Av og til dukker det opp et spill som minner meg om hvorfor jeg begynte \u00e5 spille dataspill i utgangspunktet. \u00abVanquish\u00bb er et slikt spill.<\/p>\n
Da jeg lekte meg p\u00e5 min f\u00f8rste konsoll p\u00e5 slutten av 70-tallet handlet spill om virkelighetsflukt. Om fantasier. Om \u00e5 gjenskape noe som var umulig \u00e5 gj\u00f8re i virkeligheten. Begrenset teknologi gjorde at spillskaperne m\u00e5tte ty til abstraksjoner for \u00e5 gjenskape virkeligheten, ta snarveier og finne opp nye l\u00f8sninger, som igjen f\u00f8rte til at spillene fikk en unik identitet. Selv om mange spill fors\u00f8kte \u00e5 gjenskape virkeligheten ble resultatet en ren abstraksjon. I stedet for \u00e5 bruke all tiden p\u00e5 \u00e5 realistisk animere en soldat man skal styre, m\u00e5tte man bruke all tiden p\u00e5 \u00e5 balansere kontrollen og gameplayet slik at spillet fungerte tilfredsstillende utfra sine egne abstrakte premisser.<\/p>\n
Og det er nettopp denne balansen, denne lekenheten, denne rendyrkete spillbarheten, som \u00abVanquish\u00bb tilf\u00f8rer den etterhvert s\u00e5 forutsigbare sjangeren \u00abtredjepersons skytespill\u00bb. I hovedrollen finner vi Sam Gideon, en stereotypisk japansk spillhelt, ubarbert, kjeder\u00f8ykende og med snerrende stemme. Sam har f\u00e5tt utstyrt en spesiell drakt kalt ARS, som sender Master Chiefs Mjolnir-rustning i skammekroken. ARS-rustningen lar Sam gli lynraskt langs gulvet, og den kan ogs\u00e5 bremse ned tiden slik at Sam enkelt kan unng\u00e5 missiler og kuler mens han skyter p\u00e5 fiender.<\/p>\n
Spillet foreg\u00e5r et godt stykke inn i fremtiden, og en gal mann har tatt makten i Russland, og invadert en gigantisk romstasjon som brukes til \u00e5 utslette amerikanske byer. Sammen med en gigantisk rom-arm\u00e9 slenges du inn i kampens hete for \u00e5 finne en viktig forsker som er et eller annet sted p\u00e5 romstasjonen. Historien er ikke noe \u00e5 skrive hjem om, og dialogen og skuespillet er typisk japansk: overdrevet og litt for dramatisk. Men det kler spillets lynraske og absurde gameplay godt.<\/p>\n
Det er nettopp Sams ARS-rustning som skiller \u00abVanquish\u00bb fra andre tredjepersons skytespill. Der man i \u00abGears of War\u00bb lunter av g\u00e5rde fra dekning til dekning og fyller fiendene med kuler, suser man av g\u00e5rde i \u00abVanquish\u00bb. ARS-rustningen oppfordrer deg til \u00e5 leke, ta sjanser, utfordre dine egne ferdigheter. Joda, man kan sette seg ned i dekning og sikte p\u00e5 fiendene og skyte dem i ro og mak, men hele tiden kl\u00f8r det i fingrene etter \u00e5 suse avg\u00e5rde langs bakken, lande med et spark i trynet p\u00e5 n\u00e6rmeste fienderobot, for s\u00e5 \u00e5 ta en salto mens man i sakte film skyter to til, f\u00f8r man s\u00e5 kaster seg i dekning mens man slenger av g\u00e5rde en granat mot neste fiende.<\/p>\n
Mens spill som \u00abGod of War 3\u00bb lar deg oppleve spillets mest intense deler som forh\u00e5ndslagde filmsekvenser der du bare trykker p\u00e5 en og annen angitt knapp underveis, lager du minnene dine i \u00abVanquish\u00bb selv. Allerede ved f\u00f8rste boss, en gigantisk edderkopplignende robot som etterhvert g\u00e5r p\u00e5 to bein, hadde jeg min f\u00f8rste store opplevelse med spillet. Roboten var nesten tom for helse, men jeg hadde ogs\u00e5 brukt opp all ammunisjonen min, og hadde kun haglgev\u00e6r-kuler igjen. S\u00e5 jeg tok en r\u00e5sjans, forlot dekningen min med kuler susende mot meg, suste langs gulvet i superfart, mellom beina p\u00e5 kjempen, og stoppet med en salto i sakte film, mens jeg siktet hagla mot kjernen hans og fyrte l\u00f8s. Blink! Jeg jublet!<\/p>\n
\u00abVanquish\u00bb har rett og slett en spillmotor som oppfordrer deg til \u00e5 leke og v\u00e6re kreativ, og dermed lager dine egne unike \u00abWUHU!\u00bb-\u00f8yeblikk. Det er lekent, fartsfylt, intenst og sv\u00e6rt tilfredsstillende.<\/p>\n
Den lekne spillbarheten hadde ikke v\u00e6rt mulig uten spillets fantastiske grafikkmotor, som er silkeglatt. Bildeoppdateringen er lynrask, og selv om det foreg\u00e5r hundrevis av ting p\u00e5 skjermen hakker det aldri. Dette gir spillet en helt unik flyt som man sjelden opplever i actionspill n\u00e5 for tiden.<\/p>\n
Det eneste man kan ha \u00e5 utsette p\u00e5 spillet er at det er litt kort. Med litt intens spilling kommer du deg til slutten p\u00e5 en kveld. Til tr\u00f8st er \u00abVanquish\u00bb et spill som faktisk er morsommere \u00e5 spille gjennom andre og tredje gangen. Det er et spill som oppfordrer deg til \u00e5 l\u00e6re deg banene, slik at du mest mulig elegant kan suse mellom fiendene, denge de i bakken, skyte de to p\u00e5 avsatsen, skli avg\u00e5rde langs gulvet mot kanonstillingen, og plante to bein i brystet p\u00e5 han siste soldaten. Med litt erfaring og trening blir \u00abVanquish\u00bb en vakker voldsballett som andre actionspill bare kan dr\u00f8mme om \u00e5 etterligne.<\/p>\n
\u00abVanquish\u00bb er et unikt spill i sin sjanger, et spill som andre actionspill kunne l\u00e6re en ting eller to fra. Et actionspill av den gamle skolen i moderne innpakning, og enav \u00e5rets mest intense og sprudlende actionopplevelser.<\/p>\n
Se flere bilder fra \u00abVanquish\u00bb p\u00e5 neste side!<\/strong><\/p>\n \u00abVanquish\u00bb er utviklet av Platinum Games og utgis av Sega. Spillet er tilgjengelig p\u00e5 Playstation 3 og Xbox 360.<\/em><\/p>\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" \u00abVanquish\u00bb er en leken actionballett<\/p>\n","protected":false},"author":196477,"featured_media":9447,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[78,79],"tags":[5029,238,7160],"class_list":["post-3748","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-playstation","category-xbox","tag-platinum-games","tag-sega","tag-vanquish"],"acf":[],"yoast_head":"\n