«Pokémon»-serien har solgt over 200 millioner spill så langt. Smak litt på det tallet. 200 millioner. Til sammenligning har «Gran Turismo»-serien solgt 63 millioner spill, «Final Fantasy»-serien har solgt 97 millioner spill, «Grand Theft Auto»-serien har solgt 100 millioner-spill og «The Sims»-serien med alle sine tilleggspakker ligger over 100 millioner spill. «Pokémon» er rett og slett i en klasse for seg.
Friskt
For «Pokémon»-skaperne i Game Freak må det føles fantastisk å stå bak en så populær serie. Men sammen med popularitet kommer det også et tungt ansvar. Du ulike lommemonstrene ble svært populære, og har overlappet fra spill til spill, mens stadig nye har kommet til. Den fine balansen fra det første spillet har måttet utvides og tilpasses et stadig voksende galleri med lommemonstre med ulike ferdigheter, elementtilhørigheter og utviklingsmuligheter. Og derfor tror jeg «Pokémon Black/White» på mange måter har vært et befriende spill å utvikle for Game Freak.
Her starter man nemlig med blanke ark. Alle referanser til tidligere «Pokémon»-monstre er borte, alle du møter i spillet er nye monstre du møter for første gang. Det føles friskt og nytt, og jeg merker at jeg savner ikke Pikachu noe særlig der jeg rusler rundt og møter den ene søte krabaten etter den andre.
Noe annet som slår en når man utforsker landet Unova, er at det føles ganske annerledes enn tidligere «Pokémon»-spill. Det er fortsatt skoger og grotter, men det er mer urbant, og en diger storby står i sentrum av spillet, med skyskrapere, asfaltgater og moderne bygninger.
Kampene, dialog og fortellingen har også fått et solid ansiktsløft fra tidligere. Alt ser freshere ut, alle detaljer er finpusset, og presentasjonen er på topp hele tiden. Morsomt er det også at utviklerne har lånt årstidssystemet fra «Animal Crossing». Spillet skifter ikke lenger bare mellom natt og dag, årstidene skifter og, noe som påvirker landskapet.
Klassisk
Men går man litt under overflaten av spillet, så vil man finne at det er ikke så mye som har forandret seg. Har du spilt «Pokémon» før, vil du umiddelbart kjenne deg igjen og komme inn i den gode gamle rytmen. Man er fortsatt en ung og uerfaren «Pokémon»-trener. Man skal fortsatt rusle rundt og fange lommemonstre i pokéballer. Og man skal fortsatt bekjempe åtte gym-ledere for å få merkene deres.
Det er det samme fundamentet vi fant i «Pokémon Red/Blue» på 90-tallet. Man kan kritisere spillet for å ikke ha videreutviklet dette grunnsystemet på femten år, men den samme kritikken kan man i grunnen rette mot «Final Fantasy»-serien, og andre spillserier også.
Greia med «Pokémon» er at det fort blir vanvittig fengende. Det er den hårfint balanserte vanskelighetsgraden, variasjonen mellom de ulike lommemonstrene, de fargerike gymtrenerne og motstanderne, og ikke minst de omfattende flerspillermulighetene som gjør «Pokémon»-serien til ren og skjær spilleglede. Man føler eierskap til lommemonstrene sine, de blir som en del av familien. Man gleder seg over seirene deres i kamp, og jubler når de utvikler seg.
Samtidig er det et spill som er skapt for håndholdt gaming. Femten minutter med utforsking på bussen. Litt trening på sofaen mens man venter på middag. Det er et helt ypperlig spill å dykke inn og ut av i små og mellomstore doser.
Game Freak finner ikke opp kruttet på nytt med «Pokémon Black/White», men de leverer en overraskende frisk spillopplevelse. Årstidene, de nye monstrene, og den New York-inspirerte spillverdenen føles nytt og friskt. Og når jakten på lommemonstrene er like inspirerende som den alltid har vært, da gjenstår det rett og slett ikke noe å klage på.
Se flere bilder fra «Pokémon Black/White» på neste side!
«Pokémon Black/White» er utviklet av Game Freak og utgis av Nintendo. Spillet er lansert til Nintendo DS.
Les også:
