Gjenutgivelser av salgssuksesser er en vanlig ting i spillindustrien. En tittel blir populær, selger bra, og ofte bestemmer utviklerne seg for å gi ut spillet på nytt, både for økt profitt og for å glede fansen. Og en slik handling av en spillprodusent splitter fansen gjerne i to. De som liker valget og gleder seg over å kunne spille spillet igjen, og de som misliker hele ideen og mener det er å drepe en klassiker. Resultatene av slike gjenutgivelser er likevel som oftest gode. The Legend of Zelda: Ocarina of Time fikk en overhaling og gjorde fansen veldig tilfreds med 3DS-versjonen, og nå står altså The Legend of Zelda: The Wind Waker (heretter The Wind Waker) for tur.

Og har ikke Nintendo gjort en bra jobb! Allerede på tittelskjermen blir jeg møtt av den muntre melodien, samt et HD-oppusset bilde som nærmest blender meg. På en god måte. Jeg blir med ett sugd rett inn i spillet, og det første jeg føler er en stor eventyrlyst. Skoleeksamen får vente. Jeg er sulten etter å begi meg ut på eventyret jeg så mange ganger før har spilt. Med sverd og skjold i hånden setter jeg ut på det store havet, alliert med en gruppe pirater, på jakt etter min søster. Hun er blitt kidnappet av en stor fugl, og jeg er den eneste som kan redde henne.

Som sagt har jeg spilt spillet en del ganger før, og da mener jeg virkelig en del ganger. Likevel får jeg en unik frihetsfølelse og en eventyrlyst som om det er første gangen jeg spiller spillet. Selv om jeg har utforsket havet i The Wind Waker utallige ganger, får jeg en kløende lyst til å gjøre det om igjen. Bare fordi den ser så pen og mystisk ut. Igjen. Hver bit av kartet er igjen dekket til, og ber om å oppdages. Med den nye GamePaden er det nå også mye lettere for meg å holde orden på kart og gjenstander. Gameplayet flyter mye bedre også, når jeg kan bytte gjenstander fra X, Y og R uten å måtte pause. I tillegg har nå nøkkelgjenstander, bombene og kranen på båten satt til D-paden for lett tilgjengelighet gjennom hele spillet.

Noen andre, tydelige nyheter bringer også spillet meg. Tingle Tuner fra originalspillet, en funksjon som gjorde at man kunne koble opp GameBoy Advance til GameCuben, er byttet ut med Tingle Bottle. En fiffig funksjon til MiiVerse som lar deg sende og motta flaskepost fra andre spillere. Denne funksjonen fikk jeg dessverre ikke testet ut ordentlig, da MiiVerse ikke lot meg sende flaskepost ettersom spillet på tidspunktet enda ikke var lansert.

Ellers kan alle som synes seilingen tok for mye tid glede seg over at seilet har fått en oppgradering! Swift Sail er en oppgradering til seilet som endrer vindretningen for deg, og du seiler fortere enn med det vanlige. Helt greit å ha, og jeg regner med at de fleste blir fornøyde med dette, men personlig var seiliingen noe av det som for meg gjorde The Wind Waker til et åpent og oppdagelsesvennlig spill, så jeg tenker jeg fortsetter med det gamle seilet. Mange vil nok si seg uenig, dog noen nostalgikere vil nok skjønne hva jeg mener.

Kameraet som man finner gjennom spillets gang, har også fått en oppgradering. Det kan brukes sammen med Tingle Bottle, kan ha opptil 12 bilder (i motsetning til originalens 3) og man har nå muligheten til å få med Link på bildene. Se opp for selfies, nå også på MiiVerse!

Jeg har nå nådd Windfall Island. En trivelig øy med god stemning og alltid godt vær. Der møter jeg en talende båt, og han ber meg finne et seil så vi kan seile avgårde. Jeg blåser i at båten, King of Red Lions, forteller meg at jeg må tilbake til han med én gang jeg har skaffet et seil – jeg føler en sterk trang til å utforske øya jeg har utforsket hver krik og krok av en million ganger tidligere. Stemningen på Windfall Island og den tilhørlige, koselige melodien gjør at jeg tilbringer altfor mye tid der. Heldigvis tilbyr øyen massevis av sideoppdrag senere i spillet, så null problem å forlate Windfall for nå. Jeg kommer tilbake.

Ute på havet, med Windfall Island vel i det fjerne, setter den fantastiske melodien til The Great Sea stemningen på topp. Remastring av mye av lyden i The Wind Waker gjør fantastisk til enda mer perfekt. Alle musikksporene passer perfekt til sine områder, og er deilige å høre på. Både hektiske og rå melodier og rolige harmoniske som dysser den stressa delen av hjernen din i søvn. Solnedgangen er unektelig pen å se på, og alle omgivelsene, uansett hvor ensformige (hav, duh), er et vakkert skue. Solen går ned, månen kommer opp, og det blir helt stille. Eneste som er å høre er lyden av båten som knirker og havet som bruser.

Vi kommer over en lysning i vannet, og bestemmer oss for å fiske opp en skattekiste. Takket være noen små kutt i mellomsekvensene, trenger jeg heldigvis ikke lenger å vente så lenge på å få opp skatten fra havbunnen, så jeg raskt og effektivt kan stoppe for å trekke opp enhver skatt jeg kommer over. Det er også verdt å nevne at det finnes en ekstramodus, Hero Mode, hvor monstre, gress og potter ikke dropper hjerter, og man tar dobbelt så mye skade. Noen som ba om vanskeligere Zelda-spill? Det er også rykter om at en viss del av eventyret har fått en overhaling også.

Virkeligheten kaller igjen. Eksamen er fortsatt ikke begynt på. The Wind Waker HD tok all min tid, men det var verdt det. Spillet i seg selv er dog akkurat det samme, uten mange store endringer. Men det er ikke dermed sagt at dette er en ting som trekker spillet ned! Eventyret, opplevelsen og stemningen man får av The Legend of Zelda: The Wind Waker HD er så unik og legendarisk, at jeg ikke kan gjøre annet enn å prise denne gjenutgivelsen opp i skyene. Spillet ser penere ut og er mer detaljert samt mer teknisk imponerende, og det er mer oversiktlig gameplay ved hjelp av GamePaden (kart og items). Ellers er det akkurat det samme gode spillet fra 2003. Etter undertegnedes mening det beste spillet i serien, og et av de beste spillene i spillhistorien til den dag i dag.

The Legend of Zelda: The Wind Waker HD utvikles og utgis av Nintendo, og lanseres eksklusivt til Wii U her i Europa idag. Se flere bilder på neste side!