Doom The Dark Ages er mitt aller første møte med Doom, og jeg føler meg dum for å ikke ha sjekket ut denne serien senere for Doom The Dark Ages er et fantastisk morsomt spill.
Vi starter på en mørk reise gjennom en brutal middelalderverden der kaos, kamp og intense utfordringer står i fokus. Dette er origin story til Doom fra 2016 så tidslinjemessig sett passer det kanskje at jeg spiller Doom 2016 etter dette. Her får vi Doomslayers tidlig historie. Bevæpnet med tunge våpen og et skjold med motorsag er han klar til å traumatisere demoner.
La oss begynne med settingen. Satt i et Middelalder kongerrike så vi har mye av sjarmen til et typisk fantasy spill her. Men vi har også science fiction elementer med romskip og teleportasjon. Denne krysningen av Fantasy og Sci-Fi er veldig spennende og godt gjennomført som gir det et veldig særpreg.
Doomslayer er kledd i skulderputer med pigger på. Middelalderhjelm, pelskappe og har shotgun i ene hånda og motorsagskjoldet i det andre. Skjoldet spiller en veldig stor rolle i gameplayet. For alle demonene har i blant noen grønneangrep og disse kan du da bruke skjoldet til å kontre og sende tilbake til fiendene. Skjoldet er essensielt til gameplayet og noe du må lære deg å bruke raskt ellers så får du trøbbel, og skjoldet er morsomt å bruke. Du kan kaste det på fiender for å ta ut en haug av de svakeste i et angrep. Fiendene angriper så forskjellig spesielt på høyere vanskelighetsgrader at skjoldet er viktig å lære seg.
Doomslayer er tung, og han er en tanks. Du hopper fra klipper og de svakeste demonene under dør av impactet. Du har mange forskjellig våpen og du har en power glove som du kan bruke til melee angrep. Han er treg men han slår hardt fra seg. Det er gory det er tungt og det er brutalt. Det er også kjempe gøy. I noen oppdrag får han en drage han kan fly på også.
Doom The Dark Ages føles veldig levende. Det er flotte cutscenes selv på min Xbox Series S. God voice acting, flotte cutscenes og en historie selv om den er relativt teit. Dette føles som et høy kvalitets AAA spill og de prøver å få oss til å få litt mer sympati med Doomslayer.
Nivåene er detaljerte og det er morsomt å explore å finne hemmeligheter, men noen av de kan være litt ensformige. Du lærer fort at skjoldet er din beste venn når du utforsker da du kan kaste det på forskjellig mål og hive deg selv rundt for å launche opp dit. Fiendene er også litt ensformige men de unike bosskampene gjør opp for det. Noe daukjøtt er det på historien men korte baner som spiller ingen rolle på selve spillet og fint kunne vært kuttet.
Og musikken. Gud jeg elsker musikken. Det er noe gøy å slakte ned demoner til skikkelig heavy metal. Jeg har alltid vært metalhead og Doom The Dark Ages ble spilt med mitt HyperEx Cloud III Headset med fenomenal god lyd og relativt mye headbanging.
Siden jeg ikke har spilt Doom tidligere kan jeg ikke si mye om de forrige spillene men jeg vet at mye av actionen var veldig fast paced, her spiller Id Software mer på det defensive og historien og la oss få litt sympati med Doomslayer.
Doom The Dark Ages leverer en atmosfære som kombinerer den rå volden med gotiske elementer og komplekse nivåer fylt med fiender, fra Helvetes indre sirkler. Det er utrolig moro. Det har litt daukjøtt men det kan vi se bort ifra, og alt i alt er det en sterk og morsom spillopplevelse. Nå skal jeg gå å spille Doom 2016 og deretter Doom Eternal.
