Avowed er et prakteksempel på hvordan å gjøre alt riktig, og kanskje det beste spillet Obsidian har lagd til dags dato. 

Det er ikke ofte jeg sliter med å finne ordene til å beskrive et spill, men det er tilfelle med Avowed. Jeg har spilt det i snart to uker og brukt oppunder 60 timer og føler at jeg bare har skrapet spillet på overflaten. Det er så stort, det er så detaljert og det er så moro. Obsidian Entertainment har alltid vært flinke på disse rollespillene sine, men her har de nok overgått seg selv. 

Jeg har alltid vært storfan av Obsidian sine spill og brukt mange timer i både Pentiment og Grounded de siste årene på min Xbox Series S, men Obisidan er mer kjent for sine rollespill og siste store rollespillet vi fikk fra de var The Outer Worlds som var en av mine favoritt spill da det kom ut i 2019, og det mest kjente de har gjort er jo selvfølgelig Fallout New Vegas. De er kjent for sine dype historier med unik humor og sjarmerende gameplay. Avowed er det første spillet til Obsidian Entertainment som ble startet etter oppkjøpet av Microsoft (Da både Grounded og Pentiment var i produksjon før oppkjøpet) og Microsoft får igjen for investeringen sin her.

 Avowed er satt i Eora samme univers som Pillars of Eternity og du finner sted i «The Living Lands.» Du spiller som et sendebud fra «The Aedyr Empire» som er sendt til The Living Lands for å etterforske en magisk sykdom kalt «Dream Scourge». Du  har blitt rørt av en gud og har forskjellig merker som gjør at folk kjenner deg som en godlike. 

Character Creation verktøyet er kjempedetaljert og da jeg startet brukte jeg fort en time bare på å lage karakteren. Spesielt «Godlike» featurene var kjempe kule og det er mye å velge imellom for å tilpasse karakteren din slik du selv vil ha den. 

Der merker du fort at Aedyrfolket er ikke spesielt populære og veldig mange av de gjerne vil drepe deg. The Living Lands er delt inn i forskjellig regioner du skal utforske og i løpet av spillets lange historie vil du møte på mange interessante karakterer og måtte ta noen små og store valg som gjør at historien vil utvikle seg i retninger du aldri ville sett for deg. 

Som i The Outer Worlds har du flere companions som vil bli med deg i løpet av historien og disse har sine egne motiver og vil reagere på valgene du tar og justere angrepene sine basert på hvor mye de liker deg eller ikke. Companionene dine er fine og sjarmerende karakterer som Obsidian er kjente for å klare å lage. Man koser seg med mye av dialogen og når companionene dine spør deg om hjelp til forskjellig sideoppdrag føler du bare at du må si ja.

Hvert område du kommer til har mye innhold. Du har en hovedby  du kommer til som heter Paradis hvor Aedyrfolket styrer med jernhånd. Byene fungerer som en slags «Hub» for hvert kart og der kan du plukke opp en haug av sideoppdrag, forskjellig bounties og mange vendors. En av de flotteste byene er Fior mes Iverno den andre byen man kommer til og der kan man forvente seg litt heartbreak.

Spillet er kjempepent å se på. Jeg har spilt det på min Xbox Series S og det kjører i solid 40fps mode og siden det er en first person spill som dette.(Spillet kan spilles i third person mode men det merker at det er lagd for 1st person)

Det flyter så godt og trenger ikke full 60fps på det (Sikkert noen som kommer etter meg nå) men de har brukt mye tid på detaljnivået og lyset i spillet. Jeg elsket å utforske kriker og kroker av disse kartene. Det er imponerende og opplevde minimalt med bugs. I løpet av spillet får du muligheten til å ta mange valg, det største som Obsidian selv avslørte i en trailer var å alliere deg med de som er satt opp som spillets «Villain» og bedra Aedyr og dette snur da spillet på hodet. Plotmessig sett er det mye å ta tak i her og jeg kommer nok til å ta en gjennomspilling eller to for å se ting jeg har mistet. 

Musikken er også helt fenomenal komponert av Venus Theory. Alle låtene som spiller i bakgrunn matcher med hva som skjer på skjermen og jeg anbefaler godt headsett og høy lyd. Soundtracket er tilgjengelig på Spotify og kommer det på disc eller vinyl kjøper jeg det lett.

Gameplayet i Avowed er en spennende kombinasjon av å bruke magi, håndvåpen og skytevåpen til å beseire fiendene rundt i The Living Lands. Dette gir oss ganske mange forskjellig teknikker vi kan kombinere. Man kan bytte lett mellom forskjellig våpenkombinasjoner som å ha en pistol i hver hånd. Du kan bruke sverd og skjold, sverd og magi. Kolossal hammer som krever to hender og pil og bue som også krever to hender. Det er så mye muligheter til å justere kampplanene dine og prøve ut forskjellig strategier for å beseire spillets store variasjon av fiender. 

Spillet har ingen level scaling så her må man ut å grinde da fiendene etter hvert blir veldig utfordrende og om våpnene eller rustningen din ikke er god nok gjør du minimal skade og dette påpeker companionene dine. Null level scaling gjør spillet veldig intenst og jeg døde flere ganger enn jeg har lyst til å innrømme i denne anmeldelsen, men det er en del av moroa med slike spill. Det er gøy når spillene leverer en liten utfordring så du føler at du må planlegge og bruke hodet litt. 

Du får mulighet til å oppgradere våpen og armor og da må du ut å samle ting du trenger for å oppgradere. Men du finner også forskjellig typer rustning og våpen du kan bruke over alt som du utforsker. Siden det er snakk om et rollespill må du passe på å oppgradere companionene dine og deg selv riktig slik at du ikke dummer deg ut når du møter en tøff bounty eller en utfordrende quest. 

Det som gjør Avowed så unikt er at det fungerer på alt det klarer å gjøre. Det er ingenting jeg vil si spillet gjør feil. Jeg har ikke spilt Pillars of Eternity 1 og 2, men believe me I will. Det skal sjekkes ut. Avowed er et mesterverk av dimensjoner og jeg kan ikke skryte det nok opp i skyene. Dette må oppleves.