Da Dragon Ball: Sparking! Zero kom ut i 2024 ble det årets spill for meg. Ikke bare var spillet en gjenopplivning av spillserien Budokai Tenkaichi som jeg har mange gode minner med, det var også et kjærlighetsbrev til Dragon Ball-serien jeg er så glad i. Nå har spillet fått sin største tilleggspakke, Super Limit-Breaking NEO, og konklusjonen min om pakken er egentlig ganske enkel: Dette er mer av det gode, men det fikser ikke problemene med grunnspillet.
La oss begynne med navnet på denne tilleggspakken: “Super Limit-Breaking NEO”. Dette er et langt og litt tullete navn, som absolutt ikke er uvanlig når det kommer til japanske spill, men navnet inneholder mer enn bare kule ord. Siste ord i tittelen, “NEO”, var nemlig navnet på Budokai Tenkaichi 2 i Japan. Dermed kan vi kanskje tenke at spillutvikler Spike Chunsoft ser på dette som en form for oppfølger til originalspillet? I så fall er jeg ganske fornøyd med pakken, for det er mye å leke med her.
Super Limit-Breaking NEO (heretter NEO) gir deg tilgang til en del nytt innhold. Du får 33 nye spillbare karakterer, fire nye historiesekvenser, nye nivåer å spille på, en ny spillmodus og annet småknask. De nye karakterene er kanskje det største trekkplasteret, og jeg er ganske fornøyd. Tilleggspakken tillater seg å se bakover til de eldre delene av Dragon Ball-serien, istedenfor å kun hente inspirasjon fra nykommerne Super og Daima, og det settes pris på. Noen høydepunkter er en ung voksen Goku fra slutten av originale Dragon Ball, Uub fra slutten av Dragon Ball Z og Vegeta fra Dragon Ball GT. Dette er ikke de mest spennende, sterkeste eller imponerende karakterene, men det er derimot nisje-valg som gjør sine egne små segmenter av fanskaren fornøyd. Jeg er en av dem som er VELDIG glad for at Uub er tilbake, da han ikke har vært spillbar siden Budokai 3 i *grøss* 2004, 22 år siden…
Mitt eneste problem med en del av de nye karakterene stammer fra en av grunnmekanikkene i spillet: flyvning. Det er nemlig slik at mange av karakterene i denne pakken, inkludert Goku og Uub, ikke har evnen til å fly. Dette er absolutt tro til universet, men det gjør også karakterene litt kjedeligere å spille med etter min mening. De gamle Budokai Tenkaichi-spillene hadde en måte å få fikset dette på, hvor man kunne gi en karakter en spesifikk gjenstand, som da gav karakteren evnen til å fly. Dermed kunne de som ønsket absolutt trofasthet til seriens historie beholde karakterene uten evnen til å fly, mens andre kunne tilpasse karakteren til sin egen spillestil. Dette er noe jeg skulle ønske Sparking! Zero også lot meg gjøre, men den gang ei.
De to største modus-tilleggene i NEO kommer i form av Limit-Breaker Journey, en rougelike-modus, og fire nye historiesekvenser. I originalspillet fulgte man flere individuelle karakterer gjennom sin reise i Dragon Balls historie, og i NEO får man da fire karakterer til: Krillin, Yamcha, Tenshinhan og Cell. Alle fire har en grei mengde kamper og historiescener, samt noen alternative versjoner av historien. Jeg var dessverre ikke så stor fan av hvordan Sparking! Zero fortalte historiene, og NEO-tilleggene gjør lite for å forbedre dette, men det er sjeldent en dum ting med mer innhold. Rougelike-modusen Limit-Breaker Journey er derimot mer interessant, for her velger man seg en karakter fra spillet og blir deretter sendt ut i en mini-historie hvor man må trene opp karakteren ved å reise rundt i verden, snakke med kjente karakterer, bekjempe fiender og prøve å bli så sterk som mulig. Dette er ikke en revolusjon, men vrien er likevel snedig nok til at man kan bruke en del timer her, spesielt siden utviklerne har krydret inn nye dialoger mellom karakterer man ikke har fått se og høre tidligere.
Et tillegg som også gis ut til eierne av Sparking! Zero som IKKE kjøper DLCen, som jeg likevel vil nevne, er sangen “Zero.” Dette er en sang sunget av Hironobu Kageyama, sangeren av en av Dragon Ball-seriens mest kjente sanger, Cha-La Head-Cha-La. Dette er første gang Kageyama har sunget en ny Dragon Ball-sang siden 2009, og det er et lykkelig gjenhør. Låta er full av energi, og sangeren (som nå har fylt 65) synger fortsatt som lungene buldrer for å gi fansen en god opplevelse. Dette gir Sparking! Zero enda mer tyngde som et kjærlighetsbrev til Dragon Ball-serien.
Super Limit-Breaking NEO er alt i alt en ganske lett pakke å vurdere i mine øyne. Den gjør lite for å forbedre grunnspillet, men den er derimot mer av det gode for de som allerede likte Sparking! Zero. Den nye modusen Limit-Breaker Journey samt de nye karakterene gir fans nye muligheter til å kose seg med et spill de allerede liker, men jeg vil ikke kalle dette en forbedring som kan overtale spillere som ikke likte originalspillet. Jeg er fornøyd med NEO, og jeg håper vi kanskje får en lignende METEOR-utvidelse om et år eller to.
