Marvel har bestandig v\u00e6rt glad i \u00e5 surre seg inn i et spindelvev av alternative univers. Der kan manusforfatterne og tegnerne opptre fritt og slippe \u00e5 bekymre seg over det tunge ansvaret de har n\u00e5r de lager kanoniske historier. Som nyfrelst fan da jeg var 11 var dette et forvirrende faktum som jeg helst s\u00e5 bort fra, men i dag ser jeg heller med interesse p\u00e5 dette fenomenet \u2013 s\u00e6rlig n\u00e5r det gir seg utslag i godtitler som dette.<\/p>\n
\u00a0<\/p>\n
Det er en helt vanlig dag p\u00e5 jobben for nabolagets vennlige vevskalle, idet han snubler over Mysterio p\u00e5 arkeologisk museum. Han har funnet en eldgammel steintavle med krefter som p\u00e5 ingen m\u00e5te h\u00f8ver seg i et allment kulturbygg, og i det f\u00f8lgende basketaket klarer Spidey \u00e5 knuse tavlen til sm\u00e5biter. I samme \u00f8yeblikk skjer det en alvorlig kosmisk rift som forstyrrer balansen i fire dimensjoner, og som ansvarlig for r\u00f8ra m\u00e5 Spider Man rydde opp.<\/p>\n
\u00a0<\/p>\n
F\u00f8r han vet ordet av det er han p\u00e5 visitt hos den mystiske sp\u00e5damen Madam Webb, som forklarer at han – og bare han – har muligheten til \u00e5 finne igjen alle bitene. Hun har underrettet de andre Edderkoppmennene i de andre dimensjonene, og alle har f\u00e5tt oppgradert evnene sine til \u00e5 m\u00f8te trusselen som venter. Det er nemlig mange andre som har interesse for tavlebitene.<\/p>\n
Hvert brett foreg\u00e5r i hver sin dimensjon, og man velger selv rekkef\u00f8lgen man gjennomf\u00f8rer dem i. Fortiden er representert ved Noir-universet, hvor fargene er nedtonet og handlingen er satt til 40-tallets New York. Spider Man i dette universet er en akrobatisk detektiv som jakter p\u00e5 kjente superskurker som n\u00e5 har en mafiosorolle i Norman Osborn\/Green Goblins kriminelle organisasjon. Fremtiden er i 2099-dimensjonen, hvor en futuristisk Spider Man kjemper mot et ondt ultrakonsern. \u201dAmazing Spider Man\u201d-dimensjonen, som er den offisielle Spider Man-historien, er den tredje dimensjonen. Det alternative \u201dUltimate\u201d-universet, hvor Spider Man er litt yngre og har den svarte drakten, er den fjerde. <\/p>\n
\u00a0<\/p>\n
Hver av dimensjonene har hver sin spillestil. Noir-delen er snikebasert gangsteraction, Amazing- og Ultimate er mer standard plattformsl\u00e5ssing. I 2099 finner man litt mer ekstreme segmenter som iblant kan minne litt om Bayonettas stormannsgale krumspring.<\/p>\n
\u00a0<\/p>\n
Hvert brett er formet som en eneste lang boss-kamp der vi blir introdusert for den aktuelle superskurken med en gang og m\u00e5 jakte p\u00e5 ham gjennom brettet. Vi f\u00e5r m\u00f8te mange av Spider Mans gamle erkefiender, og en gammel fan blir varm i brystet n\u00e5r man treffer p\u00e5 Kraven, Electro, Vulture, Sandman og mange fler. Stort sett er skurkene i besittelse av en tavlebit som gj\u00f8r dem uendelig mye st\u00f8rre og sterkere, og som gj\u00f8r de allerede forskrudde personlighetene deres enda mer ekstreme. Det medf\u00f8rer en del kreative og spennende bosskamper, hvor Electro og Sandman for eksempel blir store som byer og Mysterios illusjonstriks plutselig blir ekte.<\/p>\n
\u00a0<\/p>\n
Cel-shade-grafikken tillater veldige mye aktivitet p\u00e5 skjermen samtidig, uten slowdowns. Designet p\u00e5 de forskjellige dimensjonene er lekre med unike s\u00e6rpreg, og den tegneserieaktige grafikken passer spillet veldig godt. Spesielt godt liker jeg hvordan mange av gameplayelementene er s\u00e5 stiliserte; spindelvevet etterlater seg en spiral av vev, sl\u00e5ssingen er litt \u201dhakkete\u201d som i Wind Waker med den samme kraftfulle effekten, samt krydret med kul saktefilm (akkompagnert av den Matrix-aktige \u201dslowmotion-lyden\u201d). Den svart-hvite verdenen i Noir ser ogs\u00e5 forbasket lekker ut med Spider Mans hvite \u00f8yne som lyser opp nattem\u00f8rket. Sm\u00e5ting som lyseffekter n\u00e5r man sl\u00e5ss og enkelte spesialtriks er \u00f8yesnadder, og banedesignet er bra om enn noe ensformig.<\/p>\n
