Alle gamle, \u00e6rverdige serier trenger fornyelse. Friskt blod, ny giv og s\u00e5 videre. \u00abMedal of Honor\u00bb startet i 1999, og var et av de f\u00f8rste spillene til \u00e5 stjele ideer fra en viss Spielberg-film og putte dem i et spill. Og det varte og det rakk, helt til Infinty Ward sa at nok var nok, og slepte utviklingen med seg over i v\u00e5rt eget \u00e5rhundre.<\/p>\n
Men der de nyeste \u00abMedal of Honor\u00bb spillene bare har turt \u00e5 hinte til hvem turban-eklingene i andre enden av gev\u00e6ret ditt egentlig er, valgte Danger Close sammen med Dice \u00e5 kalle en spade for en spade, og en Talibaner for en Talibaner. Velkommen til Afghanistan, og vit at alt du ser fortsatt skjer mens du spiller.<\/p>\n
Skjermen er m\u00f8rk. Silhuetten av to t\u00e5rn er s\u00e5 vidt skimtbare langt i bakgrunnen, mens teksten \u201d11. September, 2001\u201d st\u00e5r skrevet i Courier new nederst p\u00e5 skjermen. Et hav av bensinflammer velter ut av t\u00e5rnene, og fra de kaotiske kameraene til verdens nyhetsbyr\u00e5er f\u00e5r vi se en grusom tragedie utspille seg. En alvorstynget president med store \u00f8rer erkl\u00e6rer harmdirrende en verdensomspennende krig mot terror, f\u00f8rste stopp Afghanistan. Men f\u00f8r de siste ordene er talt har AFO Wolfpack Tier 1 allerede satt st\u00f8vlene p\u00e5 bakken..<\/p>\n
Slik begynner \u00abMedal of Honor\u00bb absolutt ikke. Verken ordene \u00abseptember\u00bb eller \u00abWorld Trade Center\u00bb nevnes en eneste gang i l\u00f8pet av spillet. Alle fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 sette handlingen i kontekst glimrer med sitt frav\u00e6r, og tilbake sitter ett stykk forvirret og sensasjonssulten anmelder. Men grunnen er naturligvis \u00e5penbar; \u00abMedal of Honor\u00bb har alltid handlet om soldaten, om \u00abbrorskapslenkene smidd i krigens flammer\u00bb, for \u00e5 bruke sjefprodusent Greg Goodrich\u2019 egne ord. Andre vil kanskje kalle det en lettvint l\u00f8sning, eller til og med feigt, men resultatet er uansett langt mindre kontroversielt enn man skulle tro. Medal of Honor skildrer vanlige arbeidskarer p\u00e5 jobb, og det kunne kanskje like gjerne v\u00e6rt et spill om r\u00f8rleggere eller brannmenn? Naturligvis ikke. Jeg pr\u00f8ver bare \u00e5 si dette ikke er et spill om 11. September og krigen mot terror, men om en gjeng soldater som har et oppdrag. Og det f\u00f8les ganske merkelig, konteksten tatt i betraktning.<\/p>\n
At handlingen er lagt til Afghanistan i n\u00e6r fortid er selvf\u00f8lgelig velbegrunnet. Selve plottet, som i seg selv ikke er noen Oscar verdig, h\u00f8ster mange gratis spenningspoeng p\u00e5 at det som skjer i stor grad faktisk har skjedd. Starten p\u00e5 eventyret er ekstra pirrende, siden den foreg\u00e5r rett f\u00f8r USA kom dundrende med den massive h\u00e6ren sin og spionasje fortsatt var hovedoppdraget. Som topphemmelig Tier 1-soldat, med skjegg og det hele, g\u00e5r starten av spillet ut p\u00e5 \u00e5 snike seg inn i Talibans innerste kretser p\u00e5 jakt etter informanter og dyrebar info. Spion-idyllen varer imidlertid ikke lenge, og f\u00f8r man vet ordet av det ligger man i fjellsiden med verdens dr\u00f8yeste kikkert opp\u00e5 en brutal b\u00e6rbar kanon og plukker Taliban som bl\u00e5b\u00e6r. <\/p>\n
I kjent \u00abMedal of Honor\u00bb-stil skifter man hovedpersoner gjennom spillets gang. Her dreier det seg om skarpskytteren Deuce og krigeren Rabbit fra ulike Tier 1-avdelinger, mens de mer omfattende slagscenene foreg\u00e5r p\u00e5 Army Rangeren Dante Adams\u2019 side av slagmarken. Balansegangen mellom ulike oppdragstyper er fin, og man glir s\u00f8ml\u00f8st over i nye m\u00e5ter \u00e5 kveste oppr\u00f8rere p\u00e5. Ett sekund er man i en statisk snipersituasjon, det neste i et kamphelikopter med Linkin Park i \u00f8ret. En av spillets store styrker ligger ikke i selve plottet, som er en ganske velkjent saga om et hemmelig oppdrag som g\u00e5r galt, men m\u00e5ten det er fortalt p\u00e5. Allerede i f\u00f8rste oppdrag er spenningen til \u00e5 ta og f\u00f8le p\u00e5, og stemmeskuespillet er glimrende. Manuset best\u00e5r av side p\u00e5 side med autentisk milit\u00e6rprat, og dybden i sjargongen er p\u00e5fallende. Skillet mellom de proffe Tier 1-karenes analytiske man\u00e9r og de blodt\u00f8rstige harrytassene i den alminnelige h\u00e6ren er ogs\u00e5 stor, men man merker at oppf\u00f8rselen til selv disse gutta er kraftig forbedret fra det vi har sett i f.eks \u00abGeneration Kill\u00bb.<\/p>\n
