser på ting så skal du løse gåter, og disse er enten veldig lette eller utrolig vanskelig, og ikke fordi de faktisk er vanskelig, men fordi du ikke vet hvordan du skal løse det med kontrollene. 

Vil jeg anbefale spillet?

Jeg kan på ingen måte anbefale dette spillet til noen, det er bare ikke nok innhold her til å holde noen interessert. Jeg har ikke spilt de to første spillene, men etter et raskt søk på google fant jeg ut at disse to er som regel elsket av fans og kritikere mens dette nye spillet lander midt på treet til de fleste. På 2000-tallet var det langt mellom pek og klikk-spill og de var ikke like tilgjengelig som de er i dag. Indie-markedet har tatt av de siste årene og spill som Syberia kommer ut stadig vekk, forskjellen er at indie-spillene prøver nye ting og er mer opptatt av godt design enn flott og realistisk grafikk. Syberia funket fint i sin tid, men i 2017 drukner det i bedre pek og klikk-spill, og grafikken sikter seg inn mot Battlefield– og Call of Duty-demografien som er en demografi som jeg tviler på setter seg ned med denne typen spill uansett hvor “realistisk” grafikken er. Hvem var det dere skulle få til å kjøpe dette spillet Microïds? Nei, sats heller på Lost Horizon eller Puzzle Agent som begge er bedre spill som befinner seg ute i den kalde ødemarka.