Er du over middels spillinteressert, har du kanskje h\u00f8rt navnet Tim Schafer f\u00f8r. Dette er mannen som st\u00e5r bak klassikere som de to f\u00f8rste \u00abMonkey Island\u00bb-spillene, \u00abDay of the Tentacle\u00bb og \u00abGrim Fandango\u00bb. Etter at han splittet opp med LucasArts, ga han i 2005 ut \u00abPsychonauts\u00bb fra sitt eget studio, Double Fine. N\u00e5 er han klar med et nytt spill, nemlig \u00abBr\u00fctal Legend\u00bb, en herlig heavy metal-orgie, med b\u00e5de soundtrack som rocker, og humor og gameplay som underholder!<\/p>\n
Spillet handler om Eddie Riggs, en roadie som under en konsert blir skadet og f\u00e5r litt av blodet sitt p\u00e5 beltespennen sin, som i virkeligheten er en amulett for ildmonsteret Ormag\u00f6den. Dette f\u00f8rer til at Ormag\u00f6den sin sjel blir vekket, og sender Eddie tilbake til en mystisk verden preget av heavy metal og demoner. Menneskeheten er i denne verden holdt som slaver av den onde keiser Doviculus og hans demonh\u00e6r. Eddie m\u00f8ter imidlertid oppr\u00f8rsbevegelsen, og bestemmer seg for \u00e5 slutte seg til dem for \u00e5 ende terrorregimet.<\/p>\n
I et intervju f\u00f8r spillet ble sluppet, sa Tim Schafer at deres m\u00e5l var \u00e5 designe alt i spillet som om det skulle v\u00e6rt et albumcover for et heavy metal-band, og dette har de lyktes med. Omgivelsene er utrolig kule. Store monumenter, skiftende v\u00e6r og fantastiske bakgrunnbilder bidrar alt til \u00e5 skape en veldig god atmosf\u00e6re, og dette supplementeres med et solid soundtrack, med artister som Judas Priest, Ozzy Osbourne, M\u00f6torhead, Anthrax og Dimmu Borgir. Spillet lider heller ikke ved \u00e5 ha et talentfult skuespillerensemble best\u00e5ende av Jack Black og rockelegender som Ozzy, Rob Halford, Lemmy og Lita Ford.<\/p>\n
Anmeldelsen fortsetter under bildet.<\/em><\/p>\n Det f\u00f8rste brettet p\u00e5 Br\u00fctal Legend tjener som en tutorial, og er helt line\u00e6r, men etter det f\u00e5r man en stor, \u00e5pen verden \u00e5 bevege seg fritt rundt i. For \u00e5 navigere rundt i denne verdenen, har man \u00abthe Deuce\u00bb, en bil som kan meie ned fiendene som st\u00e5r i veien for deg og dine m\u00e5l. Denne bilen kan oppgraderes med nye v\u00e5pen, bedre panser og mer nitro hos The Guardian of Metal, spilt av ingen ringere enn The Prince of Darkness (Red. adm. Ozzy Osbourne) selv. Disse oppgraderingene kj\u00f8per man med poeng, s\u00e5kalte \u201dFire Tributes\u201d, oppsamlet ved \u00e5 gj\u00f8re oppdrag.<\/p>\n Man tilkaller \u00abthe Deuce\u00bb i sann Zelda-stil, bare at man her har byttet ut fl\u00f8yten med en elgitar, som man spiller en fet gitarsolo p\u00e5. Det er i alt tolv av disse soloene \u2013 fire f\u00e5r du av \u00e5 f\u00f8lge kampanjemodusen, resten m\u00e5 du finne selv. Disse soloene har forskjellige effekter, der noen er ment for bruk i kamp, og andre kan reise relikvier rundt om i verden, for \u00e5 avdekke hemmeligheter.<\/p>\n Anmeldelsen fortsetter under bildet.<\/em><\/p>\n Man kan selv velge om man vil f\u00f8lge historien hele veien, eller om man vil stoppe opp og utforske verdenen og gj\u00f8re noen sideoppdrag p\u00e5 veien. Verdenen er stor, og det finnes mange som beh\u00f8ver din hjelp. Disse oppdragene er dessverre veldig repetetive, og ved mindre du er fast bestemt p\u00e5 \u00e5 runde spillet 100%, eller trenger Fire Tributes for \u00e5 kj\u00f8pe oppgraderinger, kommer du nok ikke til \u00e5 gj\u00f8re alle sammen. Hvis du derimot skulle \u00f8nske \u00e5 fullf\u00f8re spillet helt, vil du etterhvert som du gj\u00f8r sideoppdragene l\u00e5se opp en del kul concept art.<\/p>\n Et av mine st\u00f8rste problemer med spillet er at det noen ganger er vanskelig \u00e5 vite hva man skal gj\u00f8re. Dette er spesielt irriterende hvis du setter deg fast p\u00e5 en boss, og ikke vet hva du skal gj\u00f8re for \u00e5 besire den. Det er ikke alltid umiddelbart klart hva som skal gj\u00f8res, og det kan ende opp med at du pr\u00f8ver p\u00e5 alle mulige ting, uten at det hjelper. Det er heldigvis en mulighet for \u00e5 sl\u00e5 p\u00e5 tips, om man skulle trenge det.<\/p>\n Flere oppdrag i kampanjemodusene spilles som en lettversjon av et strategispill. Dette foreg\u00e5r som en rockekonsert, der dine fans er dine ressurser. Fansen kommer fra en annen dimensjon gjennom fangeysirer, og du m\u00e5 bygge boder over disse for \u00e5 tiltrekke deg flere fans. Jo flere fans du har, desto flere tropper kan du rekrutere. Du trenger ogs\u00e5 fans til \u00e5 oppgradere scenen din, som du trenger for \u00e5 f\u00e5 tilgang til flere typer tropper, som hver har sin spesialitet. Du svever over slagmarken og beordrer dine tropper til \u00e5 knuse fiendens tropper, og rive ned bygningene deres. N\u00e5r du har \u00f8delagt fiendens scene har du vunnet slaget. Ved bruk av gitarsoloer kan du forsterke troppene dine, eller tilkalle alle sammen til det punktet du befinner deg p\u00e5.<\/p>\n Anmeldelsen fortsetter under bildet.<\/em><\/p>\n Dette er etter min mening spillets svakeste punkt. Ikke fordi jeg ikke liker strategispill, men fordi jeg synes at hele opplegget ble litt kronglete. Det finnes for eksempel en metode for \u00e5 f\u00e5 kun noen enkelte tropper til \u00e5 angripe en bygning eller en gjeng med fiender, men det inneb\u00e6rer at du m\u00e5 sette en mark\u00f8r p\u00e5 det du vil sende troppene dine til, g\u00e5 helt inntil troppene (som stadig vekk beveger seg) og holde inne en knapp, samtidig som du gir ut beskjeden. Beveger de seg for langt vekk, kan det hende at noen andre tropper velges i stedet. Dette er riktignok ikke n\u00f8dvendig i de fleste slag, men det fjerner likevel noe av den lille dybden som egentlig finnes i modusen.<\/p>\n Det er mulig dette er en modus du enten elsker eller hater. Tilh\u00f8rer du de f\u00f8rstnevnte, kan du glede deg over at det er dette multiplayer-modusen best\u00e5r av.<\/p>\n\u00c5pen verden<\/h5>\n
Real Time Strategy Lite<\/h5>\n
God underholdning<\/h5>\n