Først og fremst vil jeg si at Xenoblade Chronicles er en av tidenes beste RPGer og helt klart ett av mine favorittspill. Det har det vært siden jeg først spilte det på 3DS, og det gjelder fortsatt nå som jeg spiller det på Switch 2. En RPG med bedre rollefigurer og historiefortelling kan du lete lenge etter. Oppå det er det masse småting som har vært med siden spillet først kom ut, som forenkler og forbedrer RPG-klisjeer med gode løsninger på problemer som har vært der fra sjangerens spede begynnelse og som fortsatt er til stede i sjangeren lenge etter Xenoblade kom på banen. Om dette er ditt første møte med Xenoblade-serien er dette uten tvil stedet å begynne, og absolutt versjonen å starte med.
Nå er det dessverre slik at gruppen som har utviklet denne porten ikke ser ut til å ha tatt altfor mye lærdom fra forrige forsøk på en port til Switch 2. Xenoblade Chronicles X Definitive Edition kom med en hel haug med tekniske skavanker, ustabil ytelse og ekkel KI-oppskalering som gjorde spillet til en uskarp mølje i håndholdt, og i dock mistet man masse detaljer i avstanden mens man utforsket. Mange av de samme problemene plager Xenoblade Chronicles på Switch 2.
Spillet lover 60 fps og 4K-oppløsning i docked-modus og 1080p i håndholdt. Dette leveres, men ikke uten skavanker. Mange av områdene, som så helt nydelige ut allerede på Wii, ser enda bedre ut både håndholdt og på TVen. Endelig er det et Xeno-spill som ser fint ut i håndholdt! Dessverre er det mye å pirke på. Med en gang man kommer til spillets mer åpne områder så går ytelsen merkbart ned, uansett hvordan du spiller. Det hakker masse! Store, merkbare hakk i bildefrekvensen som kanskje kunne blitt tilgitt i et nytt Switch 2-spill, men som ikke burde eksistere i en finpusset port av et Wii-spill. Det er av og til på grensen til at jeg hadde foretrukket 30fps og stabilitet, men der er jeg kanskje litt sensitiv.
Ikke all grafikk har tålt oppskaleringsprosessen. Ting kan se litt utydelig ut på avstand, og vanneffekter har en ekkel vignett som dukker opp når store vannflater treffer kanten av skjermen eller har objekter foran seg. Igjen, absolutt ikke ting som kommer til å ødelegge opplevelsen, men det trekker ned. Litt kjipt at denne serien ser ut til å få en rekke porter som lider av slurv og venstrehåndsarbeid.
Det som har fått overraskende mye oppmerksomhet fra utvikleren er tilleggsinnholdet. Gamle fans kan glede seg over at hver eneste Heart-to-Heart har fått stemmeskuespill, og omtrent hele rollegalleriet er tilbake for å spille inn massevis med ny dialog. At Reyn fortsatt høres ut som Reyn etter 15 år er utrolig gøy å høre.
De har også lagt til en motorsykkel! Den er morsom å styre og låses opp såpass tidlig i eventyret at nye gjennomspillinger kommer til å gå merkbart raskere. Faktisk er det nesten sånn at vanlig gangfart føles merkelig å gå tilbake til etter motorsykkelen blir lagt til. De har heller ikke nøyet seg med at det er en ny måte å utforske verdenen på, motorsykkelen kan også brukes i kappløp gjennom deler av kartet. Det er ikke kjempekomplekse greier, men på grunn av god styremekanikk og morsomme baner heves dette fra å være en liten ekstramodus til en ganske morsom del av opplevelsen jeg håper de viderefører i fremtidige spill.
Xenoblade Chronicles Definitive Edition Nintendo Switch 2 Edition (hjelp!) er en merkverdig blanding av innhold laget med stor kjærlighet og omtanke for originalspillet, samtidig som det bærer preg av en god del venstrehåndsarbeid. Dette er helt klart den beste måten å oppleve spillet på, men jeg kunne gjerne tenkt meg at de brukte litt ekstra tid på finpuss heller enn enkle hasteløsninger for oppskalering. Har du spillet fra før, er det en billig oppgradering og verdt det om du spiller for første gang eller om du vil utnytte motorsykkelen for å klare de siste sideoppdragene du bommet første gang.
Det blir spennende å se om de samme problemene går igjen i Xenoblade Chronicles 2 og 3 på Switch 2, samt i neste års Xenoblade Genesis.
