La meg begynne denne anmeldelsen med en metafor:
Noen ganger ønsker du en ny smaksopplevelse når du skal velge restaurant. Du ønsker å bli overrasket over nye smaker, en uprøvd rett eller kanskje et kjøttstykke du ikke pleier å spise. Andre ganger ønsker du noe du VET du liker, men lagd på beste vis. Du har lyst på en skikkelig god burger eller biff, spørsmålet er bare hvor du skal gå for å få den beste. The Adventures of Elliot: The Millennium Tales er ikke en nyskapende rett som vekker noe nytt i deg. Derimot er det en mesterlig konstruert burger, som tar lære av mange tidligere i samme sjanger, og som ender opp med å være et godt spill som står på skuldrene til kjemper.
I Adventures of Elliot spiller du som eventyreren Elliot i et gammelt kongerike. Elliot blir engasjert av kongen til å stoppe onde krefter, og dermed starter et eventyr med skumle vesener, morsomme sidekarakterer og en stoisk hovedkarakter med hjerte av gull, vilje av stål, et smil på lur og et sverd i hånden. Ingenting av dette er nytt, og hvis du ønsker nyskapning innenfor sjangeren er ikke dette spillet for deg. Ønsker du derimot det beste av hva sjangeren kan by på, vil jeg si Adventures of Elliot treffer rimelig greit.
Men la oss spole litt tilbake: Hvilken sjanger ER egentlig Adventures of Elliot? Det kan beskrives som et ovenfra-og-ned eventyr-spill, men jeg vil si den mer treffende beskrivelsen er “hvis Square Enix lagde A Link To The Past.” Her er det flust med kjennemerker fra både Zelda-serien og Square sin vide RPG-katalog, med bombastisk orkestermusikk, stereotypiske karakterer rundt hvert hjørne, huler å utforske og onde krefter som skal beseires. Spredd rundt i verden er også animalistiske fiender av flere slag, og disse kan beseires med sverd, bomber, pil og bue, bumerang, magi og annet snadder.
Dette er som nevnt kjennetegn fra en del andre spill, og man kan kanskje tenke at det gjør Adventures of Elliot litt lite unikt? Det er nok litt rett, men samtidig stammer Adventures of Elliot sitt særpreg fra hvor godt sammensydd denne pakken er. Hver eneste historie-scene, både hovedhistorien og valgfrie side-oppdrag, har medfølgende stemmeskuespill. Musikken er både komponert og fremført med finesse og presisjon. Gameplayet kan skreddersys med vanskelighetsgrad og andre valgfrie endringer, og selv et av Zelda-seriens kjennetegn, masete hjelpere, kan du senke frekvensen på maset i spillets innstillinger. Og jeg har ikke en gang nevnt den grafiske stilen, nemlig Square Enix sin “HD-2D”-stil. Heller ikke stilen er originalt fra dette spillet, men det er første gangen den stilen kombineres med mer aktiv spillmekanikk, og jeg digger det!
Alt i alt er dette en god og komplett spill-pakke. Spillet har også en god historie, men den ønsker jeg ikke å nevne her med tanke på å spolere den. Alt jeg vil si er at historien definitivt ikke er den mest nyskapende, men den blander sammen flere aspekter for å komme frem til en spennende fortelling. Man har også valget om man vil dykke rett til historiens kjerne, eller marinere i en god mengde side-oppdrag. Dette er et spill som tilpasser seg spillerens behov i mye større grad enn nettopp mange av spillene Adventures of Elliot er inspirert av, og det setter jeg pris på.
Jeg digget tiden min med Adventures of Elliot, og denne anmeldelsen er ikke slutten av min tid med spillet. Spillet har nemlig mye man kan utforske, og jeg VET at jeg ikke fikk med meg alt. Som nevnt er ikke dette noe nyskapende vidunder-rett, men hvis du er klar for en skikkelig god burger, er det bare å slenge seg med!
