{"id":3231,"date":"2010-03-07T23:36:04","date_gmt":"2010-03-07T23:36:04","guid":{"rendered":""},"modified":"2010-03-08T17:44:19","modified_gmt":"2010-03-08T17:44:19","slug":"krystallsaga-med-sprekker","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/spill.no\/en\/krystallsaga-med-sprekker\/","title":{"rendered":"Krystallsaga med sprekker"},"content":{"rendered":"
For mange vil Final Fantasy-universet forbindes med fin og stemningsfull musikk, pene omgivelser, sympatiske rollefigurer og historier det er mulig \u00e5 engasjere seg i. I spinoff-tittelen \u00abThe Crystal Bearers\u00bb er det vanskelig \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5 noen av delene.<\/p>\n
Ukarismatisk type med magiske krystallkrefter<\/strong><\/h5>\n
Spillets helt Layle, en leiesoldat med magiske evner som tillater ham \u00e5 flytte gjenstander med tankekraft, skal beskytte et luftskip mot pirater. Plutselig dukker en mengde monstre, samt en mystisk trollkvinne opp, og stjeler den magiske krystallen som driver skipet. Dette resulterer i at skipet havarerer i en storby, og etter at en uheldig demonstrasjon av de telekinetiske kreftene skaper panikk blant borgerne, blir Layle en fredl\u00f8s r\u00f8mling, samtidig som han er bestemt p\u00e5 \u00e5 finne ut hvem den mystiske kvinnen fra skipet er.<\/p>\n
Og dette er bare begynnelsen p\u00e5 en lang historie der det hoppes vilk\u00e5rlig mellom en rekke begivenheter og vendinger, uten at noen r\u00f8d tr\u00e5d er \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5. Det er vanskelig \u00e5 la seg engasjere, og mye grunnen ligger i hovedpersonen. Denne Layle er nemlig en ganske ufordragelig type. Utviklerne hadde nok ambisjoner om \u00e5 lage en barsk og breial kjekkas. En som skyter f\u00f8r han stiller sp\u00f8rsm\u00e5l og lever etter egne regler, litt a la Han Solo i \u00abStar Wars\u00bb. Men der sistnevnte er en klassisk underdog, sprekkfull av sjarm, er krystallb\u00e6reren Layle bare en kjepph\u00f8y og ukarismatisk drittunge.<\/p>\n
Dog skal han ikke ha all \u00e6ren alene. Ogs\u00e5 flere av bifigurene har sin del av ansvaret for at det er blitt en pinlig aff\u00e6re \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 f\u00f8lge plottet. Her havner den kvinnelige hovedfiguren Belle i en s\u00e6rklasse. H\u00f8ylytt og masete, og med en misforst\u00e5tt girl power. Heltens buddy, Keiss, er totalt intetsigende, og antagonisten Amidatelion er en tam utgave av heksa fra \u00abTornerose\u00bb.<\/p>\n
Hvorfor henge seg s\u00e5nn opp i rollefigurene? Fordi utviklerne p\u00e5 d\u00f8d og liv skal dytte inn altfor hyppige og langvarige filmsekvenser spekket med uendelige dialoger, der skuespillet er d\u00e5rlig og manuset er verre. S\u00e6rlig scenene mellom Layle og Belle har en klisj\u00e9fylt \u00abkj\u00e6rlighet begynner med krangel\u00bb-dynamikk, som mer enn noe annet irriterer. Plottet har du sannsynligvis falt ut av innen den tredje filmsekvensen uansett, s\u00e5 nyttig er det ikke.<\/p>\n
<\/p>\n
Stivt og statisk<\/strong><\/h5>\n
Det er ikke m\u00e5te p\u00e5 hva krystallb\u00e6reren kan utrette med de magiske krystallkreftene sine. I filmsekvensene, vel og merke, for idet det er spilleren som styrer ham, blir det ganske begrenset hvor god kontroll en faktisk har. Konseptet om at nesten alt og alle kan l\u00f8ftes, flyttes og kastes ved hjelp hovedpersonens telekinetiske evner, er en kreativ tanke. Ideen om \u00e5 la dette styres av peking og risting med wii-moten, likes\u00e5. Dessverre fungerer det heller d\u00e5rlig i praksis \u2013 mye fordi en vellykket kampsekvens krever ganske stor presisjon i sikte og timing. Dette er ikke alltid like lett n\u00e5r det er mye som skjer p\u00e5 skjermen, og resultatet kan fort bli frustrasjon.<\/p>\n
Skaperne av \u00abThe Crystal Bearers\u00bb har g\u00e5tt for et visuelt uttrykk som langt p\u00e5 vei er realistisk, i alle fall n\u00e5r det gjelder landskapene og de viktigste rollefigurene. Dessverre ser det ikke overvettes imponerende ut. Animasjonene er veldig stive og statiske, figurene likes\u00e5. Dette kunne like gjerne kommet ut for \u00e5tte \u00e5r siden, og ville sannsynligvis ikke vunnet noen skj\u00f8nnhetskonkurranse da heller. N\u00e5r musikken bare unntaksvis greier \u00e5 skape stemning, er det lite igjen av de kvalitetene som vanligvis forbindes med \u00abFinal Fantasy\u00bb-navnet.<\/p>\n
F\u00e5 lyspunkter<\/strong><\/h5>\n
Det er i det hele tatt f\u00e5 lyspunkter \u00e5 finne i \u00abThe Crystal Bearers\u00bb. Det f\u00f8les som \u00e5 se en litt for lang og dialogtung b-film. En selvh\u00f8ytidelig s\u00e5dan, som fors\u00f8ker \u00e5 tvinge deg til \u00e5 ta pjattet den serverer p\u00e5 alvor.<\/p>\n