25. juni f\u00e5r vi i Europa endelig v\u00e5r egen versjon av kultspillet \u00abDemon’s Souls\u00bb. Og det var p\u00e5 hengende h\u00e5ret. Spillet, som ble lansert i Japan i fjor, ble vurdert som et altfor smalt spill \u00e5 gi ut i vesten av Sony. Men Atlus pr\u00f8vde seg med en utgivelse i USA, som solgte langt over forventet. Og n\u00e5 har Namco Bandai p\u00e5tatt seg oppgaven med \u00e5 gi oss i Europa spillet. Heldigvis.<\/p>\n
For \u00abDemon’s Souls\u00bb er virkelig verdt \u00e5 pr\u00f8ve. Etter tre timers spilling f\u00f8ler jeg at jeg bare s\u00e5vidt har skrapet overflaten p\u00e5 et helt unikt spill. \u00abDemon’s Souls\u00bb er rett og slett vanskelig \u00e5 forklare. Vi befinner oss i kongeriket Boletaria, et land erobret av m\u00f8rke krefter. Demoner har invadert, og menneskeheten er p\u00e5 randen av utryddelse. Og midt oppi dette st\u00e5r du, med sverdet i h\u00e5nda.<\/p>\n
Som kriger, tyv eller magiker, eller en kombinasjon av disse, er m\u00e5let mitt \u00e5 overleve. Og det er faktisk umulig. Allerede under oppl\u00e6ringsdelen av spillet blir jeg drept av den f\u00f8rste bossen jeg m\u00f8ter. Nesten f\u00f8r jeg vet hva som skjer.<\/p>\n
Men det spiller ingen rolle. Jeg v\u00e5kner opp p\u00e5 et sted kalt Nexus, der sjeler fra d\u00f8de samler seg. Det viser seg at jeg kan returnere til verdenen og kjempe videre selv om jeg er d\u00f8d, men da med halvparten av livspoengene jeg har hvis jeg er i live. Og skulle jeg klare \u00e5 bekjempe en boss er bel\u00f8nningen at jeg f\u00e5r livet tilbake. Til jeg d\u00f8r neste gang.<\/p>\n
For d\u00f8, det gj\u00f8r jeg. \u00abDemon’s Souls\u00bb kan minne om spill som \u00abOblivion\u00bb p\u00e5 overflaten, men dette er et mye mer avansert og mer actionpreget rollespill. Jeg starter p\u00e5 en bro mot en borg, og rusler opp trappen mot porten. Skjeletter angriper meg, og jeg parerer, sl\u00e5r tilbake, ruller unna. Spillkontrollen sitter som et skudd, og jeg merker at jeg m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 t\u00e5 hev. F\u00e5r fiendene inn et par slag p\u00e5 meg er jeg plutselig d\u00f8den n\u00e6r. Men s\u00e5 lenge jeg konsentrerer meg g\u00e5r det bra. Sl\u00e5ss taktisk. Angriper riktig.<\/p>\n
Jeg kommer opp til porten, og ser at den er l\u00e5st. En vei f\u00f8lger borgmuren mot venstre, og jeg f\u00f8lger denne. Rundt hj\u00f8rnet st\u00e5r to soldater p\u00e5 en avsats og skyter p\u00e5 meg med bue. Jeg ruller unna, l\u00f8per mot dem, opp trappa, og hugger til. Den ene faller til sin d\u00f8d. Jeg unng\u00e5r slaget til den andre, og hugger tilbake, d\u00f8d han ogs\u00e5.<\/p>\n
Det h\u00f8res kanskje ut som et standard actionspill, men greia med \u00abDemon’s Souls\u00bb er at hver eneste kamp s\u00e5 langt har v\u00e6rt um\u00e5telig spennende. Og krevende. Fiendene er farlige, og tar de deg s\u00e5 d\u00f8r du. Og d\u00f8r du s\u00e5 er det tilbake til start.<\/p>\n
Alle sjeler (som fungerer som penger og erfaringspoeng) som jeg har samlet s\u00e5 langt i brettet forsvinner, og den eneste m\u00e5ten \u00e5 f\u00e5 de tilbake p\u00e5 er \u00e5 klare \u00e5 kjempe meg tilbake til der jeg d\u00f8de. Der ligger nemlig liket mitt, med alle sjelene intakt. Men skulle jeg v\u00e6re s\u00e5 uheldig \u00e5 d\u00f8 p\u00e5 vei til liket, mister jeg alle sjelene for godt.<\/p>\n
