Hvorfor spiller jeg? Det er et sp\u00f8rsm\u00e5l jeg stiller meg selv fra tid til annen. Jeg bruker timesvis hver uke foran en firkantet skjerm – og takker ofte nei til sosiale arrangementer for \u00e5 jakte p\u00e5 zombier, bygge byer eller kappkj\u00f8re Formel 1-biler.<\/p>\n
N\u00e5r jeg i slutten av m\u00e5neden gj\u00f8r opp regnskapet og tenker p\u00e5 hva jeg har g\u00e5tt glipp av, s\u00e5 hender det jeg rammes av en snikende f\u00f8lelse av \u00e5 ha kastet bort for mye tid p\u00e5 spilling. Det er jo tross alt ikke ekte. Uansett hvor mange monstere jeg dreper, s\u00e5 f\u00e5r jeg jo aldri en ekte plasma-gun. Derfor sp\u00f8r jeg meg selv fra tid til annen: Hvorfor spiller jeg?<\/p>\n
I forrige uke fikk jeg \u00abBioshock\u00bb til Playstation 3 p\u00e5 pulten – og 15 timer sammenhengende spilling senere fant jeg svaret p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let mitt: Jeg spiller p\u00e5 grunn av spill som \u00abBioshock\u00bb.<\/p>\n
\u00abBioshock\u00bb er ikke noe nytt spill – det kom til Xbox 360 og PC i 2007 – men av uante grunner unnslapp det min oppmerksomhet frem til n\u00e5. Allikevel, mine opplevelser med Playstation 3-utgaven gj\u00f8r meg sikker i min sak: Spillet er et formfullendt mesterverk av et spill og en opplevelse av de helt sjeldne. \u00abBioshock\u00bb er som livet selv, bare sterkere og mer intenst – og visker ut grensen mellom hvor livet slutter og spillet begynner.<\/p>\n
<\/p>\n
\u00abBioshock\u00bb \u00e5pner med en flystyrt i havet. Som eneste overlevende klarer du \u00e5 ta deg frem til en hittil ukjent liten \u00f8y midt ute i verdenshavet. \u00d8ya skjuler en heis, som rask tar deg hundrevis av meter under overflaten – hvor en fantastisk og hemmelig by – Rapture – \u00e5penbarer seg.<\/p>\n
Rapture ble bygget i 1950-\u00e5rene av den visjon\u00e6re milliard\u00e6ren Andrew Ryan, og var ment som en utopisk bystat for kun noen f\u00e5 utvalgte mennesker. I Rapture er religion forbudt ved lov, og forskere og gale vitenskapsmenn har f\u00e5tt jobb uten restriksjoner eller inngripen fra myndighetene av noen sort. Dette har medf\u00f8rt at Rapture er teknologisk overlegen den eksterne siviliasasjonen, men samtidig har Andrew Ryans eksperiment g\u00e5tt forferdelig galt underveis. Rapture er n\u00e5 herjet av borgerkrig og marerittaktige zombier. Din eneste sjanse for \u00e5 overleve er \u00e5 ta deg frem gjennom byen – og fors\u00f8ke \u00e5 finne en fluktrute tilbake til den vanlige siviliasjonen.<\/p>\n
Underveis samler du v\u00e5pen og kunnskap om den undersj\u00f8iske byen – og kan gj\u00f8re en rekke genmodifiseringer av kroppen din. Skyt lyn eller ild ut av hendene dine, flytt gjenstander med ren tankekraft eller spreng opp d\u00f8rer med lydb\u00f8lger. H\u00f8res det kult ut? Det er det.<\/p>\n
N\u00e5r jeg anmelder et spill, s\u00e5 ser jeg etter spillets fortrinn og eventuelle svakheter. \u00abBioshock tvinger meg til \u00e5 tenke annerledes, fordi spillet er s\u00e5 gjennomf\u00f8rt og vellaget at det f\u00f8les f\u00e5fengt \u00e5 beskrive dets mange kvaliteter. Grafikken i Playstation 3-utgaven er nydelig utf\u00f8rt i full HD og regelrett str\u00e5ler i mot spilleren. Spillets menyer og reklameplakater er alle utf\u00f8rt i 50-talls Art Deco- og Film Noir-stil – og sjelden har jeg sett s\u00e5 god art direction; dette er kunst helt ut til fingerspissene.<\/p>\n
Lydbildet er ogs\u00e5 helt spesielt; hvisking i surround, lyden av d\u00f8rer som \u00e5pnes og lukkes i det fjerne, pistolskudd, skraping og fortvilte rop om hjelp. Kombin\u00e9r fantastisk lyd og bilde med et forfallent, undersj\u00f8isk Rapture, s\u00e5 f\u00e5r du et engasjerende, troverdig og forf\u00f8rende spill – som er umulig \u00e5 forbli up\u00e5virket av. \u00abBioshock suger spilleren inn i sin verden – og slipper deg ikke f\u00f8r du har skuddskader og dykkesyke.<\/p>\n
Det er derfor mer n\u00e6rliggende \u00e5 lete etter hva som er galt, for noe m\u00e5 det jo v\u00e6re? Titalls undersj\u00f8iske timer har gitt denne anmelderen f\u00f8lgende svar: Sv\u00e6rt lite. Etter \u00e5 ha drept en fiende, kan det v\u00e6re un\u00f8dvendig kronglete \u00e5 plukke opp utstyret fienden har p\u00e5 kroppen. Man m\u00e5 bevege seg n\u00f8yaktig over fienden, titte ned p\u00e5 ham og holde kontrollen i ro mens man trykker p\u00e5 en knapp. Utf\u00f8rer du ikke handlingen helt korrekt, s\u00e5 mister du fokuset og m\u00e5 gjenta prosessen. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re frustrerende \u00e5 bytte v\u00e5pen i kamp; man bytter v\u00e5pen \u00e5 trykke p\u00e5 en knapp, men trykker du en gang for mye i kampens hete, s\u00e5 m\u00e5 du shuffle deg gjennom alle de \u00f8vrige v\u00e5pnene og utstyret ditt f\u00f8r du finner frem hagla.<\/p>\n
Men slike ting blir for detaljer \u00e5 regne: Playstation 3-utgaven av \u00abBioshock slutter sirkelen av ulike plattformutgivelser for spillet, og PS3-utgaven fremst\u00e5r som et av \u00e5rets mest gjennomf\u00f8rte og engasjerende spill – noe som underst\u00f8ttes av at PC- og Xbox-utgavene av spillet n\u00e5 rangeres som verdens 5. beste spill noensinne p\u00e5 det anerkjente kritikknettstedet Metacritic.com. Likte du \u00abHalf-Life\u00bb eller rollespill som \u00abThe Elder Scrolls IV: Oblivion\u00bb, s\u00e5 vil \u00abBioshock\u00bb fri til alle sansene dine \u2013 og du vil underkaste deg totalt.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
\u00abBioshock\u00bb er et formfullendt mesterverk av et spill og en opplevelse av de helt sjeldne. <\/p>\n","protected":false},"author":196476,"featured_media":9447,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[],"tags":[615,1017,86,5221,5331,7159],"class_list":["post-3219","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","tag-andrew-ryan","tag-bioshock","tag-playstation","tag-ps3","tag-rapture","tag-vann"],"acf":[],"yoast_head":"\n