Og her er spillets kanskje st\u00f8rste problem, for selv om man hele tiden f\u00e5r variasjon ved \u00e5 hoppe mellom de alternative virkelighetene, er ikke brettene i seg selv s\u00e5 veldig varierte. Det samme m\u00f8nsteret f\u00f8lges hele tiden, og det hele blir et sp\u00f8rsm\u00e5l om man liker den beat-em-up-baserte spillbarheten eller ikke.<\/p>\n
\u00a0<\/p>\n
Heldigvis er det ikke vanskelig \u00e5 trives med eventyret, selv om det blir mye gjentakelser. Kontrollen er veldig sensitiv, men det er en vanesak som kommer seg etter hvert. N\u00e5r alt sitter som det skal f\u00f8les det som en dr\u00f8m \u00e5 suse av g\u00e5rde. Kombinert med et passe dypt kampsystem hvor man dukker unna slag og selv deler ut d\u00f8delige komboer, kan man f\u00e5 til noen skikkelig lekre kampsekvenser. Iblant m\u00e5 man helt opp i fjeset p\u00e5 en superskurk og spillet skifter snasent over til f\u00f8rstepersonvinkel for en rask og artig boksekamp. Faller man ned mot avgrunnen skifter vinkelen igjen, og man f\u00e5r sjansen til \u00e5 redde seg inn. I det hele tatt flyter spillet lekkert av g\u00e5rde etter hvert som man blir god nok, og det f\u00f8les veldig tilfredsstillende.<\/p>\n
\u00a0<\/p>\n
Ikke overraskende er det snikebrettene som fungerer d\u00e5rligst, og det er et s\u00e5rt faktum at de fleste spill som bare har stealth som et sideelement stort sett ikke klarer det veldig bra. I dette tilfellet har fiendene en tendens til \u00e5 oppdage deg altfor lett, og kontrollen er i overkant sensitiv til at presisjonssniking fungerer bra nok. N\u00e5r det er sagt kommer man seg strengt tatt gjennom brettene uten s\u00e6rlig problemer, og de spilltekniske feilene blir veid opp av det gode designet og den spennende fortellerteknikken.<\/p>\n
\u00a0<\/p>\n
Presentasjonen i spillet rett og slett superb, og jeg liker m\u00e5ten brettene er bygget opp som en lang jakt. Musikken er orkestralsk og spenningsbyggende, og stemmeskuespillet er knallbra. Mulig det skyldes min t\u00f8rre sans for humor, men jeg m\u00e5tte faktisk knegge h\u00f8ylytt over en del av de spydige morsomhetene Spider-Man lirer av seg. Selveste pappa Stan Lee bidrar som vanlig med noen pomp\u00f8se linjer for sette oss i stemningen. Noen av lydeffektene, som den meget overdrevne slag-i-trynet-lyden, drar tankene tilbake til det aller f\u00f8rste \u00abSpider-man\u00bb p\u00e5 PS1, og er ellers gode og passende.<\/p>\n
Vevslyngeren har en lang og stort sett god karriere i spillverdenen, og \u00abSpider Man: Shattered Dimensions\u00bb er intet unntak. Jeg storkoste meg hvert fall med spillet, og det er en velprodusert sak uten noe snev av hastverksarbeid eller slurv. Eneste ankepunkt er som sagt tendensen til noe ensformighet, samt at snikingen ikke er i \u00abSplinter Cell\u00bb-klassen. Men det kan vel knapt forventes av et spill som i bunn og grunn er et plattformeventyr med masse action. Da syns jeg egentlig bare det er fint at man har tenkt nytt. Say uncle!<\/p>\n
Se flere bilder fra \u00abSpider Man: Shattered Dimensions\u00bb p\u00e5 neste side!<\/strong><\/p>\n \u00abSpider Man: Shattered Dimensions\u00bb er utviklet av Beenox og utgis av Activision Blizzard. Spillet er lansert p\u00e5 Xbox 360, Playstation 3, PC, Wii og DS.<\/em><\/p>\n <\/p>\n \u00a0<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Vevslyngeren er i storform igjen.<\/p>\n","protected":false},"author":196477,"featured_media":9447,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[78,79],"tags":[451,1477,1668,2222,4051,5221,84,85,7517,7580],"class_list":["post-3663","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-playstation","category-xbox","tag-action","tag-comics","tag-darksiders","tag-eventyr","tag-marvel","tag-ps3","tag-spiderman","tag-superhelt","tag-xbox360","tag-zelda"],"acf":[],"yoast_head":"\n
<\/strong><\/p>\n
<\/em><\/p>\n