Brorparten av spilletiden befinner man seg, tross alle krumspringene, p\u00e5 bakken med gev\u00e6ret hevet. Banene er veldig line\u00e6re, og kommer man rett fra eksempelvis Battlefield: Bad Company 2 vil man f\u00f8le seg regelrett fanget. Refleksen som f\u00e5r en erfaren spiller til \u00e5 s\u00f8ke inn i vegetasjon og brinker er til liten nytte, for banene er for grovt laget til at de kan klatres i. Ekstra problematisk blir det n\u00e5r eneste vei er over en stokk eller annet hinder, for det blir en hakkete og ulekker aff\u00e6re nesten hver gang. P\u00e5 samme m\u00e5te jobber spillet mot deg hvis du legger deg ned, og altfor ofte ble jeg liggende og vugge som en annen invalid uten mulighet til \u00e5 bruke v\u00e5penet. Utover dette fungerer likevel skytingen fint nok, selv om jeg etter hvert kjente p\u00e5 kjedsomheten n\u00e5r skytepartiene blir for lange.<\/p>\n
Realisme er et stort fokus i Medal of Honor, av \u00e5penbare grunner. Det er lagt mye arbeid i detaljene; foruten de sedvanlige sjokkeffektene som ringing i \u00f8rene og fyllesyn er det f\u00f8rste gang jeg ser pipene p\u00e5 en minigun faktisk gl\u00f8de r\u00f8dt n\u00e5r de overopphetes. Historiel\u00f8pet i oppdragene er lagt opp troverdig og spennende, og ellers bidrar det gode manuset og den konstante pratingen til et over gjennomsnittlig troverdig produkt. Derfor blir det ogs\u00e5 litt betenkelig at ingenting begrunnes i l\u00f8pet av spillet. Oppdraget blir aldri spesifisert, og det forblir en g\u00e5te om utviklerne regner med at vi kjenner alle detaljene fra f\u00f8r, eller om de gj\u00f8r et poeng ut av at kamphandlingene f\u00f8les meningsl\u00f8se. F\u00f8lelsen jeg sitter igjen med heller mot f\u00f8rstnevnte, siden stridens form\u00e5l alltid er \u00abdrep taliban\u00bb.<\/p>\n
Persongalleriet er forbausende lite til \u00e5 v\u00e6re en av de st\u00f8rre milit\u00e6raksjonene noen sinne; utenom hovedpersonene f\u00e5r vi se dataskjermene til sjefene for operasjonen i et par mellomsekvenser, med et par avbrytelser fra en brysom general som tar tvilsomme avgj\u00f8relser. Det er dog aldri snakk om kritikk av den amerikanske h\u00e6ren, kjeklingen mellom sjefene tjener egentlig bare som spenningsmoment. Igjen blir dette utrolig passive standpunktet litt plagsomt, selv om handlingsforl\u00f8pet er aldri s\u00e5 godt fortalt. <\/p>\n
Grafikken er et komplekst tema i \u00abMedal of Honor\u00bb, for enspillerdelen og onlinedelen er laget med forskjellige grafikkmotorer, henholdsvis en modifisert Unreal-motor og Dice’s egen Frostbite. Det merkes at studioene har anstrengt seg for \u00e5 oppn\u00e5 et felles utseende, men ved n\u00e6rmere inspeksjon skiller de to seg markant fra hverandre og man sitter i realiteten igjen med to forskjellige spill.<\/p>\n
Personlig har jeg lite til overs for Unreal-looken, Selv om mange av de klassiske ulempene med denne teknikken er fikset p\u00e5. Den urtrege teksturoppdateringen er imidlertid p\u00e5 plass, og jeg har allerede nevnt den kl\u00f8nete mappingen som hindrer det minste avvik fra den opptr\u00e5kkede stien. Flerspilleren p\u00e5 sin side er penere ettersom Frostbite er, i mine \u00f8yne, en langt mer vellykket motor, men den ser fortsatt d\u00e5rligere ut enn \u00abBad Company 2\u00bb. En tydelig forskjell p\u00e5 opplevelsene er ogs\u00e5 hvordan v\u00e5pnene oppf\u00f8rer seg, og det \u00e5 treffe fienden er mye mer tilfredsstillende online enn i enspillerdelen. Det kan det v\u00e6re mange grunner til, men mest \u00e5penbar er nok lyden av prosjektil mot turban og det lille krysset som markerer treff, kontra den litt tomme f\u00f8lelsen man f\u00e5r av \u00e5 skyte fiender i historiedelen.<\/p>\n
