<\/p>\n
Den japanske utvikleren Yuke’s er nok mest kjent for sin evige serie spill basert p\u00e5 det amerikanske fribrytersirkuset WWE (World Wrestling Entertainment). Mer spesifikt \u00abSmackdown vs. Raw\u00bb-serien n\u00e5 nylig. Det var derfor b\u00e5de skepsis og jubel da de annonserte et sammarbeid med MMA-ligaen (Mixed Martial Arts) UFC, ogs\u00e5 kalt \u00abUltimate Fighting Championship\u00bb. For selv om Yuke’s hadde mye erfaring fra spill basert p\u00e5 s\u00e5kalt \u00abunderholdningsbryting\u00bb, siktet \u00abUFC 2009 Undisputed\u00bb<\/a> mer mot realisme, mer likt EA Sports \u00abFight Night\u00bb-serie enn Yuke’s egen \u00abSmackdown vs. Raw\u00bb-serie. \u00abUFC 2009 Undisputed\u00bb<\/a> ble – som navnet tilsier – sluppet omtrent samme tid i fjor, og fikk generelt god kritikk fra spillpressen verden over. Derimot ble spillet ogs\u00e5 kritisert for \u00e5 v\u00e6re ekstremt vanskelig, med en veldig bratt l\u00e6rekurve. Jeg m\u00e5 \u00e6rlig talt si at jeg aldri fikk spilt gjennom fjor\u00e5rets versjon og sitter derfor her med friske \u00f8yne, n\u00e5r jeg n\u00e5 setter meg ned med \u00abUFC Undisputed 2010\u00bb<\/a>.<\/p>\n \u00abUFC Undisputed 2010\u00bb<\/a> har, som de fleste spill basert p\u00e5 en eller annen form for sport, hovedfokus p\u00e5 selve spillbarheten og dynamikken i sporten, fremfor en historie. Det vil ikke derimot si at spillet er helt foruten en handling. Yuke’s har pr\u00f8vd \u00e5 legge ekstra fokus p\u00e5 den s\u00e5kalte karrieremodusen med mellomsekvenser, rivalisering, og strategielementer. Karrieremodusen lar deg skape en egen karakter som m\u00e5 jobbe seg oppover fra amat\u00f8rstatus til mester av UFC, og videre.<\/p>\n \u00a0<\/p>\n Hvis man har pr\u00f8vd seg p\u00e5 karkaterskaperen i noen av Yuke’s tidligere spill, vil man fort f\u00f8le seg hjemme her. Yuke’s er kjent for \u00e5 lage noen skikkelig kraftige og mulighetsrike karakterskapere, og selv om man i \u00abUFC Undisputed 2010\u00bb<\/a> ikke har kostymevalgene man ville funnet i et \u00abSmackdown vs. Raw\u00bb-spill, er det likevel flust av valg her. Med en karakterskaper som til og med lar deg forandre st\u00f8rrelsen p\u00e5 nesebor i hele tre retninger, er det mulighet for \u00e5 virkelig lage en unik karakter her, ihvertfall hvis man har litt t\u00e5lmodighet. Utover dette m\u00e5 man ogs\u00e5 velge karakterens ferdigheter. Her gjelder det \u00e5 holde tunga rett i munnen. Spillet bruker ikke noe s\u00e6rlig tid p\u00e5 \u00e5 forklare de forskjellige ferdighetene og hvilke retninger man kan eller burde ta, s\u00e5 man kan virkelig g\u00e5 i fella her. Det er viktig \u00e5 vite hva slags sl\u00e5sskjempe du vil at din karakter skal v\u00e6re p\u00e5 forh\u00e5nd, og fokuserer p\u00e5 de riktige ferdighetene.<\/p>\n \u00a0<\/p>\n Anmeldelsen fortsetter p\u00e5 neste side.<\/em><\/p>\n <\/p>\n N\u00e5r du er ferdig med \u00e5 skape din egen karakter blir du kastet rett inn i din f\u00f8rste amat\u00f8rkamp. F\u00f8r du gj\u00f8r hoppet til proffkarrieren kan du som amat\u00f8rkjemper utforske de forskjellige mellomkampaktivitetene og vanskelighetsgradene. N\u00e5r du velger \u00e5 starte proffkarrieren vil du bli satt opp til \u00e5 kjempe i WFA (World Fighting Alliance), en s\u00f8ster-promot\u00f8r, f\u00f8r du blir tilbudt en plass i UFC. Gj\u00f8r du det bra vil du raskt f\u00e5 muligheten til \u00e5 kjempe om et tittelbelte og karrieremodusen vil fokusere rundt dette enten man er utfordrer eller forsvarer.<\/p>\n \u00a0<\/p>\n Underveis m\u00e5 man ogs\u00e5 velge ut sponsorer og trene eller sparre for \u00e5 bygge opp b\u00e5de ferdigheter og statistikk. Med et variabelt antall uker mellom hver kamp m\u00e5 man her tenke strategisk for \u00e5 f\u00e5 det meste ut av treningen, samtidig som man m\u00e5 passe p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re i god form f\u00f8r selve kampen. Videre er karrieremodusen ogs\u00e5 fylt med muligheter for promotering i form av intervjuer med valgmuligheter og tv-opptredener. Videre er spillet ogs\u00e5 beriket med en rekke moduser for b\u00e5de lokal og nettbasert spilling.