Med det sagt, s\u00e5 undres jeg over hva de som finansierte\u00a0Agony<\/em> tenker n\u00e5 som de har f\u00e5tt spilt det endelige spillet. For oh boy, dette spillet var ikke noe s\u00e6rlig bra i det hele tatt.<\/p>\n Vi spiller som en navnl\u00f8s sjel som har blitt sendt til helvete for synder vi ikke lengre kan huske. Vi husker faktisk ingenting om livet vi levde f\u00f8r vi endte i fortapelsen. Det eneste vi vet er at for \u00e5 komme oss til pokker her i fra, m\u00e5 vi m\u00f8te med den r\u00f8de gudinnen.<\/p>\n P\u00e5 den ene siden holder\u00a0Agony<\/em>\u00a0det kort og enkelt. Form\u00e5let er \u00e5 komme seg til den r\u00f8de gudinnen, gj\u00f8re som hun<\/p>\n sier, og kanskje slippe unna den evige fortapelsen som ellers ville ha ventet oss. Problemet med historien spillet \u00f8nsker \u00e5 fortelle, dukker opp hver gang du kommer i kontakt med noen som kan peke deg i rett retning.<\/p>\n Det er ingen sammenheng i det som blir sagt, manuset er latterlig d\u00e5rlig og m\u00e5llinjen spillet pusher deg mot, blir hele tiden skj\u00f8vet foran deg med liten til ingen forklaring.<\/p>\n Stemmeskuespillet gj\u00f8r spillet absolutt ingen tjenester, og alt i alt fremst\u00e5r hele historien kun som et push fra utvikleren sin side til \u00e5 dra deg gjennom de banalt simplistiske oppgavene spillet har \u00e5 by p\u00e5.<\/p>\n Oppgaver som enten best\u00e5r av \u00e5 finne et hjerte som man legger p\u00e5 en vekt for \u00e5 \u00e5pne en d\u00f8r, stirre p\u00e5 et maleri for \u00e5 endre noe i omgivelsene, eller fingermale med litt blod for \u00e5 komme videre.<\/p>\n Med andre ord ikke mer utfordrende\u00a0enn en hvilkensomhelst vanlig dag i barnehagen fra helvete.<\/strong><\/p><\/blockquote>\n Utviklerne hos PlayWay solgte\u00a0Agony<\/em>\u00a0til backerene sine som et overlevelsesskrekkspill av den gamle sorten. Et skrekkspill som ikke fokuserer p\u00e5 action, men som tar sjangeren tilbake til r\u00f8ttene av hva det var som gjorde sjangeren unik til \u00e5 begynne med.<\/p>\n Dette pr\u00f8ver de ved \u00e5 gj\u00f8re spillerne hjelpel\u00f8se i m\u00f8tet med de tilsynelatende ut\u00f8mmelige lagrene av vagina-demoner og penismonstre helvete har \u00e5 by p\u00e5. Likevel er det eneste s\u00e6rlig skremmende hvor ofte de blir brukt, og hvor d\u00e5rlig designet b\u00e5de den kunstige intelligensen og niv\u00e5ene hvor vi m\u00f8ter disse skapningene er.<\/p>\n P\u00e5 papiret er det ingenting som tilsier at de individuelle delene i denne oppskriften ikke skulle fungere n\u00e5r de blir satt sammen. For eksempel minner rovdyr- og byttedynamikken en hel del om den vi s\u00e5 i Creative Assembly sitt fantastiske\u00a0Alien: Isolation<\/em> for bare noen \u00e5r siden.<\/p>\n Men en av de viktigste grunnen til at det fungerte s\u00e5 godt i\u00a0Alien,<\/em> var at spillet hadde systemer som tilrettela for at denne leken skulle foreg\u00e5 p\u00e5 et noenlunde rettferdig vis. Man kunne h\u00f8re xenomorphen bevege seg gjennom kanaler. Lyddesignet var tilrettelagt for at man i en panisk situasjon likevel visste hvor langt unna monsteret var, og hvilken retning den kom fra. Da hadde man likevel mulighet til \u00e5 komme seg unna.<\/p>\n S\u00e5 og si ingenting av dette fungerer i det hele tatt i Agony<\/em>. Lyddesignet snubler over seg selv slik at man selv ikke med hodetelefoner kan finne ut hvor monstrene man gjemmer seg fra liksom skal befinne seg. Er man s\u00e5 n\u00e5dig at man stikker ut hodet for \u00e5 se etter, begynner en relativt kort fotjakt som s\u00e5 og si alltid ender i en av tre d\u00e5rlig animerte d\u00f8dssekvenser som man blir rimelig lei av allerede i l\u00f8pet av den f\u00f8rste timen.<\/p>\n Det er s\u00e5 mye galt med\u00a0den\u00a0tekniske siden av\u00a0Agony\u00a0<\/em>at jeg kunne dedikert hele anmeldelsen til ting som at man til stadighet blir hengende fast i arkitekturen i spillet, hvordan de hersens monstrene hele tiden klarer \u00e5 skade deg \u2013\u00a0<\/i>selv om de ikke er i n\u00e6rheten av \u00e5 v\u00e6re innenfor rekkevidde\u00a0\u2013<\/i> eller hvordan spillet kj\u00f8rer s\u00e5 ufattelig d\u00e5rlig selv p\u00e5 en PS4 Pro, at jeg flere ganger ble kvalm p\u00e5 grunn av for mye hakking i bildet.