Årets Assassins Creed finner sted i den kuleste historiske epoken av dem alle. Antikkens Hellas.

Det var en del fans som rynket litt på nesen når Ubisoft gikk tilbake til gamle onder med å slippe et helt nytt Assassins Creed bare ett år etter forgjengeren Origins, men etter å ha brukt 60 + timer på å klatre på Akropolis og sloss mot Athenere er ikke bare Odyssey tidenes beste Assassins Creed spill, det er ett av tidenes beste spill overalt.

Vi er denne gang t i Antikken ved starten av Peloponneskrigen, for de som er litt kjent med historie er det ca år 431 f.kr og ganske før handlingen in Origins.

Krigen var hovedsakelig mellom to fraksjoner av greske bystater, Athen og Sparta, og her spiller vi som Spartans Dusørjeger med navn Kassandra, som slåss sammen med en valgfri side, for å finne ut av hva som har skjedd med familien hennes- 

Det er to spillbare karakterer. Alexios og Kassandra, de er søsken, og den du ikke velger å spille som får en viktig rolle i plottet uansett, her har vi spilt gjennom som Kassandra som Ubisoft selv har bekreftet at er det offisielle valget i universet.

Fans av gresk mytologi vil storekose seg med disse skapningene som man møter i spillet.

I nåtiden er Abstergo de samme slemmingene, og snikmorderene ligger fortsatt nede med brukket rygg, når Layla Hassan (Origins) finner en bok om en legendarisk dusørjeger i Antikken som håndterte Leonidas Spyd, og derfra er det ned i Animus for å prøve å finne ut hva som virkelig skjedde for 2500 år siden.

Fritt valg er et tema som går igjen i Odyssey, og her har du virkelig muligheten til å påvirke historien til karakteren din. Historien er inspirert av gamle greske tragedier og Homers Odysséen. Du kan flørte med nesten alt som beveger seg, og dette skaper noen fantastisk humoristiske sekvenser

Odyssey tar alt Origins gjorde bra, og gjør det bedre, verdenen er massiv, oppdragene er kjempe morsomme, det er så mye detaljer. Her kan du diskutere filosofi med Sokrates, hjelpe Hippokrates med å kurere syke mennesker, jakte andre dusørjegere, og leke pirat. Og du kan stupe ned i en vulkan.

RPG elementer passer godt inn i et spill som Odyssey og gjør at ikke et sekund av opplevelsen er kjedelig.

Spartansk Superhelt

Kassandra er barnebarnet til Kong Leonidas av Sparta (mest kjent i nyere tid for å sparke en diplomat ned i en brønn i filmen 300)  som falt ved Thermopylene, og spydet bruker hun  til å likvidere sine fiender. Det er utrolig lett å forelske seg i karakteren sin, for med morsomme dialoger, interessante karakterrelasjoner.

Jeg pleier ikke å ville snakke om grafikk i et spill, men Assassin’s Creed Odyssey er griselekkert. Kassandra ser fabelaktig ut. Karakterene ser glattpolerte og unike ut, noe som er med å gi dem en egen personlighet.

Grafikken er lekker, og musikken er bedre, dette er et spill jeg har spilt med volumet veldig høyt. Musikken som kommer gjennom hele spillet er mektig og gir deg følelsen om at dette er store saker som foregår.

Kassandra har også et kjæledyr, ørnen Ikaros, som kan speide ut fiendefort, plage fiender, og markere ting på kartet for deg slik som ørnen i Origins gjorde for Bayek.

This is Sparta!

Noe av det som interesserer meg mest med Odyssey er hvordan oppdragene går inn i hverandre. Tidligere i Assassin’s Creed har en del av sideoppdragene vært veldig statiske, gå dit, drep vedkommende, etc, mens i Odyssey skrur de opp kvaliteten på oppdrag til 12.

Det er så mange forskjellige oppdrag, og når ingen av oppdragene føles like, er det ikke lett å vite om du har endt opp med et sideoppdrag eller en bit av den veldig lange hovedhistorien.

