Da Yoshi’s Woolly World ble lansert til Wii U i 2015 var det kun det seneste i en lang rekke kvalitetsplattformere til konsollen. Selv om jeg personlig foretrekker hastigheten og presisjonen man finner i spill som Donkey Kong Country Tropical Freeze og Rayman Legends, må jeg også innrømme at det mer avslappende tempoet til den vennlige grønne dinosauren. Der hvor Mario og Donkey Kong byr på utfordrende hinderløyper i høyere hastighet, er Yoshi’s Woolly World mer som en sedat søndagstur hvor man har tid til å stoppe i veikanten for å plukke blomster, utforske sidestiene og beskue landskapet. Slektskapet med Mario til tross, har spillene med Yoshi i hovedrollen bestandig hatt dette noe roligere lyndet, og dette gjelder også for Woolly World.

Selv om vår anmelder var svært fornøyd med Wii U-versjonen da den kom ut, ble jeg aldri helt overbevist om hvor vidt det var et spill for meg; en tvil jeg satt med selv etter å ha spilt det gjennom. Etter å ha plukket opp spillet igjen – denne på 3DS – er jeg fortsatt litt usikker på om dette er min type plattformer, men jeg har virkelig fått øynene opp for det varierte brettdesignet spillet har å by på. Yoshis tranformasjoner er kanskje i et øyeblikk av latskap hentet mer eller mindre direkte fra Kirby’s Epic Yarn, men man kan ikke legge brettdesignet for øvrig under densamme latskapsbeskyldningen. Brett hvor du gjør om Chain Chomps til rivningskuler, og andre hvor du stjeler andunger fra deres mødre og kaster de for å lage midlertidige improviserte broer er eksempler på nesten-klassikerbrettene spillet produserer. Likevel er det åpenbart at disse er laget mer for TV-skjermen enn en håndholdt konsoll, og noen av brettene er litt for lange og utbroderte til å passe sømløst til korte runder på 3DSen.

Den selvsagte nedgraderingen i oppløsning og grafisk har ikke hatt så mye å si som man kanskje skulle trodd. Selv om den ikoniske tekstilbaserte stilarten kanskje er noe av det man assosierer sterkest med Woolly World, strekker det ikke strikken for langt å klemme den inn på 3DSens noe mindre skjerm. Ja, det er vanskeligere å se heklemønstrene like tydelig, men søte dinosaurer, hunder og fugler i milde pastellfarger fyller fremdeles skjermen.

Til tross for at det er lett å tenke på det som en direkte portering, er det også inkludert en del nye funksjoner. Ingen av disse er noe eiere av Wii U-versjonen kommer til å savne nevneverdig, men det er fremdeles en innsats å verdsette her. Som du kanskje har sett har det sneket seg inn en «Poochy &» foran «Yoshi’s Woolly World» i navnet på denne utgaven av spillet, noe som kommer av at spillet inkluderer en ny type autorunbrett med den søte hundekompisen til Yoshi i hovedrollen. Disse er ikke banebrytende baner, og føles litt som prototypen til en mobilspin-off. Poochy bidrar også til laget med en ny funkjson som lar deg ta med valpene Poochy Pups inn i brettet. Disse forsterker ytterligere spillets søndagstur preg, i at de lar deg bruke de som uendelig ammunisjon, pluss at de gir deg hint om hvor de mange hemmelighetene i spillet gjemmer seg.

Videre finner vi noen veldig søte stop-motion kortfilmer med de to titulære heltene i rampelyset. Disse er ikke en del av historien, men fremdeles svært bedårende filmsnutter. Miiverse-stemplene fra originalen nå er byttet ut med mønstre du kan bruke til å kle opp Yoshien din i, eller du kan bruke de som utgangspunkt for et nytt Yoshi-design i en annen ny funksjon som gir deg et blankt lerret for å lage akkurat den dinosaurkrabaten du vil. Nå er ikke jeg flink nok til å tegne til å lage mine egne kule design, men om noen der ute kunne laget en Yoshi med bowlerhatt, øyelapp og generell attitude for meg, ville jeg blitt ordentlig glad-glad!

Samtidig er det tydelig at en har vært nødt til å gjøre noen kompromiss i overgangen fra sofakrok til bukselomme. Brettvalget er mer rotete, og spillet ønsker så mye bekreftelse på hvilket brett du vil spille og hvilke oppgraderinger du vil ta med inn at du må gjennom en tre fire skjermer med undermenyer og bekreftelsesskjermer før du får starte levelen du ønsker å spille. Det er ikke et stort problem, men smått frustrerende. Mer trist er dog mangelen på flerspiller, som var et av de store trekkplastrene i originalen.

Poochy & Yoshi’s Woolly World er ikke et essensielt tilskudd til 3DSens bibliotek, men det er et langt bedre alternativ til konsollens andre Yoshi-tilbud, Yoshi’s New Island. Om du liker serien, men ikke har hatt muligheten til å prøve Wii U-versjonen, kan jeg gi spillet en klar anbefaling. For de som allerede har spilt spillet eller foretrekker plattformere med høyere tempo, er det dog litt vanskeligere å heve tommelen like høyt opp.