<\/p>\n Ikke nok med det: gjentatte ganger opplevde jeg at spillet krasjet, eller at lagringsfilen ble korrupt. Dette ledet til at jeg mistet opp mot halvannen time av det jeg hadde spilt. Det kan fremst\u00e5 som et lite mirakel hvordan dette spillet i det hele tatt passerte sertifiseringsorganene til konsollholderne, men personlig velger jeg \u00e5 se p\u00e5 det som en katastrofe jeg heller ville v\u00e6rt foruten.<\/p>\n Men la oss heller snakke om det omr\u00e5det hvor\u00a0Agony\u00a0<\/em>svikter s\u00e5 aller, aller mest.<\/strong><\/p><\/blockquote>\n Det er ikke til \u00e5 stikke under en stol at\u00a0id\u00e9en bak dette spillet ogs\u00e5 ble solgt p\u00e5 l\u00f8ftet om \u00e5 v\u00e6re det mest fryktinngytende spillet om helvete noensinne. Da overrasker det meg hvor utrolig tamt, barnslig og til tider uinspirert det hele virker.<\/p>\n Riktignok blir dette en h\u00f8yst subjektiv ting, og selv jeg kan tidvis myse for \u00e5 se den artistisk utfoldelsen som ligger til grunn i det PlayWay har pr\u00f8vd \u00e5 skape. Jeg skal ikke ta fra spillet at det kan glimte til med noen saftige utsikter til tid og annen. De gangene jeg stoppet opp for \u00e5 se p\u00e5 omgivelsene, f\u00f8lte jeg samtidig at\u00a0Agony<\/em>\u00a0var fors\u00f8plet med hyppig gjenbruk av objekter som kun er ment for \u00e5 sjokkere, men som aldri egentlig var s\u00e5 veldig sjokkerende til \u00e5 begynne med.<\/p>\n N\u00e5r man ser en stakkar v\u00e6re spiddet gjennom anus for tyvende gang, skal det nemlig sies at det har mistet litt av effekten. Det ligger ogs\u00e5 en f\u00f8lelse over hele spillet som gir mistanke om at utviklerne pr\u00f8ver for hardt \u00e5 sjokkere. Overalt hvor spillet liksom skal fremstille ting som groteske, er designet nesten uten unntak en eller annen form for absurd body-horror. Ni av ti ganger omhandler det kvinnelige kj\u00f8nnsorgan. Det er ungdomskoleniv\u00e5, og brukes ihjel f\u00f8r man har kommet halvveis gjennom spillet.<\/p>\n Agony\u00a0<\/em>fungerer ikke for meg som noen slags skrekkopplevelse, og det grenser nesten til \u00e5 ikke fungere som et spill heller. Hvis man stripper vekk all blod og g\u00f8rr, best\u00e5r ikke spillet av stort mer enn urettferdige snikesekvenser som kun tjener til \u00e5 hale ut spilletiden, oppgavel\u00f8sning man vanligvis mynter p\u00e5 to\u00e5ringer, og tekniske problemer herfra til m\u00e5nen.<\/p>\n Min hjerteligste kondolanse utrekkes til de nesten fire tusen backerene som bidro til \u00e5 finansiere dette makkverket. Dere har sannelig kj\u00f8pt katten i sekken.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Folkefinansiering kan v\u00e6re gull verdt n\u00e5r risikosky utgivere er de som forhindrer dr\u00f8mmeprosjektet ditt fra \u00e5 g\u00e5 i oppfyllelse. Selv om det sannelig har v\u00e6rt varierende suksess og kvalitet n\u00e5r det kommer til folkefinansierte spill, med alt fra Obsidians str\u00e5lende\u00a0Pillars of Eternity\u00a0til\u00a0fadesen som var\u00a0Mighty No. 9 som en del av spekteret, er det noe sm\u00e5tt […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":10346,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[218],"tags":[7714,1647,303,7715,140],"class_list":["post-10043","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-anmeldelse","tag-agony","tag-dantes-inferno","tag-kickstarter","tag-playway","tag-survival-horror"],"acf":[],"yoast_head":"\n![\"\"](\"https:\/\/spill.no\/wp-content\/uploads\/2018\/06\/Agony_20180606211624-1024x576.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/spill.no\/wp-content\/uploads\/2018\/06\/Agony_20180606231126-1024x576.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/spill.no\/wp-content\/uploads\/2018\/06\/Agony_20180605214421-1024x576.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/spill.no\/wp-content\/uploads\/2018\/06\/Agony_20180607220056-1024x576.jpg\")