Tiden g\u00e5r bare fortere og fortere, og nok en m\u00e5ned ligger bak oss. September har v\u00e6rt en rolig spillm\u00e5ned med f\u00e5 store utgivelser, men dette har ikke stoppet dere fra \u00e5 sende inn en hel haug med anmeldelser. F\u00f8rst vil jeg bare si at vi setter utrolig stor pris p\u00e5 alle anmeldelsene dere skriver, og arbeid skal alltid p\u00e5 en eller annen m\u00e5te bel\u00f8nnes. Jeg har boltret meg gjennom skriveriene deres, og h\u00e5ndplukket de som fortjener ekstra mye ros og skryt. Av \u00e5penbare grunner s\u00e5 glemmer vi kaken, og g\u00e5r rett p\u00e5 glasuren!<\/p>\n
En lite engasjerende og kjedelig fortellerstemme fortsetter \u00e5 spy ut sin tale mens kn\u00f8ttsm\u00e5 am\u00f8ber spreller og koser seg i jordens store basseng. Jeg tror vi alle har blitt utsatt for BBCs noe kjedelige programmer, men at dette skulle smitte over p\u00e5 spillverdenen hadde jeg ikke forventet. N\u00e5r det er sagt s\u00e5 hadde jeg heller ikke trodd at RadioSlave<\/a> skulle servere en anmeldelse av nettopp spillet \u00abfl0w\u00bb<\/a>. Det er en tid for alt, og det beviser han med sin debutanmeldelse, som er langt bedre enn hva f\u00f8rsteanmeldelser vanligvis er. RadioSlave beskriver spillet som “en fargerik dykketur\u201d, og det samme kan sies om teksten han har skrevet. Han skriver lettfattelig, og tar flittig i bruk beskrivelser som gj\u00f8r anmeldelsen langt mer underholdende \u00e5 lese. Med sin informative tekst viser han ogs\u00e5 at han behersker spr\u00e5ket veldig godt, noe som er viktig for \u00e5 formidle budskapet. Ettersom spillet er noe sn\u00e5lt passer ogs\u00e5 formen p\u00e5 anmeldelsen godt. Den er kort, presis og layouten er sv\u00e6rt pen \u00e5 se p\u00e5. Mindre kjente spill fortjener ogs\u00e5 litt omtale, det har Radioslave s\u00f8rget for.<\/p>\n <\/p>\n Vi har alle noen spill som vi brenner litt ekstra for. Med sin anmeldelse av \u00abMax Payne: The Fall of Max Payne\u00bb<\/a> beskriver veterananmelderen v\u00e5r, Maskemannen<\/a> hvorfor dette spillet har erobret en spesiell plass i hjertet hans. Det som virkelig gjorde at jeg fikk \u00f8ynene opp for anmeldelsen var hvor personlig den var skrevet. Gjennom teksten han har skrevet kan jeg se at han virkelig brenner for spillet, og at en anmeldelse kan formidle noe slikt er en prestasjon i seg selv. Ellers s\u00e5 skiller han seg allerede ut med sin spesielle begynnelse. Maskemannen begynner nettopp teksten sin med et sluttsitat fra spillet, noe som gir anmeldelsen et helt annet preg, litt som en film som ikke f\u00f8lger det typiske oppsettet. Slike ting som bryter med de normale normene blir lettest lagt merke til, og det var vel kanskje derfor jeg likte den s\u00e5 godt som jeg gjorde. Selv om han triller en sekser for \u00abMax Payne: The Fall of Max Payne\u00bb er han likevel \u00e6rlig og poengterer et f\u00e5tall feil som spillet lider av. Ikke alle klarer \u00e5 innr\u00f8mme feil om sine kj\u00e6re favorittspill, men Maskemannen er som en kritiker, og blander inn en dose objektivitet for \u00e5 levere det en anmelder skal gj\u00f8re.<\/p>\n \u00abRatchet & Clank\u00bb<\/a>-serien har gledet mange spillsjeler med dens unike humor og helspr\u00f8e v\u00e5pengalleri, og veteranbrukeren iRavi<\/a> er en av de mange som har blitt trollbundet av duoen. Livet byr dessverre p\u00e5 skuffelser, og ved iRavis anmeldelse av Ratchet: Gladiator<\/a> beskriver han smaken av denne bitre f\u00f8lelsen. Alltid er det ett spill som ikke blir slik man forventet, og skuffelsen er noen ganger tung \u00e5 b\u00e6re. Utenom noen un\u00f8dvendige formuleringer holder iRavi en god flyt gjennom hele anmeldelsen, og han klarer noe som mange anmeldere sliter med; \u00e5 reflektere sluttkarakteren i hele teksten. Selv om han er en ivrig blod-fan av serien klarer han dog \u00e5 innr\u00f8mme at smykket ikke alltid bare best\u00e5r av perler, og ender opp med \u00e5 gi spillet en middelm\u00e5dig karakter. Med en fascinerende slutt som falt personlig i smak er jeg absolutt sikker p\u00e5 at anmeldelsen hans fortjener mer enn en liten visitt. Check it out!