Lyden er for det meste veldig god, og med et skikkelig anlegg i stua er det p\u00e5 sin plass med b\u00e5de nabovarsel og fjerning av porselen fra hyller f\u00f8r en real spillekveld. Likevel er det sk\u00e5r i gleden, for mange av v\u00e5penlydene f\u00f8les hule og f\u00e5r v\u00e5pnene til \u00e5 virke lette og svake. Musikken er veldig god og stemningsbyggende, og langt over hva man kan forvente, bortsett fra det sm\u00e5tt usmakelige helikopteroppdraget hvor Linkin Park legger et ekstra upassende preg p\u00e5 stemningen.<\/p>\n
Etter hvert som man blir ferdig med oppdragene i enspillerdelen, kan man spille dem p\u00e5 nytt i arkadedrakt, eller \u00abTier 1 Mode\u00bb. Da dreier det seg om \u00e5 komme gjennom banene p\u00e5 kortest mulig tid, uten sjekkpunkter. Bruk av kniven, killstreaks og hodeskudd bremser klokken. Det er utrolig krevende, og er man sugen p\u00e5 en gjev plass p\u00e5 rangstigen f\u00e5r man skvist en god del spilling ut av denne modusen.<\/p>\n
Flerspilleren ligger et sted mellom intensiteten til \u00abModern Warfare 2\u00bb og den hardcore-opplevelsen fra \u00abBad Company\u00bb-spillene. Jeg vil ikke si at den faller mellom to stoler, men fans fra begge leirer vil muligens ende opp med \u00e5 savne noe. Det er litt tidlig \u00e5 klage p\u00e5 ubalanserte v\u00e5pen og laggete servere og slikt, men per i dag er det en del barnesykdommer som herjer. Spilletypene bringer ingenting nytt p\u00e5 banen, og alle f\u00e5r nok dekket behovet sitt enten i vanlig Team Assault eller den geniale Rush-modusen som her heter Combat Mission. Det obligatoriske level-systemet er ikke s\u00e5 bananas som i verken MW2 eller BC2, og resultatet er en opplevelse som f\u00f8les litt mer seri\u00f8s, men med en del kortere levetid. V\u00e5pnene er ganske f\u00e5 og har ikke mange muligheter for oppgradering. P\u00e5 mange m\u00e5ter f\u00f8les dette ryddig og greit, men de mest sultne nettsoldatene vil nok se seg om andre steder n\u00e5r de har makset ut alt som er, noe som g\u00e5r relativt fort sammenlignet med de andre onlinekjempene. Man kan heller ikke g\u00e5 opp i level med hvert enkelt v\u00e5pen som i BC2, og maksimalt niv\u00e5 for hver av de tre soldatklassene er 15. Sk\u00e5nsomt for de som befinner seg i en spillklemme, men ogs\u00e5 en av grunnene til at jeg stiller meg litt tvilende til om \u00abMedal of Honor\u00bb vil dominere p\u00e5 nett.<\/p>\n
Jeg gikk inn i testingen av \u00abMedal of Honor\u00bb med blod p\u00e5 tann etter \u00e5 ha pr\u00f8vespilt de tre mest kontroversielle brettene for noen uker siden. Etter \u00e5 ha spilt resten er det overraskende \u00e5 kunne konstatere den lave sjokkfaktoren spillet faktisk har, og det er befriende lite av b\u00e5de propaganda og annet rusk som pr\u00f8vetestingen ga faresignal om. P\u00e5 den annen side gj\u00f8r det at valget om \u00e5 legge spillet til Afghanistan f\u00f8les litt p\u00e5tatt og un\u00f8dvendig. Oppi alt det kritiske vil jeg likevel understreke at \u00abMedal of Honor\u00bb er et godt gjennomf\u00f8rt spill, med en bunnsolid fortellerteknikk og et plott som holder deg interessert nesten hele veien. Kampanjen er ogs\u00e5 veldig kort, noe jeg egentlig syns var passende, og flerspillerdelen kan absolutt konkurrere med de andre stortitlene. For en stund, i hvert fall.<\/p>\n
Se flere bilder fra spillet p\u00e5 neste side!<\/strong><\/p>\n \u00abMedal of Honor\u00bb er utviklet av Danger Close og Dice og utgis av Electronic Arts. Spillet er lansert til Playstation 3, Xbox 360 og PC.<\/em><\/p>\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" \u00abMedal of Honor\u00bb n\u00e5r ikke helt opp til toppen<\/p>\n","protected":false},"author":196477,"featured_media":9447,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[78,79],"tags":[483,1639,289,4105,4308,6513,6781],"class_list":["post-3722","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-playstation","category-xbox","tag-afghanistan","tag-danger-close","tag-dice","tag-medal-of-honor","tag-moh","tag-taliban","tag-tier-1"],"acf":[],"yoast_head":"\n