La oss bli enige f\u00f8rst som sist. \u00abHalo\u00bb er en klassiker i skytespillsjangeren. En milep\u00e6l. Et spill som markerer et skille mellom \u00abf\u00f8r\u00bb og \u00abetter\u00bb.<\/p>\n
Det er mange grunner til at \u00abHalo\u00bb har f\u00e5tt denne statusen. Det skyldes blant annet bruken av kunstig intelligens hos fiendene, som gjorde at de bevegde seg langt mer og brukte taktikker i st\u00f8rre grad enn fiender i tidligere skytespill. \u00abKampsimulator\u00bb var en betegnelse flere brukte om \u00abHalo\u00bb, og det stemmer egentlig p\u00e5 en prikk. Mye av sjarmen i \u00abHalo\u00bb kom av \u00e5 spille de samme kampene p\u00e5 nytt og p\u00e5 nytt, fordi fienden bevegde seg alltid uforutsigbart og gjorde noe nytt, slik at to slag aldri ble like.<\/p>\n
Men det er ikke bare derfor \u00abHalo\u00bb har blitt en milep\u00e6l for skytespillene. At man kun kan b\u00e6re med seg to v\u00e5pen tvang spillerne til \u00e5 tenke taktikk basert p\u00e5 de to v\u00e5pnene man hadde tilgjengelig, og kunne endre dynamikken i kampene dramatisk. Den lekne bruken av fysikk og kj\u00f8ret\u00f8y b\u00f8d p\u00e5 uante og kreative krumspring p\u00e5 kaotiske slagmarker. Regenererbare skjold satte en ny standard for hvordan helse b\u00f8r implementeres i skytespill. Og ikke minst hadde spillet en dramaturgi og presentasjon som har blitt kopiert i utallige actionspill i ettertid. <\/p>\n
Men selv om de p\u00e5f\u00f8lgende spillene i \u00abHalo\u00bb serien er knallgode actionspill, n\u00e5dde de for meg aldri de samme h\u00f8ydene som det f\u00f8rste spillet. \u00abHalo\u00bb st\u00e5r for meg som en ud\u00f8delig klassiker, og selv om Bungie fors\u00f8kte \u00e5 gire opp b\u00e5de handlingen og dramatikken i oppf\u00f8lgerne, mistet de litt av det som gjorde det f\u00f8rste spillet s\u00e5 utrolig lekent og engasjerende underveis. Men med \u00abHalo: Reach\u00bb, som er Bungies farvel til sin egen serie, treffer de spikeren p\u00e5 hodet.<\/p>\n
\u00abHalo: Reach\u00bb foreg\u00e5r f\u00f8r de foreg\u00e5ende \u00abHalo\u00bb-spillene. Menneskene koloniserer verdensrommet i fred og fordragelighet, og vi befinner oss p\u00e5 planeten Reach som ny rekrutt i elitesoldattroppen \u00abNoble Team\u00bb. De seks medlemmene i \u00abNoble Team\u00bb er s\u00e5kalte spartansoldater – en slags supersoldater. Spillmessig er det som \u00e5 styre en litt mindre kraftig Master Chief, og \u00abHalo\u00bb-veteraner vil f\u00f8le seg hjemme i Mjolnir-rustningen med en gang.<\/p>\n
Det er dog en stor forskjell mellom Master Chief og mine nye venner i \u00abNoble Team\u00bb: spartansoldatene sl\u00e5ss som et lag. Master Chief har ogs\u00e5 med seg vanlige menige n\u00e5r han sl\u00e5ss mot Covenant, men disse fungerer for det meste som ren kanonf\u00f8de. Som medlem av \u00abNoble Team\u00bb har jeg nesten alltid med meg en eller flere fra laget mitt p\u00e5 oppdrag, og her snakker jeg ikke om noen nikkedukker som dilter i h\u00e6lene p\u00e5 meg, men fullverdige krigsmaskiner som skyter fiender og forsvarer seg.<\/p>\n
Utover i kampenjen f\u00f8ler jeg meg mer og mer som et medlem av et lag. En brikke i et st\u00f8rre spill. De fem andre medlemmene i \u00abNoble Team\u00bb har alle sin egen personlighet og fremtoning, og jeg rekker til og med \u00e5 bli glad i et par av dem underveis. <\/p>\n
En annen morsom nyhet er at spartansoldatene kan plukke opp oppgraderinger til rustninger. En sprintmodul lar meg l\u00f8pe veldig raskt over korte avstander. En annen kan lage et hologram som l\u00f8per fremover for \u00e5 lure fienden. Den kanskje mest spektakul\u00e6re er jetpakken, som lar meg hoppe titalls meter opp i luften. Disse oppgraderingene som jevnlig dukker opp utover i spillet gir en fin mulighet til \u00e5 variere taktikken min, og i enkelte situasjoner kan det v\u00e6re sv\u00e6rt behjelpelig \u00e5 ha riktig oppgradering installert i rustningen.<\/p>\n
Foruten disse oppgraderingene er v\u00e5penarsenalet mer eller mindre likt med de foreg\u00e5ende spillene. Noen sm\u00e5 variasjoner forekommer, men den samme balansen som har preget de andre spillene er ogs\u00e5 her. Kjente og kj\u00e6re kj\u00f8ret\u00f8y dukker ogs\u00e5 opp, med mer fokus p\u00e5 flyvende kj\u00f8ret\u00f8y enn tidligere. For f\u00f8rste gang f\u00e5r vi fly et romskip selv i \u00abHalo\u00bb-serien.<\/p>\n
