![\"\"](\"https:\/\/spill.no\/wp-content\/uploads\/2020\/07\/PaperMario1-1024x576.jpg\")
<\/p>\nPaper Mario-serien er ikke lenger fantastiske rollespill som den en gang var, men det har den heller ikke v\u00e6rt de siste 13 \u00e5rene, og likevel sitter jeg og flere jevnaldrende fans \u00e5 klager p\u00e5 nettopp dette. Det er fordi de to f\u00f8rste originale Paper Mario-spillene betyr s\u00e5 mye for oss, og Thousand Year Door p\u00e5 Nintendo Gamecube fra 2004 blir fremdeles anerkjent som et av verdens beste rollespill, og ikke minst Super Mario-spill av mange.<\/p>\n
Etter flere \u00e5r med stadig flere skuffelser har jeg enda ikke helt funnet fred over at Nintendo tydeligvis ikke \u00f8nsker \u00e5 la Paper Mario v\u00e6re rollespill lenger. Dette begynte med at Nintendo mente det ikke var grunnlag for \u00e5 ha to rollespill-serier samtidig: Paper Mario- og Mario og Luigi-serien. Dessverre finnes ikke lenger AlphaDream, studioet bak Mario & Luigi-spillene, og de spillene var uansett laget for h\u00e5ndkonsoller. Man skulle tro Paper Mario ville finne tilbake til sine rollespillr\u00f8tter, men dessverre er ikke det situasjonen i dag.<\/p>\n
Jeg er redd Paper Mario aldri blir det samme igjen, men jeg har begynt \u00e5 sette pris p\u00e5 tiden min med The Origami King i motsetning til de to forrige spillene. Jeg endte med \u00e5 finne veldig mye moro med spillet, men ikke helt uten problemer og i verste fall design jeg finner uforst\u00e5elig. La oss se n\u00e6rmere p\u00e5 Marios nyeste papireventyr.<\/p>\n
<\/p>\n
I klassisk Mario-stil starter spillet med at Mario og Luigi skal bes\u00f8ke Prinsessen som forbereder Toad Town til en stor origami-festival, men i det br\u00f8drene ankommer byen s\u00e5 er det stille… For stille.<\/p>\n
Her klarer spillet \u00e5 skape en noe ekkel og guffen f\u00f8lelse. Det er stille, musikken er melankolsk, og bare spillet tar seg tid til \u00e5 vise Mario som ser seg omkring den tomme byen. Vi er bare tre minutter inn i spillet, men det har allerede en veldig bestemt tone, stil og masse karakter. Introen er likevel ikke helt uten humor, for Luigi\u00a0<\/strong><\/p>\n Du m\u00f8ter Prinsessen som er blitt en origami-figur, f\u00f8r du kastes ned i slottets fangehull der du m\u00f8ter ikke bare en sammenbrettet Bowser, men ogs\u00e5 Olivia. Olivia er en origami-skikkelse som blir Marios partner gjennom spillet. Like etterp\u00e5 m\u00f8ter du Olly, Olivias bror og spillets skurk. Han er den selverkl\u00e6rte Origami King, og \u00f8nsker \u00e5 forme hele papirverdenen til en ny og bedre origami-verden. Olly l\u00f8fter s\u00e5 opp slottet og flytter det til en n\u00e6rliggende fjelltopp, tildekt av fem konfettib\u00e5nd.<\/p>\n Jeg er redd Paper Mario aldri blir det samme igjen<\/p><\/blockquote>\n Herfra m\u00e5 Mario og Olivia reise ut i verdenen for \u00e5 finne de fem kildene til konfettib\u00e5ndene, noe som f\u00f8rer deg gjennom litt typiske skoger og fjell, men ogs\u00e5 spennende hav og noen unike omgivelser. P\u00e5 reisen m\u00f8ter ogs\u00e5 Mario og Olivia nye partnere, samtidig som Luigi stadig pr\u00f8ver \u00e5 finne n\u00f8klene til Prinsessens slott. Bless Luigi som pr\u00f8ver.<\/p>\n Historien er en helt ok spillhistorie, og gir deg som spiller et en velkjent ramme, men figurene f\u00e5r virkelig lov til \u00e5 skinne i Origami King. Figurene er godt skrevet og dialogene er morsomme. Tidvis sitter jeg og ler h\u00f8yt for meg selv. Der jeg syntes Color Splash p\u00e5 Wii U lente seg litt for tungt mot litt sm\u00e5billig internett-humor klarer Origami King og finne en mye bedre balanse.