Jeg var en av de som likte \u00abDead Rising\u00bb. Jeg falt for fotojournalisten \u00abFrank West\u00bb, og hele settingen. Og jeg fant meg ogs\u00e5 i spillets knallharde vanskelighetsgrad og knotete lagringssystem. Jeg har sikkert spilt gjennom spillets f\u00f8rste time minst 20 ganger, bare for \u00e5 g\u00e5 opp i niv\u00e5er og bli sterkere slik at jeg skal ha en sjanse mot slutten av spillet.<\/p>\n
Men mange hatet forgjengeren nettopp p\u00e5 grunn av det konstante tidspresset, det utilgivelige lagringssystemet, og at spillet n\u00e6rmest krevde at du spilte gjennom de f\u00f8rste timene flere ganger for \u00e5 ha en sjanse til \u00e5 overleve. S\u00e5 man skulle tro Capcom hadde h\u00f8rt p\u00e5 fansen og forandret noe av dette i oppf\u00f8lgeren? Niks.<\/p>\n
\u00abDead Rising 2\u00bb er p\u00e5 mange m\u00e5ter farlig likt forgjengeren. I stedet for Frank West styrer vi denne gangen Chuck Greene. En tidligere motocross-kj\u00f8rer som n\u00e5 livn\u00e6rer seg ved \u00e5 delta i \u00abTerror is Reality\u00bb – et teit gameshow der motorsykler kj\u00f8rer ned zombier. Frank West har ogs\u00e5 en datter som er smittet av zombiesykdommen, og han er helt avhengig av \u00e5 gi henne en medisin kalt zombrex hver 24. time for at hun ikke skal bli til en hjerned\u00f8d zombie.<\/p>\n
Alt dette er vel og bra, men der Frank West var en sm\u00e5teit actionhelt, som i ettertid har f\u00e5tt kultstatus, er Chuck Green et usjarmerende steinansikt. Hans lange surfjes g\u00e5r Harrison Ford en h\u00f8y gang i \u00e5 se furten og bekymret ut, og han har rett og slett null utstr\u00e5ling. Jeg savnet Frank etter noen timer med Chuck. <\/p>\n
Der forgjengeren foregikk i et kj\u00f8pesenter, befinner vi oss n\u00e5 i Fortune City, spillets versjon av glitter- og glambyen Las Vegas. Her kan vi utforske kj\u00f8pesentre, hoteller, kasinoer og gater, men omgivelsene f\u00f8les likevel ikke mer variert enn i forgjengeren.<\/p>\n
Noen nyheter er det i spillet. For det f\u00f8rste har spillets fotomodus forsvunnet, s\u00e5 det er slutt p\u00e5 \u00e5 ta bilder under skj\u00f8rtet til jentene. I stedet er Chuck en krysning mellom A-Team og MacGyver, og kan mekke det aller meste med hjelp av litt gaffateip. Overalt i spillverdenen finner man sm\u00e5 verksted der Chuck kan kombinere de mange gjenstandene han finner rundt omkring. \u00c5 smelle noen spiker inn i en baseballk\u00f8lle gir et betraktelig mer d\u00f8delig v\u00e5pen. En sprayboks sammen med en trafikkjegle gir av en eller annen grunn et lydv\u00e5pen som f\u00e5r hodene til zombier til \u00e5 eksplodere. En avis i en whiskeyflaske gir deg en… vel, du klarer sikkert \u00e5 gjette det.<\/p>\n
V\u00e5pnene man kan finne opp varierer fra n\u00e6rmest ubrukelige til skikkelig nyttige. Felles for alle er at det er morsomt \u00e5 eksperimentere og se p\u00e5 resultatet. Zombiene f\u00e5r lide p\u00e5 utallige m\u00e5ter, og jeg m\u00e5tte le h\u00f8yt av mishandlingen p\u00e5 skjermen til tider.<\/p>\n
Kj\u00f8ret\u00f8y er ogs\u00e5 mer sentralt. Chuck er tidligere motorcross-mester, og f\u00e5r selvsagt anledningen til \u00e5 kj\u00f8re litt i spillet og. Spillets onlinedel er ogs\u00e5 basert p\u00e5 disse. Men fysikken er ikke mye \u00e5 skryte av, dessverre, og zombiene blir lette som isopor n\u00e5r man kommer putrende p\u00e5 sykkelen.<\/p>\n
\u00abDead Rising 2\u00bb er et veldig schizofrent spill. P\u00e5 den ene siden er det kjempeg\u00f8y \u00e5 l\u00f8pe rundt og plukke opp v\u00e5pen fra \u00f8delagte butikker, leke seg med \u00e5 bygge nye, og utsette zombiene for all verdens fandenskap. P\u00e5 den andre siden har spillet stramme tidsfrister, og krever at du spiller effektivt om du vil redde flest mulig mennesker (noe som gir deg erfaringspoeng som f\u00f8rer til at du f\u00e5r mer helse, kan b\u00e6re mer, skader mer, og s\u00e5 videre). Dermed blir det egentlig aldri tid til \u00e5 leke seg, klokka g\u00e5r hele tiden. <\/p>\n
