Klonoa spillene på PlayStation 1 og 2 er gjerne ikke de spillene folk flest tenker først på når man ramser opp de beste spillene på plattformen, men som denne samlepakken viser sier ikke det noe om kvaliteten.
Året var 1997, Undertegnede hadde nettopp begynt på skolen (rett inn i andre klasse siden vi var det siste kullet som gikk 9 år på skolen) og maskottplattformere i alskens former og farger dominerte markedet. Fra Namco kom det en kanin/hund/katte hybrid drømmereiser ved navn Klonoa.
I Klonoa: Door to Phantomile på PlayStation og Klonoa 2: Luntea’s Veil måtte spilleren ta seg gjennom 2,5D plattforming eventyr for å redde Phantomile og Luntea fra den sikre undergang. Spillene skilte seg ut fra andre spill fra den samme tiden som jagde den store drømmen om åpne verdener i tre dimensjoner, mens Klonoa lente seg på solid plattforming gameplay som spillere i dag gjerne ville assosiert med Kirby eller Yoshi spillene til Nintendo, med et fantastisk, men enkelt utrykk som står seg den dag i dag.
Dessverre ble Luntea’s Veil i stor grad forbigått, og foruten om noen spill på Bandai Namco’s egen Wanderswan konsoll, et par Gameboy Advance spill og en remake av det første spillet på Nintendo Wii har vi ikke sett mye til Klonoa siden. I anledning 25 årsdagen til denne vennlige skapningen med de svære ørene har Bandai Namco satt sammen en samlepakke av de to første spillene som gir det visuelle en overhaling og viser spillene fra sin aller beste side.
Jeg spilte det på PlayStation 5, og spillet tar seg helt latterlig bra ut i sin nye drakt. Jeg har tidligere spilt begge spillene i serien, men aldri eid dem selv, og rent spillmekanisk syntes jeg de holder seg godt, selv om nye spillere gjerne vil finne spillene en smule for lett og lite utfordrende i starten.
Nytt i denne pakken, sett bort fra den visuelle overhalingen som virkelig ikke kan overdrives hvor godt den tar seg ut, er tre vanskelighetsgrader, hvor to er låst opp fra starten av, og en coop 2 player modus som de helt ærlig like gjerne kunne latt vær å legge til. Den består av at spiller 2 kan “hjelpe” spilleren som styrer Klonoa med å hoppe høyere. Det er det hele. En to spiller modus hvor spiller 2 kun har en knapp de kan bidra med.
Men sett bort fra det var Klonoa Phantasy Reverie Series et kjærkomment gjensyn med en serie gjerne ikke så mange fikk med seg første gang. Plattformingen er like solid som den alltid var. Animasjonene og omgivelsene er skikkelig flotte og det hele flyter som en drøm. Har du ikke spilt serien før men liker 2D plattformer spill er dette noe man absolutt bør få med seg.