Selv om dette kan lyde b\u00e5de frustrerende og irriterende ut, s\u00e5 er det faktisk et helt genialt system. Det gj\u00f8r at spillet alltid f\u00f8les farlig. Man m\u00e5 alltid v\u00e6re p\u00e5 vakt. P\u00e5 t\u00e5 hev. Slurv straffes n\u00e5del\u00f8st. Og d\u00f8r man, s\u00e5 er det nesten alltid din egen feil. Hvis en fiende ser stor og farlig ut, s\u00e5 er han som regel stor og farlig.<\/p>\n
Men jeg har, som sagt, s\u00e5vidt skrapet overflaten. Jeg har kjempet meg frem meter for meter i en sv\u00e6r borg. En borg med imponerende arkitektur og niv\u00e5design. Jeg har l\u00e5st opp d\u00f8rer og nye omr\u00e5der i borgen, og til slutt st\u00e5r jeg ovenfor en boss. En gigantisk slimklump dekt av skjold. Og jeg d\u00f8r. Mer enn en gang. Inntil jeg skj\u00f8nner at bossen er svak for flammer. S\u00e5 var det \u00e5 samle litt sjeler, slik at jeg kan kj\u00f8pe flammekrem til sverdet i butikken i Nexus.<\/p>\n
Deretter stiller jeg meg opp utenfor bossen. Nok en gang. Denne gangen forberedt. Med en plan. Jeg l\u00f8per mellom s\u00f8yler, mens bossen sender ut slimete tentakler etter meg. Sm\u00f8r inn sverdet og venter p\u00e5 en \u00e5pning. Stikker sverdet inn i bossen. Igjen og igjen, helt til han segner om. Jeg jubler. Spretter opp av sofaen og hopper av glede, f\u00f8r jeg setter meg ned igjen, helt skjelven p\u00e5 henda.<\/p>\n
Sjelden har jeg f\u00f8lt en slik glede etter en bosskamp. Det f\u00f8les som en en skikkelig prestasjon \u00e5 legge bossen i bakken. En prestasjon der min egen kl\u00f8kt og mine egne ferdigheter leder meg til seier. Og det er ekstremt tilfredsstillende.<\/p>\n
Jeg f\u00e5r livet mitt tilbake, og vender tilbake til Nexus. Plutselig er flere portaler \u00e5pne, som leder til helt nye omr\u00e5der. Med nye fiender, omgivelser og utfordringer. Jeg studerer dem n\u00e6rmere, og bestemmer meg for \u00e5 reise til en gruveby i fjellet. Men jeg n\u00f8ler. Stopper opp ved portalen, og puster dypt. Konsentrerer meg. For jeg vet at bak poralen, bak d\u00f8ra, venter en n\u00e5del\u00f8s verden med flere knallharde utfordringer. Og jeg har f\u00e5tt livet mitt tilbake. Jeg vil ikke bli drept og ende opp i sp\u00f8kelseskroppen med en gang.<\/p>\n
Jeg holder ut i seks minutter f\u00f8r jeg segner om, nok en gang.<\/p>\n
Etter tre timer kan jeg ikke si annet enn at jeg gleder meg stort til \u00e5 fortsette utforskingen av n\u00e5del\u00f8se Boletaria. \u00abDemon’s Souls\u00bb fortjener s\u00e5 langt alt skrytet det har f\u00e5tt av utenlandske nettsider. Det er et helt unikt spill, og selv om det er vanskelig og krevende s\u00e5 f\u00f8les det aldri urettferdig. Dette ligger s\u00e5 langt an til \u00e5 bli et av \u00e5rets beste spill, og anmeldelsen v\u00e5r kan du lese i slutten av juni, n\u00e5r jeg har rukket \u00e5 erobre resten av spillet.<\/p>\n
\u00abDemon’s Souls\u00bb er utviklet av KOEI og utgis av Namco Bandai. Spillet lanseres til Playstation 3 25. juni.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Vi pr\u00f8vespiller \u00e5rets mest utfordrende spill!<\/p>\n","protected":false},"author":196477,"featured_media":9447,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[],"tags":[451,1772,1774,3603,27,6072],"class_list":["post-3409","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","tag-action","tag-demon","tag-demons","tag-koei","tag-rpg","tag-souls"],"acf":[],"yoast_head":"\n