<\/p>\n
I sitt nyeste eventyr slipper Lara den forventningstunge <\/span><\/span>\u00abTomb Raider\u00bb-tittelen, og har s\u00f8kelyset fullstendig p\u00e5 seg <\/span><\/span>selv. <\/span><\/span>Handlingen har da ogs\u00e5 sv\u00e6rt liten innflytelse p\u00e5 Laras liv og virke, og m\u00e5 ses p\u00e5 som en notis i <\/span>\u00abTomb Raider\u00bb-sagaen. Og det passer helt fint til Microsofts arkademarked.<\/span><\/p>\n \u00a0<\/p>\n Lara er p\u00e5 en sedvanlig arkeologisk utflukt da hun blir tatt med buksene nede av en gjeng paramilit\u00e6re brutuser, som ogs\u00e5 vil ha skattene Lara er p\u00e5 utkikk etter. I all sin ukyndighet kommer de i skade for \u00e5 vekke den gamle mayademonen Xolotl, som har en plan om \u00e5 \u00f8delegge og drepe alt han kommer over, men ogs\u00e5 erkefienden Totec. De to har hatt utest\u00e5ende business i over tusen \u00e5r, og Totec er mer enn villig til \u00e5 hjelpe Lara med \u00e5 sende fiende tilbake til steinstatueform. Det er i grunn hele plottet, og er en helt ok unnskylding for \u00e5 utforske grotter, finne r\u00f8de hodeskaller, og lysende objekter som gir poeng. Det beste Xotlotl vet, etter \u00e5 bade verden i blod, er nemlig \u00e5 finne p\u00e5 lumske feller og g\u00e5ter med fatalt liten feilmargin til sm\u00e5, s\u00f8te arkeologer som jakter p\u00e5 ham. <\/span><\/p>\n \u00a0<\/p>\n Det m\u00e5 nevnes at det er en befriende sunn Lara vi m\u00f8ter denne gang, og fra \u00e5 v\u00e6re en karikatur av en mannedr\u00f8m har hun blitt atletisk og velproposjonert fremfor fortung og anorektisk. Diablo-vinkelen gj\u00f8r ogs\u00e5 at man klarer \u00e5 fokusere p\u00e5 spillets mange g\u00e5ter fremfor hovedpersonens veltrente.. ehm.. ryggtavle. <\/span><\/p>\n \u00a0<\/p>\n Det er imidlertid ikke bare Lara som tar seg godt ut, for b\u00e5de milj\u00f8ene og fiendene ser veldig bra ut. Det er lett \u00e5 ta snarveier med en kameravinkel av denne typen, men selv om milj\u00f8et for s\u00e5 vidt er statisk er det massevis av objekter som kan sprenges og ting som kan fikles med. Etter hvert som fiendene blir st\u00f8rre og mer groteske kommer de skarpe teksturene ogs\u00e5 godt til syne, og det er i det hele tatt en vakker verden vi f\u00e5r utforske. Mye av grunnen til det er vel at det p\u00e5 et vis er lite informasjon p\u00e5 skjermen som spiser ytelse, men jeg f\u00e5r heller f\u00f8lelsen av at Square Enix har brukt smarte og kreative l\u00f8sninger for \u00e5 lage et pent spill, enn at de f\u00f8rer oss bak lyset under et teppe av moderne fiksfakserier. Ja, Kane & Lynch, jeg ser p\u00e5 dere. <\/span><\/p>\n \u00a0<\/p>\n Spillet foreg\u00e5r alts\u00e5 blant gamle mayaruiner, noe som danner et godt bakteppe for morderiske og fellebefengte g\u00e5ter. Mellom slagene har Xolotl ogs\u00e5 s\u00f8rget for horder av groteske demoner i alskens former og st\u00f8rrelser, og Lara har et forfriskende arsenal av jernvarer for \u00e5 hanskes med djevlene. Man har alltid de trauste pistolene med uendelig ammunisjon, og i enkeltspillereventyret har man ogs\u00e5 et ut\u00f8mmelig lager av Totecs magiske spyd. <\/span><\/p>\n \u00a0<\/p>\n Som den stuntarkeologen hun er, har Lara ogs\u00e5 en mengde bomber som brukes til b\u00e5de g\u00e5te- og konfliktl\u00f8sning. Disse plasserer man p\u00e5 fargeknappene p\u00e5 kontrolleren, hvor spydet alltid er valgt og resten kan distribueres fritt p\u00e5 hagler, revolvere, Uzi`er, flammekastere og den alltid like g\u00e5tefordummende granatkasteren. I god arkadestil bruker man R-stikken som pekestokk og RT som avtrekker, og prosjektilene snegler seg Metal Slug-aktig over skjermen. <\/span><\/p>\n \u00a0<\/p>\n Bombene befinner seg derimot alltid p\u00e5 Y-knappen, og sammen med spydene og kjettingkrokpistolen som gir akutte Zelda-assosiasjoner, kan de brukes til b\u00e5de \u201dsplash damage\u201d og alternativ probleml\u00f8sning enten ved \u00e5 sprenge trekonstruksjoner eller flytte digre steinballer. Spydene kan p\u00e5 samme m\u00e5te brukes like godt til \u00e5 spidde djevleyngel som til