\u00a0<\/strong><\/p>\n Jeg \u00f8nsker ikke \u00e5 spolere noe s\u00e6rlig med detaljer fra historien, men jeg kan ikke g\u00e5 gjennom denne anmeldelsen uten \u00e5 nevne at jeg var utrolig overasket over retningen spillet tok med en av figurene omtrent midtveis i spillet. Det var et ganske s\u00e5 sjokkerende \u00f8yeblikk for en figur jeg likte veldig godt som jeg reagerte ganske sterkt p\u00e5. Hadde hendelsen skjedd bare noen f\u00e5 timer senere ville det trolig v\u00e6rt enda sterkere, men uavhengig er Origami King et av f\u00e5 spill som i det hele tatt har klart \u00e5 f\u00e5 meg til \u00e5 reagere p\u00e5 den m\u00e5ten. Dette er usedvanlig positivt og overaskende.<\/p>\n Paper Mario er som kjent ikke lenger et rollespill, men det er blitt et ganske humoristisk eventyr-spill. Noen ganger f\u00f8les spillet veldig likt ut som Zelda, og noen ganger grenser det til parodi. Som Mario vandrer du ganske s\u00f8ml\u00f8st fra omr\u00e5de til omr\u00e5de gjennom verdenen, og jeg er kjempe glad Paper Mario har g\u00e5tt tilbake til en sammenhengende verden fremfor et verdenskart og banevelger som i Color Splash.<\/p>\n Ute i verdenen finner du hull i bakken og vegger. Disse kan fylles med konfetti for \u00e5 gjenoppbygge verdenen. Noen ganger kreves dette for \u00e5 komme videre, men som oftest er dette kun for \u00e5 tjene noen ekstra mynter. N\u00e5r du g\u00e5r tom for konfetti kan du skaffe mer ved \u00e5 sl\u00e5 l\u00f8s p\u00e5 tr\u00e6r og planter, eller sloss mot fiender. Du finner ogs\u00e5 Toads spredd rundt omkring, gjemt i alle kriker og kroker. De fleste bare snubler du over, men mange er ogs\u00e5 veldig givende \u00e5 oppdage. Toads vil s\u00e5 hjelpe deg ved \u00e5 \u00e5pne butikker, og bli med som publikum n\u00e5r du sloss.<\/strong><\/p>\n Tidvis ler jeg h\u00f8yt for meg selv<\/p><\/blockquote>\n Stjernen i spillet skal likevel v\u00e6re sl\u00e5ssingen, og Origami King gj\u00f8r et verdig fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 finne opp hjulet p\u00e5 nytt. Kampene finner sted i en rund arena som er delt inn i fire ringer og flere deler. Fiender dukker for det meste opp i grupper p\u00e5 fire og fire, og spillerens m\u00e5l er \u00e5 flytte p\u00e5 ringene rundt arenaen p\u00e5 f\u00e6rrest mulig trekk for \u00e5 sette opp fiendene i gruppe der de kan angripes samtidig.<\/p>\n Kampsystemet i seg selv er veldig interessant. I starten opplevde jeg det litt for enkelt, men etterhvert ble det noe vanskeligere \u00e5 finne den optimale l\u00f8sningen. N\u00e5r det ble vanskelig kunne jeg bruke mynter for \u00e5 kj\u00f8pe hjelp av publikumet best\u00e5ende av Toads, som s\u00e5 hjelper deg med \u00e5 finne l\u00f8sningen samtidig som de gir deg mer helse og tidvis skader fiendene litt. Dessverre opplevde jeg lenger ut i spillet at jeg begynte \u00e5 bli litt lei kampene, og lot Toads l\u00f8se alle alle kampene jeg ikke s\u00e5 l\u00f8sningen p\u00e5 umiddelbart.\u00a0<\/strong><\/p>\n Mario angriper med hopp og hammer. N\u00e5r han hopper kan han angripe fire fiender p\u00e5 rad, og med hammeren angriper han fire fiender i gruppe. Du kan ikke oppgradere Marios angrep p\u00e5 noe vis, men du kan kj\u00f8pe bedre versjoner av angrepene som f.eks. lar Mario hoppe p\u00e5 spisse monstre. Disse blir brukt opp etter x antall angrep, noe som tvinger deg til \u00e5 returnere til butikkene med jevne mellomrom for \u00e5 kj\u00f8pe nye. Dette kan h\u00f8res noe irriterende ut, men angrepene forsvinner ikke irriterende fort.<\/p>\n Kreativt kampsystem, men jeg begynte \u00e5 bli litt lei<\/p><\/blockquote>\n Men plutselig snus hele kampsystemet p\u00e5 hodet i det du m\u00f8ter din f\u00f8rste boss. N\u00e5 er det fienden som st\u00e5r i midten av arenaen med Mario p\u00e5 utsiden og ringene er blitt omgjort til en form for labyrint. Denne gangen trenger du \u00e5 snurre p\u00e5 ringene p\u00e5 samme m\u00e5te som f\u00f8r, men m\u00e5let n\u00e5 er \u00e5 lage en vei for Mario s\u00e5 du kommer deg s\u00e5 n\u00e6rme bossen som mulig.