<\/p>\n N\u00e5r det kommer til selve spillbarheten er det ett ord som dukker opp: vanskelig. \u00abUFC Undisputed 2010\u00bb<\/a> er, som forgjengeren, et veldig vanskelig spill og her leies man ikke i h\u00e5nden. Selv om Yuke’s har pr\u00f8vd \u00e5 gj\u00f8re det lettere for spillerne \u00e5 velge vanskelighetsgrad, er det fortsatt mye som mangler i form av forklaring av det kompliserte systemet. Det finnes riktignok et l\u00e6reprogram som introduserer spillerne til de forskjellige kampmulighetene, men det blir aldri helt forklart hvordan man for eksempel skal bruke kontroll-oppsettet til \u00e5 gj\u00f8re spesifikke posisjonskifter under brytegrepene. For mens slag og spark blir utf\u00f8rt ved hjelp av knapper, er det analog-stikkene som styrer bryterkampen. Med spesifikke bevegelser av h\u00f8yre stikke skal man for eksempel kunne forandre sin posisjon fra en d\u00e5rlig til en mer dominant. Derimot gj\u00f8r lite markerte bevegelser kombinert med en kunstig intelligens som stopper deg konstant at man som regel ender opp med \u00e5 spinne stikken som en galning.<\/p>\n \u00a0<\/p>\n Er man av den mer slagkraftige typen har Yuke’s ogs\u00e5 gjort spark og slag til en mer gjennomf\u00f8rbar taktikk denne gangen. Velger man derimot \u00e5 bruke all sin fokus p\u00e5 dette, ender man raskt i problemer hver gang en motstander velger \u00e5 gripe tak i deg. Har man derimot t\u00e5lmodighet og ferdigheter nok til \u00e5 virkelig sette seg inn i systemet, ligger underholdene og utfordrende kamper rundt hj\u00f8rnet.<\/p>\n \u00a0<\/p>\n Alle sl\u00e5sskjempene har ogs\u00e5 en rekke spesialteknikker til r\u00e5dighet og her har Yuke’s virkelig \u00e5pnet systemet for mange muligheter. I kontrast til fjor\u00e5rets seks forskjellige stiler kan man n\u00e5 velge fritt i alle de forskjellige spesialteknikkene. De grunnleggende bevegelsene forblir derimot de samme for alle ut\u00f8verne. Noe som gj\u00f8r at kampene kan f\u00f8les lite varierte til tross for alle byggemulighetene man har.<\/p>\n \u00a0<\/p>\n Anmeldelsen fortsetter p\u00e5 neste side.<\/em><\/p>\n <\/p>\n P\u00e5 den grafiske siden leverer \u00abUFC Undisputed 2010\u00bb<\/a> som forventet. Det er ikke stygt \u00e5 se p\u00e5, og svette- og blodeffekter l\u00f8fter det visuelle enda h\u00f8yere. Den ikke forbl\u00f8ffende grafikken klarer ogs\u00e5 \u00e5 skape et mer str\u00f8mlinjeformet bilde. For med spill av denne typen er det veldig vanlig at kjemperne st\u00e5r veldig ut av omgivelsene og da spesielt publikum. Publikum er riktignok ikke spesielt detaljerte her heller, men de holder nok m\u00e5l til at ut\u00f8verne f\u00f8les som om de h\u00f8rer hjemme i arenaene. Det merkes kanskje enda bedre med dine selvlagde kjempere. For overraskende nok er det liten forskjell p\u00e5 de brukerskapte karakterene og de kjente ut\u00f8verne i spillet.<\/p>\n \u00a0<\/p>\n P\u00e5 den andre siden er lydbildet veldig skiftende. Stemmeskuespill og lydeffekter er ikke spesielt sterke. Lydbildet er derimot ikke helt uten lyspunkter, og de dynamiske kommentatorene er imponerende. Samtidig som de fint klarer \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 all action som skjer under kampen, klarer de ogs\u00e5 \u00e5 snakke om din egen karakters tidligere bragder og nedturer. Jeg vil ogs\u00e5 nevne at applausen i \u00abUFC Undisputed 2010\u00bb<\/a> er en av de bedre jeg har opplevd. Det er kanskje ikke noe man tenker mye p\u00e5 mens man spiller, men jeg fikk ihvertfall f\u00f8lelsen av \u00e5 bli dekket i et regn av applaus og jubel hver gang jeg vant en kamp.<\/p>\nStart en karriere som proffkjemper<\/h5>\n
Hardkj\u00f8pt lykke<\/h5>\n
<\/h5>\n
Susende applaus og troverdige kommentatorer<\/h5>\n