provisoriske trapper. Alt dette henger fint sammen p\u00e5 grunn av at kontrollen sitter strammere enn Laras khakishorts, og et behagelig l\u00e5st kamera som p\u00e5 grunn av fugleperspektivet gir et fint overblikk og aldri kommer i veien. \u00a0<\/p>\n Som alltid i et spill laget av folk som har v\u00e6rt ute en nordpolnatt f\u00f8r, og antakeligvis en stor gjeng brente barn, er utfordringene logisk utformet med en rekke enkle \u201dsikkerhetsnett\u201d slik at man aldri havner i en situasjon hvor verkt\u00f8yene for \u00e5 l\u00f8se g\u00e5ten har rullet bort eller blitt sprengt vekk slik at man m\u00e5 laste inn hele greia p\u00e5 nytt. Misforst\u00e5 meg rett, mange av g\u00e5tene er likevel utfordrende nok, men man slipper \u00e5 st\u00e5 fast p\u00e5 grunn av utviklernes slurv. <\/span><\/p>\n \u00a0<\/p>\n N\u00e5r det er sagt, kan man likevel stusse over at mange av g\u00e5tene er s\u00e5pass enkle, og selv om jeg fant det befriende og adrenalinpumpende \u00e5 spurte bekymringsl\u00f8st gjennom fem forskjellige g\u00e5ter, brenne en horde edderkopper og l\u00f8pe videre til neste barnelek, vil nok atter andre forarge seg over enkelte av banalitetene spillet lemper halvhjertet mot deg. Flere ganger sto jeg faktisk fast fordi jeg trodde g\u00e5ten var en oppvisning i hjernebry, men s\u00e5 skulle man bare sprenge en diger trekloss. <\/span><\/p>\n \u00a0<\/p>\n En annen kilde til skuffelse var det \u00f8yeblikket jeg inns\u00e5 at spillet er ekstremt line\u00e6rt, selv om b\u00e5de kartet og de mange kryptene som ligger langs den opptr\u00e5kkede stien skaper en illusjon av noe annet. Tomb Raider har alltid handlet mye om friheten til \u00e5 utforske spennende omr\u00e5der, og dessverre faller mye av det bort her. I starten somlet jeg mye med disse valgfrie g\u00e5tene, som ofte ogs\u00e5 er mye vanskeligere enn de obligatoriske, fordi jeg trodde det var den riktige veien. Til spillets forsvar ligger det mye gjenspillingsverdi i \u00e5 l\u00f8se disse g\u00e5tene<\/span>. Som i gode gamle dager har man en poengsum som enkelt oppsummerer alt du har foretatt deg i hvert kapittel, og understreker helt utvedydig at <\/span>\u00abLara Croft and the Guardian of Light\u00bb er og vil v\u00e6re et arkadespill. <\/span><\/p>\n \u00a0<\/p>\n Totec kan kontrolleres av en annen spiller, og det gir spillet en god del mer dybde samtidig som det verken er n\u00f8dvendig eller spillets st\u00f8rste styrke. G\u00e5tene f\u00e5r likevel en ekstra snert eksempelvis av at kun Lara kan balansere p\u00e5 spyd, mens Totec kan ta tak i Laras krokpistol for \u00e5 komme seg videre. Samarbeidsdelen er ogs\u00e5 bare lokal, og blir dermed neppe like mye spilt som hvis den hadde v\u00e6rt tilgjengelig over Live. <\/span><\/p>\n \u00a0<\/p>\n Alt i alt er det en trivelig liten godbit vi f\u00e5r servert. Hverken tung, dyp eller omfattende nok til \u00e5 mette sulten etter <\/span>\u00abDiablo 3\u00bb, men som en nostalgifremkallende og sm\u00e5tt hjernetrimmende skytefest fungerer den helt perfekt. Jeg synes hvert fall det er fint n\u00e5r store utviklere velger \u00e5 legge lista kjempelavt, og heller leverer s\u00e5 det holder innenfor de rammene de selv velger og har kontroll p\u00e5. <\/span><\/p>\n Se flere bilder av spillet p\u00e5 neste side!<\/strong><\/p>\n \u00abLara Croft and the Guardian of Light\u00bb et utviklet av Crystal Dynamics og utgis av Square Enix. Spillet er tilgjengelig p\u00e5 Xbox 360 via Xbox Live Arcade.<\/em><\/p>\n <\/p>\n Lara Croft lykkes bra i sitt f\u00f8rste nedlastbare spill.<\/p>\n","protected":false},"author":196477,"featured_media":9449,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[],"tags":[70,2882,3737,6413,326,7496,7509],"class_list":["post-3596","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","tag-dlc","tag-guardian-of-light","tag-lara-croft","tag-summer-of-arcade","tag-tomb-raider","tag-xbla","tag-xbox-live-arcade"],"acf":[],"yoast_head":"\nKranglete demoner<\/h5>\n
Velutstyrt<\/h5>\n
<\/span><\/p>\nRelativt enkelt<\/h5>\n
<\/span><\/p>\n