Hiv deg ut i en verden full av mord, bestikkelser, mørke komplotter, gjengkriminalitet og statlig kontroll.
Kill the Shadow er et detektivspill som setter deg i rollen som Lucas, en tidligere politimann med en rettferdighetssans som gjør at han blir dratt inn i et nett av løgn, bedrag og merkelige hendelser. Du bruker dine etterforskningsevner til å nøste opp i en rekke mysterier gjennom Dark Tide City.
Det første som slår deg med Kill the Shadow er det visuelle uttrykket. 2D-karakterer i en 3D-verden med pikselgrafikk gir deg et nydelig 2,5D-uttrykk. Dark Tide City er delt inn i fire ulike områder, der fellesnevneren for dem alle er at de har en retrofølelse fra 80-tallet. Det gjør at jeg virkelig får lyst til å undersøke omgivelsene.
Spillet handler i stor grad om etterforskning, så å undersøke den semiåpne verdenen nøye er helt sentralt. Her kan du plukke opp ledetråder som du kan bruke til deduksjon. Det er også en rekke karakterer å snakke med som kan gi deg verdifull informasjon. Etterforskningen kunne fort ha føltes overveldende, men hvert mysterium er som regel avgrenset til ett av områdene.
For å holde styr på alle ledetråder og personer du snakker med underveis har du en korktavle hvor du samler bevis og informasjon. Her må du selv tolke og forstå de ulike datapunktene, for å kunne koble dem sammen med tråder. Jeg er virkelig fan av den taktile måten å løse dette på.
Det er også et overnaturlig moment i etterforskningen hvor The Shadow, en slags mørk Skybert, vil la deg spille av de siste sekundene før noen dør. Dette kan føles som juks, men du lærer tidlig at du ikke nødvendigvis kan sette to streker under det «svaret» du tror du får her. Dette må også settes i sammenheng med de bevisene du har skaffet deg på tradisjonelt vis.
En annen sentral del av Kill the Shadow er dialogsystemet. Spillet er fullstappet med dialog, av og til litt i overkant, og hvordan du svarer vil ha innvirkning på historien og hvordan den slutter.
Kill the Shadow er også et spill om forhold. Ditt forhold til andre mennesker. Hvem du støtter, hvem du gjør til fiender og din tilnærming til samtalen vil ha mye å si for de fleste hovedkarakterene. Med jevne mellomrom får du valget om å bruke enten sjarm, styrke eller engasjement i samtalene. Hva følgene er av dette virker innimellom litt overdrevet.
Spillets dystre stemning og alvorlige temaer kommer ofte i konflikt med spillets humor. Denne kontrasten i toner tar meg dessverre til tider ut av historien, som jeg ellers liker godt.
Shadowlight Sanctuary er et bittelite utviklerstudio, og det kan spillet bære litt preg av, spesielt når det kommer til optimalisering. Blant annet i områder der det skjer mye samtidig flyter ikke spillet like godt som ellers. Det er en rekke småting underveis som ikke funker som det skal. Heldigvis er ingenting altfor ødeleggende.
Det meste av dialogen er tekst, men en del er også stemmeskuespill. Jeg vil ikke anbefale noen å spille med engelske stemmer. Stemmeskuespillet her er direkte dårlig. I tillegg står det ikke alltid i stil med hva som presenteres i tekstform. Utviklerne selv anbefaler å bruke kinesiske stemmer, noe som fungerte fint.
Kill the Shadow er et spill for deg med tålmodighet. Tålmodighet til å finkjemme de ulike distriktene etter ledetråder. Tålmodighet til å klikke gjennom uanstendige mengder med tekst, hvor kun en liten andel er relevant. Tålmodighet til å sitte og koble sammen ledetråder på en korktavle. Jeg hadde den tålmodigheten og ble belønnet for det.
