Det er nå kun tre knappe måneder igjen før oppfølgeren til en av tiårets mest prislønnede og anerkjente spill kommer ut under navnet Red Dead Redemption 2. Grand Theft Auto-skaperne overrasket en hel verden med sin åpne westernsandkasse, så forrventningene er i skyene og ventetiden har vært lang. For å få tiden til å gå og komme i rett sinnsstemning har undertegnede børstet støvet av sin PlayStation 3 og gitt seg ut på sin tredje gjennomspilling av Red Dead Redemption. Spørsmålet er om klassikeren har holdt seg godt, og om en ny (eller første) gjennomspilling er å anbefale for dagens gamere.

INN I SOLNEDGANGEN: Dette kan se ut som slutten på en westernfilm, men neida: Dette er gameplay fra Red Dead Redemption.

I den åpnende filmsekvensen og det introduserende gameplayet blir tematikken og stemningen tydelig satt. Mens lokomotivet dundrer over togskinnene sitter værbitte John Marston og overhører eksistensiell prat om rett og galt, religion og nybyggernes temming av vesten. Subtile, men stemningssettende lydspor i form av simple strengeinstrumenter og munnspill låter i bakgrunn i det vår protagonist rir på tvers av grensen mellom USA og Mexico. Spillverdenen er en åpen og virkelighetstro gjenskapning av det tidlige 1900-tallets ville vesten. Man kan lett tape seg selv i flere titalls timer med jakting, pokerspilling, duellering, utforsking, bandittbestandsbegrensning, jomfru-i-nød-redning og mange andre westernaktige aktiviteter. For å ikke snakke om den fenomenale historien som i seg selv er et must for enhver gamer med sansen for en god narrativ opplevelse.

VISTA: I Rockstars ikoniske westernlandskap er mye å ta seg til, ikke bare sightseeing.

Når sant skal sies er det vanskelig å tro at spillet er åtte år gammelt. Ja, grafikken er utdatert og teksturene noe kornete (noe dagens TV-er virkelig får fram), men på så mange andre måter holder og overgår Red Dead Redemtion dagens standarder. Skrivingen er eksepsjonell og brakt til liv av fenomenale skuespillere og moderne ansiktsanimasjon som de fleste nyere spill sliter med å overgå. Historien er original, engasjerende og nyansert med kompliserte temaer. Fokuset på detaljer er på typisk Rockstar Games-nivå: Muskelspill synes under huden på hestene idet de galopperer og kaster støv opp fra landeveiene. Våpnene har merkbar kraft og lyd, og det å se bandittene falle av hesten og henge seg fast i stigbøylen blir aldri gammel. I det John Marston vandrer hjulbent gjennom landsbyen Armadillo kan man se fylliker som sjangler ut gjennomsvingdørene på salongen, fluer som kretser rundt de stallståtte hestene, markløpere som ruller over veien og utallige andre ikoniske westerninntrykk. Å spille Red Dead Redemtion er det nærmeste du kommer å leve ut Morgan Kane-fantasiene, i hvert fall fram til oppfølgeren kommer, eller Westworld blir virkelighet.

EN ANNEN TYPE SHOTS: Hva med litt ildvann og poker mellom rideturene?

Jeg vil anbefale alle og enhver til å gi denne gamle traveren en ny ridetur. Sommeren er som kjent en rolig tid i spillentusiastenes liv, og passer derfor ypperlig til å spille gamle favoritter på ny, og å få unna spill som lenge har stått på to-do-lista. Toeren er forvirrende nok en forgjenger, så av den grunn  MÅ man jo ikke spille eneren. Men tatt i betraktning at toeren fokuserer på John Marstons gamle gjeng, så vil nok veteranene få en rikere opplevelse i form av referanser og kjennskap til karakterer fra eneren.

Er du en gamer som setter pris på en god historie, flotte karakterer, frihetsfølelse og tilfredsstillende skyting, så skylder du deg selv å spille Red Dead Redemption. Har du ikke spilt det siden det var nytt, vil du mest sannsynlig få mye glede ut av å plukke det opp igjen og se hvor godt det har tålt tidens prøvelser. Ri deg en tur, føl på stemningen, lukt på blomstene og skyt på bandittene. Det vil få deg til å sitre av lengsel etter Red Dead Redemption 2 som kommer ut 26 oktober.