Det er en varm junidag. \u00c5ret er 2005. Noen ivrige brukere p\u00e5 det offisielle Nintendo-forumet har satt i stand et Nintendo-treff p\u00e5 Korsvoll i Oslo. Med min amerikanskimporterte DS i h\u00e5nden, m\u00f8ter jeg selvsagt opp som den lojale fanboyen jeg er. En av deltakerne har med seg et av de japanske lanseringsspillene jeg for tiden sikler over, nemlig rytmespillet \u00abDaigasso! Band Brothers\u00bb. I byggets kjeller sitter vi og benytter oss av muligheten for \u00e5 linke sammen DSene og spille sammen med kun et eksemplar av spillet. N\u00e5r f\u00f8rst en pr\u00f8veversjon er lastet ned p\u00e5 konsollen, forsvinner det ikke ved mindre man sl\u00e5r av, s\u00e5 flere dager i strekk lar jeg v\u00e6re \u00e5 skru av konsollen, for \u00e5 bevare muligheten til \u00e5 spille den samme sangen om og om igjen. N\u00e5r da muligheten byr seg, nesten n\u00f8yaktig fem \u00e5r senere, til \u00e5 sl\u00e5 kloa i oppf\u00f8lgeren som endelig har f\u00e5tt en vestlig lansering, sl\u00e5r en b\u00f8lge av skuffelse over meg, og det gode minnet fra sommerdagen for fem \u00e5r siden forsvinner langsomt fra minnet.<\/p>\n
\u00abJam With the Band\u00bb er et rytmespill, en sjanger som i l\u00f8pet av det siste ti\u00e5ret for alvor har sl\u00e5tt igjennom. Serier som \u00abGuitar Hero\u00bb og \u00abRock Band\u00bb har solgt som varmt hvetebr\u00f8d, og det er en type spill som appellerer til en st\u00f8rre gruppe mennesker enn kun det hardcore spillmarkedet. Visse standarder har blitt satt, og det er standarder \u00abJam With the Band\u00bb ikke klarer \u00e5 leve opp til.<\/p>\n
\u00abJam With the Band\u00bb spiller som de fleste rytmespillene, ved at det kommer en rekke noter som passerer et punkt, og du skal trykke de riktige knappene i det notene passerer. Relativt greit, men i motsetning til for eksempel \u00abGuitar Hero\u00bb er det ti forskjellige knapper \u00e5 trykke p\u00e5, og noen ganger p\u00e5 de vanskeligste vanskelighetsgradene, m\u00e5 man trykke to samtidig. Dette kan ofte resultere i brutale sekvenser, som i hvert fall holder liv i utfordringen i spillet. Vanskelighetsgraden blir likevel un\u00f8dvendig \u00f8kt ved at flere knapper har lik farge, som pil ned og B som begge har en gul farge, og pil opp og Y som begge har en gr\u00f8nn farge. Dette skaper bare forvirring, og blir frustrerende i et spill som allerede er vanskelig nok av seg selv.<\/p>\n
Anmeldelsen fortsetter under bildet.<\/em><\/p>\n Anmeldelsen fortsetter p\u00e5 neste side.<\/em><\/p>\n <\/p>\n Hvis du skulle befinne deg p\u00e5 et sted hvor du ikke er til sjenanse for andre, og du rett og slett ikke skammer deg over sangstemmen din, slik undertegnede gj\u00f8r, finnes det ogs\u00e5 en sangmodus. Denne bruker naturligvis mikrofonen p\u00e5 konsollen, og f\u00e5r deg til \u00e5 gaule av dine lungers fulle kraft til teksten som vises p\u00e5 skjermen i ekte karaokestil. Du f\u00e5r ingen tilbakemelding p\u00e5 hvor godt du gj\u00f8r det underveis, annet enn at du h\u00f8rer hvor grusomt stemmen din lyder fra h\u00f8ytalerne. Publikum jubler p\u00e5 slutten av en sang uansett hvordan du har gjort det, noe som \u00f8ker forh\u00e5pningene i forkant av poengutdelingen, og som gjorde fallh\u00f8yden litt st\u00f8rre da jeg fikk vite at jeg scoret 20 av 100 poeng etterp\u00e5. Om denne modusen faktisk bel\u00f8nner de som er flinke \u00e5 synge vet jeg ikke, men det var ingenting som ga meg mersmak i hvert fall.