<\/p>\n Bosskampene ble h\u00f8ydepunktene for meg i forhold til sl\u00e5ssingen, men de kunne ogs\u00e5 v\u00e6rt gjort litt mer interessante. Du m\u00f8ter i hovedsaklig to typer bosser: En origami-boss som gir Olivia nye situasjonsbaserte evner som lar deg komme gjennom nye omr\u00e5der, mens den andre typen boss er basert p\u00e5 ekte gjenstander. En boss f.eks. var en pakke med blyanter, og en annen var bygd opp av gummistrikker.<\/p>\n Hvor er Mario-figurene? Hvorfor er halvparten av bossene bare kjedelige, ekte gjenstander? Jeg m\u00e5tte sloss mot en rull med tape, og helt \u00e6rlig var kampen i seg selv litt morsom, fordi kampsystemet er delt puzzle og delt sl\u00e5ssing, men v\u00e6r s\u00e5 snill \u00e5 la meg sl\u00e5ss mot kreative monstre. Det originale Paper Mario hadde King Goomba, Koopa Bros, Bowser osv, mens Thousand Year Door hadde mer originale bosser, men det var fremdeles drager som Hooktail, en super Boo, og piratskjellettet Cortez. Origami King har tape, hullmaskin og saks.<\/strong><\/p>\n Foruten de latterlig kjedelig boss-designene er spillet utrolig kreativt og pent. Alle fiendene du sloss mot er origami-figurer, s\u00e5 du vil alltid se forskjell p\u00e5 hvem du kan snakke med og hvem som er slemminger. Du snakker ofte med figurer som vanligvis ville v\u00e6rt fiender, som Shy Guys og Goombas, s\u00e5 det er fint du alltid vil vite hvem som er slemme og ikke.<\/p>\n Hvorfor er halvparten av bossen kjedelige, ekte gjenstander?<\/p><\/blockquote>\n Musikken er ogs\u00e5 utrolig god, og jeg tok meg selv i \u00e5 nynne med p\u00e5 flere av l\u00e5tene. Tidvis oppdaget jeg at sangene kanskje var remixer av eldre og klassiske Mario-melodier, men det var ikke alltid like \u00e5penbart.<\/p>\n Omgivelsene i spillet er varierte og har skarpe farger. Du kan ofte vite hvilket omr\u00e5de du befinner deg i kun ved \u00e5 se p\u00e5 fargene, noe jeg mener tyder p\u00e5 et gjennomtenkt design og fargevalg. H\u00f8stfjellet i kapittel to er kanskje favoritten min.<\/p>\n Jeg kunne holdt p\u00e5 enda en god stund med dette spillet, og det er noen aspekter jeg ikke har r\u00f8rt i denne anmeldelsen. Hvis du liker litt enkle eventyr-spill er dette midt i blinken for deg. Zelda er min favorittserie, og jeg finner mye i Origami King som til mye glede minner meg om Zelda, men samtidig er det lite som minner meg om Paper Mario.<\/p>\n Dette er et solid spill og en virkelig forbedring fra Paper Marios seneste innslag og et steg i riktig retning. Forh\u00e5pentligvis vil vi f\u00e5 et Super Mario RPG p\u00e5 Switch f\u00f8r eller siden, om det s\u00e5 er et nytt Mario & Luigi, Paper Mario eller noe helt annet igjen.<\/p>\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Paper Mario-serien er ikke lenger fantastiske rollespill som den en gang var, men det har den heller ikke v\u00e6rt de siste 13 \u00e5rene, og likevel sitter jeg og flere jevnaldrende fans \u00e5 klager p\u00e5 nettopp dette. Det er fordi de to f\u00f8rste originale Paper Mario-spillene betyr s\u00e5 mye for oss, og Thousand Year Door p\u00e5 […]<\/p>\n","protected":false},"author":11,"featured_media":17311,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[2,218,80,9531],"tags":[3554,101,8534,4873,6423,96],"class_list":["post-17285","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-adventure","category-anmeldelse","category-nintendo","category-uncategorized-no","tag-king","tag-nintendo","tag-origami","tag-paper-mario","tag-super-mario","tag-switch"],"acf":[],"yoast_head":"\n![\"\"](\"https:\/\/spill.no\/wp-content\/uploads\/2020\/07\/PaperMario2-300x169.jpg\")
Gameplay<\/h2>\n
![\"\"](\"https:\/\/spill.no\/wp-content\/uploads\/2020\/07\/PaperMario3-300x169.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/spill.no\/wp-content\/uploads\/2020\/07\/PaperMario6-300x169.jpg\")
Stil og utseende<\/h2>\n
![\"\"](\"https:\/\/spill.no\/wp-content\/uploads\/2020\/07\/PaperMario5-300x169.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/spill.no\/wp-content\/uploads\/2020\/07\/PaperMario4.jpg\")
Oppsummering<\/h2>\n