Ta en spiseskje Papers Please, tilsett en klype Blue Prince, hell over en god klunk med Lovecraft og bland alt sammen i en Unity-motor, så har du Letter Lost.
Se for deg å våkne i en fangekjeller. Du aner ikke hvor du er eller hvorfor du er der. Etter en stund klarer du å rømme, til et postkontor… Telefonen ringer og den overdrevne entusiastiske stemmen i den andre enden ønsker deg velkommen til jobben som postmester på Kharnym Isle.
Jobben din er enkel, i alle fall i starten. Stemple brev korrekt og legg dem i riktig postkasse. Pakker skal også behandles riktig og plasseres i lastebilen utenfor. Instruksjonene om hvordan man behandler post på riktig måte kan endre seg fra dag til dag, så det gjelder å følge med.
I tillegg til å gjøre jobben som Jørgen Postmann må du hjelpe kunder som kommer til postkontoret. Og det er ikke nødvendigvis hjelp med å sende en pakke eller et brev de trenger.
Det blir raskt tydelig at dette ikke er en vanlig øy, eller et vanlig postkontor. Når arbeidsdagen er ferdig blir du dratt tilbake til rommet ditt av en usynlig kraft, og du kommer deg ikke ut før du har lagt deg til å sove. Etter endt uke er du plutselig tilbake i fangehullet igjen og uka starter tilsynelatende på nytt.
Letter Lost er fullt av mysterier og oppgaver å løse. Du blir i veldig liten grad dyttet i riktig retning og må ofte finne ut av ting selv. Enkelte av de som kommer til luken din vil imidlertid hinte til at det kan være lurt å undersøke omgivelsene og ikke nødvendigvis trenger å gjøre en så god jobb. Så hvordan du ønsker å spille er egentlig helt opp til deg.
Førsteinntrykket av Letter Lost var at det var ganske upolert og klønete. Spillet er utvilsomt upolert, men suger deg inn i historien og mysteriene at det fort glemmes. Letter Lost er først og fremst veldig godt skrevet. Etter hvert som du møter flere øyboere begynner du å bry deg om dem, og du sitter igjen med et ønske om å hjelpe dem.
Den store stjerna er imidlertid mentoren din, Liv, som ringer med jevne mellomrom. Annet enn radiosendingene er hun den eneste som har en stemmeskuespiller, og hvilken jobb hun gjør med å bringe liv og humor inn i historien – og en liten dose ubehag.
For spillet balanserer det trykkende ubehaget med humor på en god måte.
Som jobbsimulator så er Letter Lost helt ok. Nå skal jeg ikke sammenlikne for mye her, men jobbdelen i Papers Please var en nytelse (selv om historien er bekmørk) og den følelsen klarer ikke Letter Lost å gjenskape. Samtidig så gir det en god følelse når det flyter.
Selv om du på mange måter er fanget i jobben så får du også betalt. Lønna kan du bruke på hjelpemidler som gjør jobbhverdagen enklere. Du kan også pusse opp rommet ditt eller bruke det på ting som du ikke nødvendigvis skjønner hva du skal bruke til ennå.
Letter Lost er absolutt et spill jeg anbefaler. Hvis du er ute etter et spill med smarte oppgaver, god historiefortelling og er gira på litt rutinearbeid så er dette noe for deg. Spesielt hvis du liker litt kosmisk horror ala Lovecraft i tillegg.
