Skrekktober: Luto

«Dette er en historie om døden» – slik starter spillet. Psykologiske horrorspill og filmer tar ofte utgangspunkt i tap. En hovedperson som har mistet noen nære seg. Ofte kan dette være en snarvei til å lage noe som framstår dypere enn det er. Det er imidlertid ofte svært gjennomsiktig når dette er gjort uten noe særlig tanke eller hjerte bak. Når det fungerer er det som et knytteneveslag i magen.

Luto er et slikt spill.

Du starter på badet i et hus. En fortellerstemme sier at du gjør deg klar til å dra på jobb. Når du går ut utgangsdøra er det en ny dag og du starter på badet igjen.

Luto er et spill i samme bane som P.T. hvor du beveger deg gjennom de samme begrensede omgivelsene gang på gang, hvor det skjer stadig mer snåle og foruroligende ting, og nye dører åpner seg. For å komme deg videre er det gjerne en gåte/oppgave som skal løses.

Oppgaveløsingen i Luto er stort sett bra, men enkelte av oppgavene er unødvendig vanskelig å tolke hva du skal. Det stopper noe av flyten i spillet.

Når vi første er inne på ting som tar deg litt ut av stemningen, så mener jeg at metaelementet her ikke fungerer. Du har en slags Stanley Parable-fortellerstemme, som i tillegg til å fortelle hva som skjer reagerer på det du gjør.

Det som derimot fungerer strålende, er lyddesignet. Bruken av musikk og ikke minst lydeffektene er med på å få deg ut av vater. Det gjør at de visuelle elementene, som skal skremme deg, fungerer så mye bedre. Spillet ser bra ut og har noen virkelig gode skrekkelementer.

For at et psykologisk horror-spill skal fungere så må du hele tiden sitte med en følelse av at noe er galt. Her lykkes Luto. Det er ikke alltid like lett å sette fingeren på hva det er, men noe er litt off. Spillet tar opp dette med tap, angst og redsel på en veldig god måte. Og huset blir et slags levende fengsel av hovedpersonens emosjonelle problemer.

Spørsmålet blir da: Er Luto skummelt? Definitivt. Både på den tradisjonelle måten og på den måten som gir deg en uggen følelse i magen. Liker du å føle noe når du spiller, så kan jeg virkelig anbefale Luto.

Picture of Kjell-Arne Jørgensen

Kjell-Arne Jørgensen

Journalist fra Drammen som bor og jobber i Skedsmo. Relativt altetende når det kommer til spill. Har fortsatt til gode å spille noe som er bedre enn The Witcher 2.
Siste nyheter

Relaterte innlegg

CROP_Announcement_Art_3840x2160-scaled

Ukens spillnytt

Et guffent spill fra et norsk spillstudio, Hazelight Studios og Warner Bros. feirer store salgstall og Switch 2-eiere må smøre...

SCR-20260420-i8f

Reiserapport: Nye skjermer fra AGON by AOC og Philips Evnia

Jeg ble invitert til Dubrovnik for å få en forsmak på neste generasjon med PC-skjermer fra AOC og Philips. Personlig...

Rayman 30th Anniversary Edition_header

Rayman: 30th Anniversary Edition – Halvhjerta bursdagsfeiring

Den franske plattformhelten fyller 30 år, men feiringen kommer med en sur bismak. Da PlayStation ble lansert i Europa høsten...