Jeg skal selvfølgelig ikke nevne noe om hovedhistorien, annet enn at det er fullt av plot twists, her og der, du klarer virkelig ikke å gjette deg frem til noe av det som skjer, og resultatet er et utrolig underholdende plot. A

bsolutt alle valg du tar er med og påvirker historien til Kassandra videre, uansett om det er i et hovedoppdrag eller sideoppdrag.

For å finne deg selv, tenk for deg selv

Litt av det interessante med så mye konsekvenser av valgene dine, er at spillet føles ulikt uansett hvem som spiller det. Assassin’s Creed Odyssey er din egen odysse. Kanskje det viktigste valget du må ta i løpet av Odyssey er om du skal drepe eller spare fiende, og der kommer vi til det morsomste i hele spillet: Kampsystemet.

Kampsystemet er rett og slett Origins, bare bedre, her har vi masse forskjellige våpen som fungerer på forskjellige måter, du har forskjellige buer, og alle våpnene og rustningene gir deg bonuspoeng som er med å påvirke kampene dine, det er en haug av forskjellige spesialangrep som du kan justere akkurat slik du vil, fungerer det ikke kan du bare betale en NPC et par hundre drachme, og resette poengene dine på den måten du vil.

Du vil raskt oppdage at du må huske å oppdragere utstyret ditt hver gang du går opp i level, fordi kampene i Odyssey er harde, ikke bare har du athenske og spartanske soldater og sloss mot, du vil også jaktes på av andre dusørjegere som er veldig mye vanskeligere å beseire.

Disse kommer etter deg når du stjeler, og vel dreper, og her er det også et mini plott om å bli den beste og mest fryktede dusørjegeren i Hellas, med godt over 50 dusørjegere å beseire, som sloss med alt fra spyd og med løver og bjørner som partnere har du mer enn nok å prøve deg på her.

Bruk litt tid på å diskutere filosofi med Sokrates i Athen

Odyssey har også en ny form for slag kalt Conquest Battles, hvor du allierer deg enten med Athen eller Sparta og møtes på slagmarken med 300 soldater, her er poenget å drepe så mange som mulig til siste slutt, kampene kan være vanskelige, men gir deg ganske god loot.

Siden Hellas består av for det meste øyer returnerer båten fra Black Flag, og med tidenes best sjarmerende båtkaptein. Vannet er fult av haier og delfiner, og flere undervannsruiner som Kassandra kan utforske.

Båten kan justeres med løytnanter som gjør angrepene til bueskytterne sterkere, eller som gjør at du ror raskere, så her er det også muligheter

Spartanerne var kjent for sitt krigsmot

Det er en ting som irriterer meg litt, og det er innlastningstiden, Odyssey er kanskje det største open-world spillet til dags dato og derfor mye som skal lastes inn, og det tar tid.

Loading tiden er lang, veldig lang, du kan sette på en klesvask før spillet er ferdig med å loade

Liten bagatell som ikke ødelegger selve spillopplevelsen, men som fortsatt er verdt å nevne.

Skriver seg inn i historien

Det er ikke noe tvil om at Ubisoft har slått på stortromma når det gjelder Assassin’s Creed Odyssey.  Odyssey er et spill man vil gå seg vekk i, og komme til å bruke tresifrede antall timer på å leke seg i.

Det er lett tidenes største og beste open-world rollespillet på svært lenge. Selv etter å ha fullført hovedhistorien føler jeg meg ikke i nærheten til å bli kjent nok i Hellas, og planlegger mange turer tilbake til Sparta og Athen for å finne easter eggs og overraskelser her og der.

Kassandra er lett den kuleste hovedkarakteren siden Ezio selv. Ubisoft planlegger at vi skal spille Assassin’s Creed Odyssey lenge, og det kommer ukentlige oppdatering til spillet.  Assassin’s Creed Odyssey er et mesterverk av et spill, og en klar utfordrer til GOTY.