Selv om det kanskje h\u00f8res spennende ut p\u00e5 papiret, er det faktisk litt skuffende i praksis. De intense n\u00e6rkampene fra slagmarken er plutselig byttet ut med raketter og maskingev\u00e6r i vakum, og det er rett og slett ikke s\u00e5 spennende og adrenalinfylt og skyte ned fienderomskip som \u00e5 t\u00f8mme et magasin i en elite p\u00e5 bakken. Romskipsekvensene fungerer helt fint i historien, men er defintitvt spillets svakeste actiondel.<\/p>\n
Men der stopper ogs\u00e5 min kritikk av \u00abHalo: Reach\u00bb. Vi snakker om et ekstremt polert spill her. Med god grafikk, bra design og kule niv\u00e5er. Et par ganger underveis opplevde jeg noen sm\u00e5 grafiske glitcher, men ikke nok til at det plagde meg. \u00abHalo: Reach\u00bb er av h\u00f8y teknisk kvalitet fra start til slutt.<\/p>\n
Og det er nettopp idet jeg n\u00e6rmer meg slutten av spillets kampanjedel at jeg plutselig blir fylt av en vemodig f\u00f8lelse. Jeg vil ikke at det skal ta slutt. Flere ganger underveis i kampanjen har jeg tenkt tilbake p\u00e5 det f\u00f8rste \u00abHalo\u00bb-spillet. \u00abHalo: Reach\u00bb har mye av den samme stemningen. Den samme grandiose f\u00f8lelsen. Den samme lekenheten. Og det f\u00f8les trist at det snart skal ta slutt. Ekstra trist, ettersom dette er det siste \u00abHalo\u00bb-spillet fra Bungie. <\/p>\n
En time senere, n\u00e5r rulleteksten ruller over skjermen, sitter jeg med en vemodig men glad f\u00f8lelse i meg. Glad fordi Bungie har lykkes i \u00e5 avslutte spillet – og spillserien sin – p\u00e5 en fantastisk tilfredsstillende m\u00e5te. Dataspill sliter ofte med avslutningen sin, jeg har ikke tall p\u00e5 hvor mange ganger jeg har kommet til slutten av et kult spill bare for \u00e5 bli presentert en kjip cliffhanger og en slags lovnad om en oppf\u00f8lger. \u00abHalo: Reach\u00bb har antagelig den mest tilfredsstillende slutten jeg noensinne har opplevd i et spill. \u00abHalo\u00bb-fans kommer til \u00e5 smile bredt, og kanskje til og med felle en t\u00e5re.<\/p>\n
Dersom kampanjen hadde v\u00e6rt lansert alene hadde den fortjent terningkast seks i min bok, men for mange \u00abHalo\u00bb-fans er kampanjedelen bare innledningen p\u00e5 spillet. Med \u00abHalo 3\u00bb innf\u00f8rte Bungie en rekke nyvinninger som har gjort \u00abHalo\u00bb til et av de mest popul\u00e6re onlinespillene p\u00e5 Xbox Live, og det er ingen tvil om at \u00abHalo: Reach\u00bb kommer til \u00e5 ta over stafettpinnen.<\/p>\n
I tillegg til at man kan spille gjennom kampanjen med tre kompiser i samarbeidsmodus, har spillet ogs\u00e5 med den intense \u00abFirefight\u00bb-modusen som ble innf\u00f8rt i \u00abHalo: ODST\u00bb. I den mer tradisjonelle flerspilleren kan man n\u00e5 velge ulike klasser som bruker de nye rustningsoppgraderingene. Dette byr p\u00e5 flere taktiske muligheter enn f\u00f8r.<\/p>\n
Som vanlig er det ikke s\u00e5 lett \u00e5 f\u00e5 testet onlinedelen s\u00e5 grundig i spill som ikke har blitt lansert enn\u00e5, men det lille jeg har pr\u00f8vd s\u00e5 langt tyder p\u00e5 at Bungie som vanlig er p\u00e5 rett spor. Det er noe friskt og forskjellig med flerspilleren i \u00abHalo\u00bb-spillene dersom man sammenligner med de mer milit\u00e6rbaserte skytespillene \u00abModern Warfare 2\u00bb og \u00abBad Company 2\u00bb, og det kler spillet. <\/p>\n
Det er rart \u00e5 tenke p\u00e5 at det snart er ti \u00e5r siden Bungie lanserte \u00abHalo\u00bb p\u00e5 Xbox. Og \u00abHalo: Reach\u00bb er en verdig svanesang p\u00e5 en spillserie som trygt kan stemples som en klassiker. Dette blir det siste \u00abHalo\u00bb-spillet fra Bungie, og kanskje er det derfor jeg f\u00f8ler at dette spillet har f\u00e5tt litt ekstra kj\u00e6rlighet og omtanke fra utvikleren som l\u00f8fter det et lite ekstra hakk.<\/p>\n
\u00abHalo: Reach\u00bb er en fantastisk avslutning av \u00abHalo\u00bb-serien, og selv om Microsoft har lovet \u00e5 fortsette \u00e5 lage \u00abHalo\u00bb-spill med nye utviklere, er jeg redd for at det skal bli sv\u00e6rt vanskelig for en utvikler \u00e5 klare \u00e5 toppe Bungies svanesang. \u00abHalo: Reach\u00bb er en vakker, vemodig og intelligent avslutning av en fantastisk spillserie. Takk og farvel!<\/p>\n
Se flere bilder av spillet p\u00e5 neste side!<\/strong><\/p>\n \u00abHalo: Reach\u00bb er utviklet av Bungie og utgis av Microsoft. Spillet lanseres eksklusivt p\u00e5 Xbox 360 14. september.<\/em><\/p>\n <\/p><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Bungie gir alt n\u00e5r de avslutter sin egen actionserie.<\/p>\n","protected":false},"author":196477,"featured_media":9449,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[],"tags":[],"class_list":["post-3640","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry"],"acf":[],"yoast_head":"\n