<\/p>\n \u00abJam With the Band\u00bb har en karrieremodus. Det er ikke noe s\u00e6rlig historie som ligger bak denne, og det er fors\u00e5vidt greit, men man f\u00f8ler likevel at det mangler noe. Du spiller p\u00e5 en ny\u00e5pnet musikklubb, eid av Barbara the Bat, og blir slengt ut p\u00e5 scenen fordi de mangler folk til \u00e5 spille for seg. Du finner ikke spor av noe stemmeskuespill her, og dialogene er tamme og lite varierte. For eksempel vil Barbara si \u00abAre you finished already?\u00bb etter hver sang du spiller. Dette skal naturligvis ikke ha noe \u00e5 si s\u00e5 lenge karrieremodusen er verdt \u00e5 spille, men mangelen p\u00e5 bel\u00f8nning for \u00e5 klare \u00e5 spille sangene bra, i form av oppl\u00e5sbare sanger og andre ting, gj\u00f8r hele modusen til en meningsl\u00f8s aff\u00e6re. Bedre blir det ikke av at du ofte st\u00f8ter p\u00e5 samme sang flere ganger i l\u00f8pet av den samme konserten. Etterhvert som du spiller og gj\u00f8r det bra, vil rangeringen din g\u00e5 opp, og du f\u00e5r spille vanskeligere sanger, og gj\u00f8r du dette nok ganger, g\u00e5r du opp i vanskelighetsgrad ogs\u00e5. Forskjellene i vanskelighetsgradene er ofte ganske brutale i starten, og siden d\u00e5rlig utf\u00f8rte sanger straffer deg ved \u00e5 gi deg d\u00e5rligere rangering, kan det l\u00f8nne seg \u00e5 \u00f8ve p\u00e5 dette i Solo Jam-modusen f\u00f8r du pr\u00f8ver deg i karrieremodusen.<\/p>\n Anmeldelsen fortsetter under bildet.<\/em><\/p>\n En av de ovenfornevnte standardene som har blitt satt, er kvaliteten p\u00e5 musikken i musikkspill. \u00abGuitar Hero\u00bb gikk fra \u00e5 ha coverl\u00e5ter til \u00e5 ha originalinnspillinger, og til og med nyinnspillinger som var laget for spillet. Derfor er det litt begredelig \u00e5 trykke seg igjennom kjipe MIDI-filer. Man kan undre seg over hvorfor de har valgt dette. \u00abGuitar Hero: On Tour\u00bb og dens tilleggspakker klarte \u00e5 stappe spillet fullt av ordentlige sanger, s\u00e5 da burde man ogs\u00e5 klare det i \u00abJam With the Band\u00bb. Men den gang ei.<\/p>\n Anmeldelsen fortsetter p\u00e5 neste side.<\/em><\/p>\n <\/p>\n P\u00e5 grunn av MIDI-filene kan man ha flere stiler p\u00e5 sangene, som for eksempel en tropisk versjon av The Supremes-l\u00e5ten \u00abStop! In the Name of Love\u00bb, men det er egentlig ikke s\u00e5 kult som det h\u00f8res ut som (hvis det i det hele tatt h\u00f8res kult ut). Spesielt en horrorversjon av \u00abEvery Breath You Take\u00bb (av The Police) var f\u00e6l \u00e5 spille igjennom. Sangen h\u00f8res helt feil ut, med helt feil toner og det gj\u00f8r det un\u00f8dvendig vanskelig \u00e5 spille den. Utvalget av sanger er derimot ikke s\u00e5 d\u00e5rlig, med 51 sanger med