Men slik var det i forgjengeren og, og hvis man spiller strukturert s\u00e5 er det ikke noe problem. Det \u00e5 planlegge at man skal redde de to, m\u00f8te en person der, og s\u00e5 returnere til basen, er faktisk veldig tilfredsstillende. N\u00e5r alt g\u00e5r etter planen. N\u00e5r det ikke gj\u00f8r det er spillet verdens st\u00f8rste m\u00f8kkaspill.<\/p>\n
Jeg hadde en gang med meg to overlevende, og skulle ta en snarvei for \u00e5 plukke opp en tredje p\u00e5 vei hjem til basen, da jeg plutselig, og uten forvarsel, st\u00f8tte p\u00e5 en eller annen boss i en korridor. Han delte ut vanvittig med skade, og etter ti sekunder var b\u00e5de jeg og mine to kompanjonger d\u00f8de.<\/p>\n
Greit nok det, hadde det ikke v\u00e6rt for at det var en time siden jeg hadde v\u00e6rt p\u00e5 do og lagret, og spillet ber meg n\u00e5del\u00f8st om \u00e5 enten laste inn den lagringen eller starte p\u00e5 nytt. En times arbeid i dass, med andre ord.<\/p>\n
Bosskampene fortjenes \u00e5 nevnes, for i motsetning til resten av spillet er de svinaktig vanskelige. Det er nemlig ganske enkelt \u00e5 l\u00f8pe rundt blant zombiene, de er s\u00e5 trege at det er bare \u00e5 springe litt lett slal\u00e5m. Og \u00e5 sl\u00e5ss med de er d\u00f8dsenkelt. Men bossene. De tar plutselig halve livet ditt med ett slag, mens du m\u00e5 slite som en gal for \u00e5 f\u00e5 bort en milimeter fra helsem\u00e5leren deres.<\/p>\n
Dette hadde ogs\u00e5 v\u00e6rt greit nok, dersom spillet hadde noe som lignet p\u00e5 et kampsystem. Jeg kan ikke holde inne en knapp for \u00e5 sikte p\u00e5 bossen, eller blokkere, eller gj\u00f8re andre defensive trekk. Kontrollen blir rett og slett alt for simpel i kamp mot bossene.<\/p>\n
Spillet vil at du skal starte p\u00e5 nytt flere ganger, for du beholder erfaringsniv\u00e5et til Chuck hver gang du begynner p\u00e5 nytt. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan du samle opp nok erfaringspoeng til at du blir sterk nok til \u00e5 bekjempe bossene, men jeg frykter at de f\u00e6rreste kommer til \u00e5 ha t\u00e5lmodighet til dette. <\/p>\n
Det er synd at Capcom har insistert p\u00e5 \u00e5 beholde det samme spilloppsettet som forgjengeren, for tidvis er \u00abDead Rising 2\u00bb vanvittig morsomt. Jeg elsker \u00e5 pr\u00f8ve ut nye v\u00e5pen p\u00e5 zombier, utforske kj\u00f8pesentrene, og selv om Chuck Greene mangler utstr\u00e5ling har historien sjarm nok p\u00e5 sin egen B-film-aktige m\u00e5te. Samarbeidsmodusen er ogs\u00e5 morsom nok, men det finnes bedre samarbeidsspill.<\/p>\n
De som er hardcore nok,og holder ut det kompromissl\u00f8se spillsystemet, vil nok finne mye moro i dette spillet. For alle andre kan jeg anbefale det, med forbehold.<\/p>\n
Se bilder fra \u00abDead Rising 2\u00bb p\u00e5 neste side.<\/p>\n
\u00abDead Rising 2\u00bb er utviklet av Blue Castle og Capcom, og utgis av Capcom. Spillet er i salg n\u00e5 til Xbox 360 og Playstation 3, og kommer 24. september p\u00e5 PC.<\/p>\n
<\/p><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Kreativ zombie-slakt er b\u00e5de moro og frustrerende<\/p>\n","protected":false},"author":196477,"featured_media":9447,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[78,79],"tags":[1124,225,1729,1730],"class_list":["post-3672","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-playstation","category-xbox","tag-borderlands-anmeldelse-av","tag-capcom","tag-dead-rising","tag-dead-rising-2"],"acf":[],"yoast_head":"\n