<\/p>\n <\/p>\n Den neste ut i ilden er ingen andre enn Gilliankruger<\/a>. Denne karen har sakte men sikkert opparbeidet seg en anmelderstatus her p\u00e5 Spill.no. Han konkurrerer med toppen, og han kommer gjerne med flere anmeldelser i m\u00e5neden, det st\u00e5r det respekt av! I september m\u00e5ned har han ikke bare bidratt med \u00e9n kjempelang anmeldelse, men han har faktisk levert hele to stykker. Ettersom begge tekstene hans er av h\u00f8y kvalitet, ender jeg med \u00e5 fortelle om hans nyeste tekst, som handler om \u00abDead Rising\u00bb<\/a>-spillet. Om jeg kan l\u00e5ne et sitat fra anmeldelsen hans s\u00e5 beskriver han spillet som \u201den original, men mislykket id\u00e9\u201d. Spillet lider av et elendig kampsystem og en fattig historie. Dette f\u00e5r Gillian formidlet p\u00e5 en mesterlig m\u00e5te \u2013 gjennom et lekent og detaljert spr\u00e5k. Jeg h\u00e5per dere sjekker ut anmeldelsene hans og gir han en god dose konstruktiv kritikk, for denne karen har stort potensial. Sjekk ogs\u00e5 ut den andre anmeldelsen hans av \u00abAssassin\u2019s Creed 2\u00bb her.<\/a><\/p>\n Uansett hvor jeg g\u00e5r f\u00f8ler jeg at jeg f\u00e5r slengt Hannah Montanas \u201dbest of both worlds\u201d-sitat rett i trynet, men aldri f\u00f8r har det gjort s\u00e5 godt. Felgen<\/a> kan for all del fortsette bruken av Disney-klisj\u00e9er, om han fortsetter p\u00e5 dette niv\u00e5et. Felgen har anmeldt spillet \u00abBroken Sword: The Shadow Templars\u00bb<\/a>, et spill som jeg personlig aldri har h\u00f8rt om. Etter hva jeg har forst\u00e5tt s\u00e5 er dette det f\u00f8rste spillet i \u00abBroken Sword\u00bb<\/a>-serien, som har en sentral plass i \u00abpek-og-klikk\u00bb-sjangeren. Personlig har jeg ingen interesse av slike spill, men etter Felgens grundige overtalelse m\u00e5 jeg si at jeg er mer enn mildt interessert. Selv om jeg f\u00f8lte at han kunne laget en mer sammenhengende tekst sl\u00e5r han gjennom med et knakende godt spr\u00e5k. Spr\u00e5ket hans er som en h\u00e5ndfull nonstop (den har du vel ikke h\u00f8rt f\u00f8r), b\u00e5de fargerik og knasende, og ordforr\u00e5det er bredt nok til \u00e5 formidle innholdet p\u00e5 en lettfattig m\u00e5te. \u00abRevolution Software<\/a> kan takke Felgen for ypperlig markedsf\u00f8ring av dette fjorten \u00e5r gamle spillet. Jeg skjemmes av \u00e5 se hvor f\u00e5 kommentarer verket hans har, og jeg tror at en god dose tilbakemeldinger er akkurat hva Felgen trenger.<\/p>\n <\/p>\n Trommene sl\u00e5r, trompetene tuter og tusenvis av ballonger daler ned. Skulle \u00f8nske jeg kunne k\u00e5re en ny anmelderkonge, for \u00e5 f\u00e5 en vri p\u00e5 disse artiklene, men det kan jeg rett og slett ikke gj\u00f8re. Angmar<\/a> er kongen av spillanmeldelser, enten du liker det eller ikke! F\u00f8rst vil jeg bare si at han er en enorm ressurs for Spill.no, og ikke minst for communitiet. Hver m\u00e5ned serverer Angmar flere fleskete anmeldelser som er minst like gode som redaksjonens, og ikke nok med det s\u00e5 bidrar han ogs\u00e5 ofte med kloke og gjennomtenkte kommentarer for \u00e5 hjelpe andre med-anmeldere i n\u00f8d. Denne m\u00e5neden har han delt tre av sine kj\u00e6reste barn med oss, og det var like f\u00f8r han presset ut en fjerde, men jeg hintet til at han m\u00e5 spare p\u00e5 juicen, ettersom det fortsatt er litt tid igjen f\u00f8r 2012. Barna heter; \u00abSuper Metroid\u00bb<\/a>, \u00abPortal\u00bb<\/a> og \u00abFinal Fantasy VII\u00bb<\/a>, og de fortjener alle litt omsorg og kj\u00e6rlighet (med andre ord \u2013 les dem).<\/p>\nEn personlig og \u00e6rlig anmeldelse<\/h5>\n
Skuffet Lombax-elsker<\/h5>\n
Zombie-slakting og italiensk renessanse!<\/h5>\n
\u00abBest of Both Worlds!\u00bb<\/h5>\n
M\u00e5nedens beste<\/h5>\n