alt fra \u00abThe Final Countdown\u00bb til kvalitetsslageren til Britney Spears, nemlig \u00abI’m A Slave 4 U\u00bb, er det mye \u00e5 velge mellom. Spesielt Nintendo-medleyene er ganske kule \u00e5 spille. I tillegg til dette er det mulighet for \u00e5 laste ned sanger fra nettet. Man kan kun laste ned 50 sanger, og man har av en eller annen grunn ikke mulighet til \u00e5 slette dem hvis man f\u00f8rst har lastet dem ned, uten \u00e5 slette all data. Dette er litt kjipt, med tanke p\u00e5 at det ligger over 100 sanger tilgjengelig. Jeg fikk imidlertid aldri testet denne tjenesten, for hver gang jeg pr\u00f8vde \u00e5 koble til butikken, fikk jeg en feilmelding.<\/p>\n Anmeldelsen fortsetter under bildet.<\/em><\/p>\n Hvis du er musikkinteressert, vil det kanskje glede deg \u00e5 h\u00f8re at \u00abJam With the Band\u00bb inkluderer et redskap for \u00e5 lage sanger selv. Du har mulighet til \u00e5 bruke mange forskjellige instrumenter i sin fulle MIDI-prakt, og har tre forskjellige muligheter til \u00e5 lage sangene. Du kan bruke knappene, p\u00e5 samme m\u00e5te som de brukes i spillet, og bruke L-knappen til \u00e5 \u00f8ke med en halvnote, eller R-knappen for \u00e5 \u00f8ke med en oktav. Ellers kan du bruke et digitalt keyboard til \u00e5 spille inn musikken selv. Denne metoden byr p\u00e5 noen begrensninger, fordi det er vanskelig \u00e5 skifte mellom oktavene. Den siste metoden er mer avansert, hvor man bruker noter for \u00e5 lage sangen, og krever selvf\u00f8lgelig at man har en viss kjennskap til musikk for \u00e5 utnytte til det fulle. Sangene man lager kan man videre laste opp, men p\u00e5 grunn av denne feilmelding ble heller ikke det testet.<\/p>\n Anmeldelsen fortsetter under bildet.<\/em><\/p>\n Hvis du ikke brenner for musikkspill, kan du glatt og elegant hoppe over dette spillet. Sannsynligvis kan du ogs\u00e5 det selv om du skulle v\u00e6re sv\u00e6rt interessert i sjangeren. Det er ingen bel\u00f8nning for \u00e5 klare noe, sangene har elendig kvalitet og sangmodusen har heller ikke noe s\u00e6rlig for seg. Det er mulig musikkinteresserte vil ha glede av \u00e5 lage sanger, men hvis man f\u00f8rst kan skrive musikk er det vel deiligere \u00e5 spille det p\u00e5 et ekte piano, enn \u00e5 h\u00f8re notene str\u00f8mme ut i pipende MIDI-lyder?<\/p>\n De som vil ha mest glede av \u00abJam With the Band\u00bb er nok de som er p\u00e5 utkikk etter noe mer utfordrende enn \u00abGuitar Hero\u00bb.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Hvordan et musikkspill ikke skal lyde.<\/p>\n","protected":false},"author":196477,"featured_media":9446,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[],"tags":[1168,1979,2904,3194,3257,4399,4765,5552,5635,7462],"class_list":["post-3536","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","tag-britney-spears","tag-ds","tag-guitar-hero","tag-im-a-slave-4-u","tag-instrumenter","tag-musikk","tag-on-tour","tag-rock-band","tag-rytmespill","tag-world-tour"],"acf":[],"yoast_head":"\nPoengl\u00f8s karrieremodus<\/h5>\n
D\u00e5rlig lydkvalitet<\/h5>\n
Byr p\u00e5 utfordring<\/h5>\n